onsdag, desember 20, 2006

Travel førjulsuke

Siste uken har vært svært så travel og innholdsrik for oss her på Les Cèdres.

Sist onsdag hadde vi vår første offisielle språktest i fransk. En langvarig, krevende og utfordrende test som skal gi oss svar på hvor vi befinner oss både når det gjelder muntlig og skriftlig forståelse og evne til å uttrykke seg, samt grammatikk. Nå er svarene sendt til de franske utdanningsmyndighetene som står for evalueringen.

På kvelden inviterte vi 7 nordmenn her på bruket til ”fête norvègienne” (ekte norsk julefest), med risgrøt, gløgg, kransekake, norske julesanger og lek. Det ble en suksess.

På fredag var det internasjonal julekonsert i kirken her på skolen, med mange flotte og varierte sanginnslag fra hele verden. En fin opplevelse. Norske julesanger fremførte vi selvsagt også, med Gunhild og Elisabeths framføring av ”O helga natt” som et høydepunkt (for meg i alle fall :-)).

Søndag var det barnejulefest i den lutherske kirken, med julespill framført av søndagsskolebarna. Innholdsmessig forstod vi ikke all verden, men det er jo alltid like artig med barneskuespill. Også her var det selvsagt kor (med Gunhild og Elisabeth som deltakere), men det var vel helst som et ”senior-kor”. Stort sett 60+. 80 år gamle madame Blanche var myndig og engasjert dirigent. Aldri har jeg sett en mer energisk 80-åring. Helt fantastisk.

Tirsdag var det ny test, denne gangen gramatikk-eksamen. I dag skal vi framføre våre julesanger på nok en konsert. Denne gangen for å glede beboerne på ett av Massys gamlehjem. Dette er visstnok en lang tradisjon. Helt sikkert et takknemlig publikum.

Og om to dager er det hjem til Norge!

Jostein




Hver tirsdag samles vi fem i bønnegruppe. Slik det ser ut nå skal vi alle til Mali i løpet av det neste året. I går kveld hadde vi vår siste samling dette året.

mandag, desember 18, 2006

Eksamenslesing og tankeflukt :-)

Eg sit med grammatikkboka og ørten ark foran meg. Det er grammatikk-eksamen i morgon, og eg burde meir enn lese. Alt av grammatikk som eg har lært denne hausten – inkludert ord og uttrykk skal i morgon visast på papir at eg kan. Men inspirasjonen er ikkje heilt på topp, så det får bli nokon ord her i staden…

Det er heilt utrulig at vi no er inne i siste veka av første halvår på Les Cedres. Eit godt halvår på dei fleste måtar. Vi har raskt funne oss til rette her i Massy. Litt lite Paris-utforsking for min del, men eg hadde kanskje litt høge forventningar til akkurat den delen. (Kanskje det heng sammen med at forrige gang eg var her hadde eg fri onsdag og i helgane og var ”fast inventar” i Parisgatene i alle fall ein gong i veka). No sit vi med lekser- og er slitne etter lang skuleveke…

Det er rart med det kor kvardagane raskt kjem over ein når ein flyttar. No har det vorte dagligdags å høyre fransk overalt, handle baguette hos den hyggelege mannen i boulangeriet, ta RER til Paris, gå på butikken og vite kva du faktisk kjøper, gå i kyrkja og seie den samme liturgien kvar søndag, fryde seg over at misjonshuset har møteoverføring og så vidare. Det er godt med det som er dagligdags.

Men så er det slik med meg at eg likar å telle ned til viktige begivenheiter. Eg har dermed talt ned til juleferie no lenge. Eg gleder meg som ein unge til å kome heim i år. 22 desember på ettermiddag set vi oss på flyet til Oslo, og så nattbuss til herlege Sylte og barndomsheimen. Det blir utrulig godt å sjå familie og vener att! Heile familien samla på sylte i jula, og heile andre familien nokre dagar på nyåret…(vi rekker å treffe begge familiane våre + å feire nyttår i Oslo med gode vener!) Og så gleder eg meg til å kunne ligge på en sofa og slappe av, eg gleder meg til store brødskiver med makrell i tomat og anna skikkelig norsk pålegg. Eg gleder meg til dyne og å ikkje fryse om natta. Eg gleder meg til å vere i en heim- og ikkje minst snakke norsk HEILE TIDA!


Elisabeth

torsdag, desember 14, 2006

Førjulsstemning i Paris og Massy

2. søndag i advent. Førjulsstemning i Paris. - Med meir eller mindre glorete julepynt. Nokre smakebitar...

Trykk gjerne på denne linken for å få julemusikk til bildene : "Mini-julekonsert" i St. Eustache-katedralen, Paris

mandag, desember 11, 2006

Mande, malinké og mahou

Det er ikke tilfeldig at det var disse tre folkegruppene vi hadde som alternativer i forrige ukes quiz. De har nemlig en ganske nær relasjon til hverandre. Aller først skal vi bare bekrefte at det er mahou som er det rette svaret på spørsmålet vi stilte. Resulatet kan du se under ”Om ukens spørsmål.”

Mande er det vi kan kalle en ”makro”-folkegruppe i Vest-Afrika, faktisk en av de aller største, på linje med for eksempel fulani-folket. Etter det jeg har funnet ut er det cirka 11 millioner mennesker i Vest-Afrika som kommer inn under mande-gruppen. De bor i de fleste land i regionen, både Senegal, Mali, Elfenbenskysten, Burkina Faso, Gambia, Liberia, Sierra Leone, Ghana og Guinea. Dette folket er ikke nomader, slik som fulaniene er. Som et lite ápropos kan nevnes at hovedpersonen i den kjente filmen ”Amistad” (Sengbe Pieh eller Joseph Cinqué) visstnok skal være mande. Dette er for øvrig en sann slavehistorie, og en film som kan anbefales sterkt.


Malinké-folket er en av mange folkegrupper som tilhører mande-gruppen. Dette folket befinner seg for det aller meste i Mali og Elfenbenskysten. Malinkéene har også en stolt historie, og er blant annet kjent for det store ”Malinké-imperiet”, som bredte seg over store deler av Vest-Afrika fra 1240 til ca. 1500. En av de store krigsheltene var Samori Touré (levde på 1800-tallet), og det var en kar de hvite kolonialistene slet en del med å knekke. Også malinkeene er en sammensatt gruppe, og det finnes for eksempel mange ulike malinké-dialekter. Denne folkegruppen er ny for NLM, og når vi i løpet av vinteren etablerer oss i Sør-Mali (i Naréna) er det en ny malinké-gruppe som får misjonærer i sin midte.

Malinkéenes krigshelt, Samori Touré

Mahou-folket er igjen nært knyttet opp til malinkéene. Etter det jeg har forstått blir de sett på som en undergruppe her igjen. Men mahouene er veldig få (bare ca. 200 000 mennesker) og bor kun i Elfenbenskysten. Dessuten skiller visstnok mahouspråket seg noe mer fra malinké enn andre språk i denne gruppen. Men det skal kunne gå an for en malinké og en mahou å forstå hverandre.

Dette med folkegrupper og språk i Afrika er komplisert, og jeg vet ikke om det vi har skrevet her er udiskutabelt. Men ut fra det jeg har lest meg til (og blitt fortalt) er det noenlunde slik jeg har oppfattet situasjonen.

Hvis noen har korreksjoner eller tillegg å komme med så blir jeg veldig glad. Ellers har jeg et helt liv på å tilegne meg mer kunnskap om akkurat dette :-)

Jostein

fredag, desember 08, 2006

Når vi mister vår historiske forankring

”Det er et paradoks”, sa læreren min Nathalie i dag, ”at vi i et så sekulært land som Frankrike har så mange kristne helligdager.”

I dag er disse dagene mer eller mindre helt uten betydning for franskmenn generelt. Ingen vet lenger hva som er bakgrunnen for feiringen. Nå skal det sies at flere av helligdagene er sær-katolske og betyr like lite for protestantiske franskmenn som for sekulære. F.eks 15. august som er Marias himmelfartsdag, og 1. november som er en minnedag for de katolske helgener.

Men poenget i denne sammenhengen er at situasjonen er slik med alle kristne helligdager her i Frankrike, også de som betyr så mye for oss som evangeliske kristne. Dette landet er i sannhet sekulært…

Det fikk jeg bekreftet også av den lutherske pastoren da jeg intervjuet ham for noen uker siden:

”Julen er en kommersiell høytid, spesielt rettet mot barna. Etter at Coca Cola og Julenissen kom til Frankrike er det disse tingene som blir forbundet med julen. Det er først og fremst en familiehøytid for franskmenn. Også for muslimene i Frankrike er julen en viktig høytid, selvsagt ikke religiøst sett, men familiært,” fortalte han.

(Dette kan kanskje høres ut som Norge, men tro oss: Situasjonen her i landet er langt verre enn i Norge. Kirkene, spesielt de ikke-katolske, oppfattes helst som sekter).


Nå kan vi selvsagt si mye om katolsk historie og tradisjon. Men at kristendommen har en dyp forankring i den franske kultur og historie er lett å merke. Enhver liten landsby vi besøkte i høstferien hadde minst én flott katedral. Og da sammenlikner vi mer med Nidarosdomen enn Domkirken i Kristiansand, for å si det slik. Sistnevnte framstår som svært så ordinær. (Bildet er forøvrig av katedralen i byen Tours).

Nå når julen nærmer seg og vi reflekterer over det store underet at Guds Sønn gjorde menneske av seg, for å vise oss veien tilbake til Gud, da er det trist å observere at det franske folk interesserer seg null og niks for akkurat det. Dette landet har forøvrig kun 2 % protestanter.

I Frankrike er det åpenbart at en har mistet sin historiske forankring på det religiøse planet. Det er også et paradoks for et folk som er så stolt av sin kultur og sin historie.

Jostein

mandag, desember 04, 2006

Julemessetid

Eit av mine gode barndomsminner er julemessa i Syvde. Kvar seinhaust i mange år (pappa: kor mange?) har ein flokk driftige damer stilt opp med ting dei har laga og ordna til gjennom eit langt år. Det er ikkje få gongar eg har sett og høyrt mamma site med eit eller anna handarbeid som er til julemessa.
Også i år vart det satt ny rekord når det gjaldt penger (igjen, pappa, kor mykje?). Eg beundrar stort mamma og resten av gjengen som stiller opp år etter år - og dei er jo med på å gjere det mulig for Jostein og meg å reise til Mali - tusen takk!

Den lutherske kyrkja hadde julemesse på laurdag. Med den gode barndomsfølelsen i magen gikk eg dei ti minutta til kyrkja for å oppleve fransk julemesse. Hm. Ikkje heilt det samme nei. Eit lite rom i kyrkja hadde tre langbord dekka med forskjellige saker. For det meste ting frå Madagaskar, nokre innkjøpte lys og lysestakar, og nokre få handlaga ting. Mademoiselle Braech (ei dame på 86 år) hadde laga ein haug med syltetøy og malt på lokka. Ingen loddsalg eller fellesskap. (ingen folk heller for den saks skuld)

Men igjen, eg berømmer dei som stiller opp og ynskjer å bidra til kyrkja si. Men, det er vel berre å innsjå det at Norsk misjons julemessetradisjon er noko heilt anna enn her.

Eit lite inntrykk av julemessa. Skikkelig dårlig bilete. Men dei fire damene du ser på biletet er ildsjelene bak dei heile og dei skjønnaste damene eg veit om her i Frankike (frå Kamerun, 2xMadagaskar og USA)...


Ps. Eg sit og gumler på Hockey-pulver. Hadde gløymt kor godt det var. Tusen takk til alle som har sendt salt snop. Eg er redda til langt ut i 2007. (meir konkret takk ligg på posten der eg syng ut mi nød....)

torsdag, november 30, 2006

Egoistisk jogging?

Helt siden videregående har jeg med jevne mellomrom prøvd å starte meg en ”joggekarriere” for å holde formen ved like. Når jeg nå har bikket 30 år er det blitt desto viktigere. Stort sett har ”karrierene” hatt kort levetid – dvs noen uker.

Etter høstferien i slutten av oktober har jeg derimot startet min første franske ”joggekarriere”. Hver mandag og torsdag kveld tar jeg turen, sammen med min engelske klassekompis Daniel, til den store parken rett i nærheten her. Vi nøyer oss med en halvtimes tid. Men du verden for en viktig halvtime…

I skrivende stund har jeg nettopp kommet tilbake etter kveldens tur – denne gangen med amerikansk joggeselskap. Men det er en ting som har undret meg litt:

Hver gang jeg har jogget får jeg den gode følelsen av at jeg har gjort noe svært fornuftig. Den samme følelsen en får når en har gjort noe godt og betydningsfullt mot noen. Men en joggetur må jo være noe av det mest egoistiske jeg kan gjøre. Jeg jogger jo helt og holdent for mitt eget ve og vel – ikke for andres.

Hvordan kan en slik ”egoistisk handling” gi en så god følelse?

Jostein

mandag, november 27, 2006

Galeries Lafayette

I helgen ”forvillet” vi oss (ganske så tilfeldig egentlig) inn på et av Paris’ meste kjente kjøpesentre, nemlig Galeries Lafayette. Det ble rett og slett en opplevelse. Men ingen lang tidsfordrivelse for oss.

Et lite glimt av "kjøpesenterkatedralen" Galeries Lafayette


God tid bruker du på Galeries Lafayette dersom du:

  • Elsker å være der alle andre mennesker er på samme tid som deg
  • Elsker å gå i kø
  • Elsker å betale masse penger
  • Elsker juleglitter, juggel, blinkende lys og skikkelig ”jule-kjøpe-gaver-stemning”
  • Elsker masse bråk og stadig reklame over høytaleren
  • Elsker blanding av svettelukt og nydelige parfymelukter på samme tid
  • Elsker å se på all verdens deilig sjokolade og annet spiselig uten å ha råd til å kjøpe
  • Elsker å oppdatere deg på de siste moter fra Paris


  • Veldig kort tid bruker du på Galeries Lafayette dersom du:

  • Trives best i eget selskap
  • Hater kjøpesentre og kjøpelystne mennesker
  • Ikke har lommeboka stinn
  • Ikke har så veldig stor sans for forbrukskultur

  • En halvtime/time bruker du på Galeries Lafayette dersom du:

  • Er der for aller første gang, og lar deg fascinere av det hele
  • Dersom du har trasket i Paris mange timer i forkant og har bein som er relativt klare for en hvil
  • Har med deg en liten jente på 11 måneder og en vogn
  • Ønsker å oppleve noe av det Paris er kjent for
  • Ønsker å oppleve skikkelig folkeliv
  • Egentlig bare har tenkt til å gå ”ganske raskt” gjennom kjøpesenteret

    Vi endte i siste kategori. Neste gang er sannsynligheten ganske så stor for at vi ender kategori nummer 2. Hvis ikke må vi i alle fall finne et annet tidspunkt enn en lørdagskveld…
  • Svar på "Ukens spørsmål" uke 47

    Flertallet har rett på quiz'en denne uken også. Nærmere bestemt 54 prosent.

    Elfenbenskysten har nemlig vært verdens største produsent og eksportør av kakao.

    Etter at krigen brøt ut har situasjonen endret seg noe, og nabolandet Ghana har økt sin eksport på "bekostning" av Elfenbenskysten.

    Nytt "Ukens spørsmål" ligger ute.

    Lykke til!

    PS! Meningsmålingen er laget av en ekstern leverandør, og vi har derfor ikke kontroll over reklamen som ligger på meningsmålingssiden.

    fredag, november 24, 2006

    Gjestebok

    I margen til høyre finner du nå en link som heter ”gjestebok”.

    Vi har laget denne for deg som kan tenke deg å sende oss en liten hilsen i ny og ne, men som ikke ønsker å kommentere bloggpostene spesifikt. I gjesteboken kan du enkelt og greit skrive akkurat det du vil.

    Ellers ser vi nå frem til en koselig helg med nytt norgesbesøk. Denne gangen er det Stine og Tommy med lille Marie (11 mnd) som er her frem til mandag morgen. Jørgen måtte bli hjemme hos besteforeldrene.

    Vi er takknemlige for å ha gode venner, og det gjør godt å ha slike ”helnorske” helger innimellom.

    God helg til deg også!

    E&J

    tirsdag, november 21, 2006

    Det er to ting eg saknar…

    1) Eg saknar å sjå at posthylla vår av og til har eit brev (eller eit lite kort?), og ikkje ”berre” omadresserte rekningar, Utsyn og Revmatikeren.



    2) Eg saknar salt snop. Skikkelig salmiakk-snop. Dundersalt, Salte fisker, Ifa (å, gode gamle Ivar F Arnesen) Djungelvrål, Tyrkisk pepper. At dei ikkje har kome lenger i dette landet! At dei ikkje har forstått at det burde vere ein menneskerett å kunne gå i butikken og kjøpe salt lakris. Men neida. Her er alt søtt, veldig søtt.




    Elisabeth


    PS: For den som vil forbarme seg over en stakkars:


    Elisabeth Sæth
    Les Cedres
    17, voie de Wissous
    91300 Massy
    France.

    mandag, november 20, 2006

    Svar på "Ukens spørsmål" uke 46

    Svaret på spørsmålet i forrige uke var helt riktig alternativ C.
    Elfenbenskystens naboland er altså Liberia, Guinea, Mali, Burkina Faso og Ghana.

    Nytt spørsmål for denne uken ligger i margen til høyre.

    Lykke til!

    PS! Meningsmålingen er laget av en ekstern leverandør, og vi har derfor ikke kontroll over reklamen som ligger på meningsmålingssiden.

    lørdag, november 18, 2006

    Det fins ein kur for alt...



    Eg er sjuk. Neida. Det er ikkje noko alvorleg, berre ei kraftig haustforkjøling. Men nok sjuk til at det har halde meg vekke frå skulen to dagar. Og nok utslåande til at eg i dag sit på rommet og ser gamle program på web-tv i staden for å vere med Jostein og Habostads ut på landet for å besøke søte, gamle frøken Braesh frå kyrkja.

    Kva gjer ein for å bli frisk når ein er typisk haustsjuk? Jo, spør du ein apotekar i Noreg, kjem du sannsynlegvis heim med ein pakke Paraset samt Otrivin. Og du har sikkert fått beskjed om å kvile deg, så går det over av seg sjølv…

    I går tenkte eg at eg måtte få meg noko slikt- Paraset og Otrivin, altså. Apotek finn du på nesten kvart hjørne her i dette landet, berre i ein radius på et par kilometer frå skulen, veit eg om minst seks. Eg gjekk innom eit og spurte om hjelp mot min slitsomme sjukdom.

    Og jada. Apotekarar i Frankrike veit råd. Mannen bak skranken byrjar på jakta etter Den Store Forkjølelseskuren.

    Pakke ein: Ein fem dagers tablettkur som er ei blanding av paraset og eit middel eg ikkje kjenner til iallefall. Men det skal hjelpe på det meste: tett nase, feber og elles dei fleste forkjølelsessymptom.

    Pakke to: Eg er tungpusta. Bronkiane er litt "slitne". Aha. Herr apotek kjem med ein pakke og kallar det ”suppositoire”. Eg må spørre om betydninga. Fransken min er nok ikkje på eit medisinsk nivå enda... Litt beskjemma forklarer herr apotek at ”you put it behind”. Stikkpillar for tung pust? hm. Kvifor ikkje?

    Pakke tre: Halsen er forferdelig vond. Om han har noko mot det? Repsils eller noko? Ein pakke med ein raud munnspraymedisin blir satt på skranken. Skal sprayast inn i halsen fleire gonger for dag. Gjer underverk.

    Og Otrivin? Nei, det får du ikkje uten resept her i dette landet. Der går visst grensa. Det er jo sterke saker...


    Elisabeth

    torsdag, november 16, 2006

    Lange ord

    Det lengste ordet i det franske språket er dette:

    Anticonstitutionnellement (25 bokstaver)

    Sikkert ikke så veldig vanskelig å tenke seg til sånn cirka hva det betyr på norsk. Ordboka oversetter det slik: ”i strid med forfatningen.”

    Slike lange ord er egentlig veldig sjeldne i det franske språket. For dette språket liker nemlig ikke sammensatte ord, og bruker heller haugevis av ord for å forklare en ting som bare har ett ord på norsk eller engelsk.

    Tradisjonelt sett har følgende ord blitt sett på som det lengste i det norske språket:

    Høyesterettsjustitiarius (24 bokstaver)

    På fransk ville en brukt minst 6 ord på dette.

    Men Wikipedia gir oss noen flere norske godbiter:

  • organisasjonsutviklingsprosesser
  • sannsynlighetsmaksimeringsestimator,
  • mesterligakvalifiseringskampene
  • masseødeleggelsesvåpenspesialist

    Men ingenting slår vel dette ordet, som vel og merke må være i bruk i svært så enge kretser:

    Karbondioksidbrannslukningsapparatutsprøytningsdyse-bruksanvisningvedlegginnholdsfortegnelsene
    (92 bokstaver)

    Slå den!


  • mandag, november 13, 2006

    Kjerringa og julekvelden

    Det forplikter å være nordmann i utlandet. Plutselig skal en på en måte representere landet sitt. En skal presentere norsk kultur, historie, mattradisjoner – kort sagt det som er ”typisk norsk.” Og hva er egentlig det da?

    Her en dag bar det alldeles galt av sted for min del.

    I klassen skulle vi gå gjennom typiske franske uttrykk som f.eks: ”Hun er rød som en tomat.” I tillegg skulle vi oversette liknende uttrykk fra våre egne land til fransk.

    Ett av de aktuelle uttrykkene var ”Hun er snill som…” Jeg tenkte så det knaket for å finne et typisk norsk uttrykk for dette. Etter hvert så kom jeg på at det var da noe med julekvelden og kjerringa. ”Yes, jeg har det”, tenkte jeg, og presenterte følgende setning på fransk:

    ”Elle est jolie comme la femme de la veille de Noël" (eller noe i den dur). "Hun er snill som kjerringa på julekvelden."

    Deretter argumenterte jeg overbevisende for at dette uttrykket hadde sin opprinnelse hos den snille og greie norske familiemoren som hver julekveld deler rundhåndet ut med julegaver både til mann og barn.

    ”Interessant”, syntes tydeligvis mine amerikanske og britiske klassekamerater.

    Snakk om feilinformasjon!

    Det skjønte jeg ganske så fort samme dagen. Vel er nok den norske bondekjerringa både snill og grei på julaften, men uttrykket er vel heller ment å brukes når vi overraskes av noe: ”Det kom som julekvelden på kjerringa.”

    Til alle dere ”typisk norske”: Unnskyld! Beklager så mye. Kan dere se i nåde til en stakkars ”norsk ambassadør”?

    Og hvis dere treffer noen amerikanere eller briter som brifer med at de er like snille som ”kjerringa på julekvelden”, så vet dere hvor feilinformasjonen kommer fra.

    Men på den andre siden er det jo et ganske så bra uttrykk også? Kanskje jeg rett og slett skapte noe ”typisk norsk” denne dagen…

    Jostein

    søndag, november 12, 2006

    Svar ”Ukens spørsmål” uke 45

    Det er slett ingen selvfølge at flertallet har rett.

    Men når det gjelder ukens spørsmål i forrige uke, er det et overveldende flertall som har stemt på Félix Houphouët-Boigny. Hele 78 % av 18 stemmer – dvs. 14 stemmer har gått til ham. Og det er selvsagt helt riktig.

    Houphouët-Boigny ble i sin tid kalt for ”Grand Old Man of Africa”, og nøt nok stor respekt både på og utenfor det afrikanske kontinentet. Under hans styre var Elfenbenskysten økonomisk sett en av de aller mest fremgangsrike nasjonene i Afrika, og i Vest-Afrika var landet ”det økonomiske lokomotivet”. Houphouët-Boigny hadde også nære bånd til Vesten, ikke minst Frankrike.

    Men det ivorianske styresettet var ikke veldig demokratisk, og det er mange kritikere av Houphouët-Boignys styre. Ett av hans store prosjekter var å gjøre fødebyen sin Yamoussoukro til landets hovedstad. I tillegg bygget han Afrikas største katedral her, en som er å sammenlikne med Peterskirken i Roma. Dette skal visstnok ha kostet 300 millioner $.

    Etter presidentens død i 1993, ble det relativt fort slutt på den politiske og økonomiske stabiliteten som hadde kjennetegnet Elfenbenskysten. Nå kom motsetninger og misnøye som hadde ligget der til overflaten, og ikke minst ble det også en sterk politiske maktkamp. Dette bakteppet danner på mange vis grunnlaget også for den konflikten landet opplever i dag.

    Nytt spørsmål for uke 46 ligger i margen til høyre. Neste søndag får du svaret.

    Lykke til!

    PS! Meningsmålingen er laget av en ekstern leverandør, og vi har derfor ikke kontroll over reklamen som ligger på meningsmålingssiden.

    fredag, november 10, 2006

    Små barn- store gleder?

    Det er rart hvor små ting blir til store gleder når en er i utlendighet.

    Som når du går på CORA (det store "hypermarkedet" i byen), og plutselig oppdager gamle gode Wasa knekkebrød i hyllene. Det blir fest hver frokost når jeg får spise knekkebrød, og slipper baguetten noen dager.

    Og når jeg, etter to måneders frustrasjon og sinne hver gang jeg skulle vaske gulvet, får en åpenbaring (etter tips fra Gunhild om at det på "deres" toalettgang var en nal som kan brukes til langkost) og kjøper meg en gulvfille. For første gang føler jeg at gulvene er rene, og ikke at skitten bare forflytter seg rundt med (jaja Sofia) den idiotiske innretningen av en mopp de har i dette landet...




    - og for ikke å glemme gleden med å kunne følge med på noe så norskt og bonderomantisk som "jakten på kjærligheten" hver tirsdag på web-tv2...

    Små barn- store gleder?

    E


    onsdag, november 08, 2006

    Bibelfest i Mali

    Nylig ble Det Nye Testamentet ferdig og introdusert på et nytt språk i Mali. Dette medførte stor glede og festivitas. Alle de ”viktige personene” i denne folkegruppen var blant de rundt 1500 som var samlet for å markere begivenheten. Og dette var ikke en begivenhet bare for de kristne. Også muslimske ledere var til stede.

    Det er en stor ting for en folkegruppe å få halve Bibelen oversatt til sitt eget språk. Festen varte visstnok i timesvis, og Wycliffe-lederen som hadde fått fire minutter til å komme med en hilsen, fikk ordet to timer senere enn planlagt. Med andre ord en fest etter typisk afrikansk mønster.

    Vi ble fortalt dette av nederlandske Carin, som studerer sammen med oss her i Massy. Hun skal etter planen arbeide for Wycliffe Bibeloversette i Mali, og hver tirsdag samles vi, Habostads og Carin for å be for hverandre og for arbeidet i Vest-Afrika.

    Når vi vet hvordan Guds Ord kan forandre menneskers hjerter, er det stor grunn til å ha forventninger hver gang en ny folkegruppe får bibeldeler på sitt eget språk. Når også muslimene gleder seg over en slik begivenhet, da bør i alle fall vi gjøre det.

    ”…slik skal mitt ord være, det som går ut av min munn. Det skal ikke vende tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og ha framgang med alt som jeg sender det til.”
    (Jes 55:11)

    mandag, november 06, 2006

    Ukens spørsmål uke 45

    Da har vi lagt ut en ny utfordring på ”Ukens spørsmål”. Denne gangen dreier det seg om Elfenbenskystens store landsfader.

    Du får ta en titt i høyre marg og se om du vet eller om du får en ”magefølelse” for et av navnene du kan stemme på. Svaret kommer vi med om en ukes tid.

    Lykke til!

    PS! Meningsmålingen er laget av en ekstern leverandør, og vi har derfor ikke kontroll over reklamen som ligger på meningsmålingssiden.

    søndag, november 05, 2006

    Svar på ”ukens spørsmål” uke 44

    I åra 1978-82 vart det diskutert oppstart av nytt misjonsfelt i det muslimske Vest-Afrika. NLM si generalforsamling i 1982 bestemte å starte arbeid i Vest-Afrika, og i 1983 reiste nokre utsendingar til Vest-Afrika for å drive research. Vegen enda i Touba fylke i Elfenbeinskysten. Der traff dei misjonærar frå Worldwide Evangelization Crusade (WEC) som hadde arbeidd i området sidan 1960. Dei hadde ikkje lukkast med å nå inn til mahoufolket med evangeliet, berre to mahouar hadde vorte døypte dei første 20 åra av arbeidet deira.

    Grunnen til dette låg i at dei ikkje konsentrerte seg om enkelt-landsbyar. I evangeliseringa brukte misjonærane for ein del handelsspråket diola eller bambara, ikkje mahouspråket. Dei starta også opp med gudsteneste i Touba på fransk, og fekk snart ein kyrkjelyd som i all hovudsak bestod av funksjonærar. (statsansatte som blir plassert rundt omkring i landet av statsledelsen). Misjonærane i WEC hadde bedt om at det måtte komme to familiar som kunne busette seg og arbeide inn mot mahouane. Bønesvaret kom. I 1984 kom familiane Skinlo og Redse til Elfenbeinskysten.

    I dag er det ingen misjonærar att i Touba på grunn av uroligheitene ,men der er to levande mahoukyrkjer. Og så er det vårt håp at vi kanskje kan få busette oss blant mahoufolket, eller at radiobølgene også kan nå opp til Touba.

    Riktig svar på ”ukens spørsmål” var altså 1984, noko som 62% av stemmegjevarane meinte. Takk til 26 stykk som svarte. Nytt vekespørsmål blir lagt ut i morgon (mandag)

    lørdag, november 04, 2006

    Ferieslutt



    Ferien er over. 1300 kilometer er tilbakelagt og det er berre å konstatere: Frankrike er eit flott land!!

    Vi hamna på ei øy utanfor kystbyen La Rochelle. Litt tilfeldig, bortsett frå at Gunhild hadde sett den på Google earth og syntes det såg litt fint ut. Lite visste vi når vi i mørket la oss til å sove i eit hotell rett ved havet at det var eit lite eventyr vi hadde kome til. Nærmare paradis for slitne nordmenn må ein leite lenge etter. Her var sandstrender, tronge smaug i skjønne små landsbyar. Små, kvite dokkehus med grøne skodder. Esler og måker, loppemarked og torgkoner. Fiskebåtar og fyrlykter. Men du kor kaldt. Sola skein, og sett frå bilen kunne det like gjerne ha vore ein varm vårdag som ein novemberkald haustdag. Ein kald, isande vind trengde seg inn gjennom marg og bein, så nye kjøp på denne turen vart fleecejakke til meg og lue til Jostein.



    Når vi torsdag satte kursen dei få kilometerane mot La Rochelle vart i det med ein totimars vandring i byen før vi kalde og forfrosne satte oss i Picassoen og leita etter smale veger nordover.

    Landsby etter landsby køyrde vi igjennom. Små husklynger midt i øydemarka. Små steinhus, eit boulangerie der du kan kjøpe dagens baguette og utveksle siste sladder. Puben der postdama tek seg eit glas før ho fortsetter vandringa. Og katedralen. Ja, katedral. Her var det ikkje snakk om små landsens kyrkjer. Vakre katedralar som var det naturlege midtpunktet i landsbyen. Saman med eit utal digre kors med krusifiks på bar det preg av ein sterk katolsk historie. Men tanken slo meg. Kjenner dei Jesus her? Er Jesus berre den steinfiguren som står oppe ved vegen, eller er det frelsaren, han som gav livet sitt for ”at kvar den som trur ikkje skal gå fortapt men ha evig liv”? (Joh 3.16). Frankrike, det ateistiske landet med den katolske historia, treng menneske som kan vitne om Jesus.

    Elisabeth.




    tirsdag, oktober 31, 2006

    Ferie



    Om ca ein halv time (kl 09.00) setter vi oss i leigd bil sammen med Habostads! Målet er La Rochelle, ein by sørvest i Frankrike. Vi veit ikkje meir enn at det ser fint ut på bileter der, og at der er sjø! - og så er det kanskje litt varmare enn Paris.
    På heimesida til turistkontoret kan du lese om byen viss du vil.

    Turen tek fire og ein halv time på 450 kilometer. I følge "routefinder" Michelin skal vi også innom byen Tours. Der budde eg i ein månad i 2001. Blir kjekt å sjå att, og om eg kjenner meg att i gatene. Men mest av alt gleder eg meg som ein unge til å sjå havet!

    Retur Les Cedres: Fredag kveld.

    Elisabeth.

    mandag, oktober 30, 2006

    Månedens spørsmål

    Hver måned framover vil vi prøve å presentere ”Månedens spørsmål” med tre ulike svaralternativer. Som vår bloggleser har du anledning til å gi din stemme til det alternativet du mener er rett.

    I slutten av månedenvil vi presentere det rette svaret.

    Hvorfor?

    1. Blogg er i utgangspunktet ment å være ”interaktivt”. Det betyr at også du som leser bloggen kan si din mening / ”delta” i det som skjer på bloggen. Det skjer vanligvis ved muligheten til å kommentere de ulike innleggene. Men ved en slik ukentlig ”nettavstemning” skaper vi enda litt mer liv. Stemmegivningen er for øvrig helt anonym.

    2. På denne måten gir vi deg som vår bloggleser enkel tilgang til kunnskap rundt det arbeidet vi skal inn i. Spørsmålene vil nemlig hovedsakelig dreie seg om Vest-Afrika, misjonsarbeidet her og mahoufolket/malinkéfolket.

    Avstemningsboksen finner du øverst i høyre marg.

    Lykke til!

    PS! Meningsmålingen er laget av en ekstern leverandør, og vi har derfor ikke kontroll over reklamen som ligger på meningsmålingssiden.

    Her finner du tidligere quiz'er med svar:
    Uke 44:
    Ukens spørsmål: Når startet Norsk Luthersk Misjonssamband sitt arbeid i Elfenbenskysten?
    1978
    1984
    1990
    Free polls from Pollhost.com

    Svar: 1984

    UKE 45:

    Ukens spørsmål: Hva heter Elfenbenskystens ”landsfader” som styrte landet med hard hånd fra selvstendigheten i 1960 til sin død som 88-åring i 1993?
    Félix Houphouët-Boigny
    Léopold Sédar Senghor
    Gnassingbé Eyadéma
    Free polls from Pollhost.com

    Svar: Félix Houphouët-Boigny

    UKE 46:

    Ukens spørsmål: Fem land grenser til Elfenbenskysten. Hvilke?
    Liberia, Sierra Leone, Mali, Senegal og Burkina Faso
    Guinea, Togo, Mali, Niger og Ghana
    Liberia, Guinea, Mali, Burkina Faso og Ghana
    Free polls from Pollhost.com

    Svar: Liberia, Guinea, Mali, Burkina Faso og Ghana

    UKE 47:

    Ukens spørsmål: Før krigen brøt ut i 2002 var Elfenbenskysten verdens ledende produsent og eksportør av et bestemt produkt. Hvilket var dette?
    Bananer
    Kakao
    Kaffe
    Free polls from Pollhost.com

    Svar: Kakao

    UKE 48:

    Ukens spørsmål: Hva heter landsbyen i det sørlige Mali, hvor NLM i vinter starter arbeid?
    Naréna
    Ouaninou
    Bafoulabé
    Free polls from Pollhost.com

    Svar: Naréna

    UKE 49:

    Ukens spørsmål: Hva heter folkegruppen som NLM og Noreas radioprogrammer i Elfenbenskysten retter seg mot?
    Malinké
    Mande
    Mahou
    Free polls from Pollhost.com

    SVAR: Mahou

    UKE 50:

    Ukens spørsmål: Hva er gjennomsnittlig forventet levealder i Elfenbenskysten?
    48,8 år
    52,8 år
    58,8 år
    Free polls from Pollhost.com

    Svar: 48,8 år

    UKE 51:

    Ukens spørsmål: Hva betyr navnet "Mali"?
    Ørken
    Flodhest
    Brennende sol
    Free polls from Pollhost.com

    Svar: Flodhest

    Månedens spørsmål april: Hvor stor er analfabetismen blant kvinner i Mali?
    64 %
    74%
    84%
    Free polls from Pollhost.com

    Svar: 84%

    lørdag, oktober 28, 2006

    Piknik i Paris

    Mens dere hjemme i Norge nyter (?) den første snøen, glatte veier og kalde morgener, kan vi her i Paris fremdeles promenere gatelangs og nyte grønne trær og ikke minst de mange grønne parkene.

    Sammen med søster Elisabeth og venninne Ruth som besøker oss denne helgen, hadde vi på vår byvandring i går piknik i Tuileries-hagen midt i Paris sentrum. Til tross for en masse mennesker er det alltid en benk ledig, og aldri stress. Her var det bare å dra fram Elisabeths hjemmesnekrede salat.

    Sommerlig piknik i slutten av oktober er enda en av de mange koselige opplevelsene i Paris denne høsten.

    Så får dere bare kose dere en masse med snøen der hjemme :-)

    Her er noen glimt fra turen i går:



    Utsikt fra triumfbuen mot Eiffeltårnet

    Utsikt fra trimfbuen mot Champs Élysses. Tuileries-hagen er helt i enden av denne gaten

    Leger uten grenser

    Har skjønt det slik at for en ukes tid siden satte dere hjemme i Norge innsamlingsrekord for ”Leger uten grenser” under årets TV-aksjon. En flott håndsrekning til en svært viktig organisasjon.

    Det du kanskje ikke visste er at noen av disse pengene også kommer lidende ivorianere til gode. Organisasjonen er nemlig på plass også bak frontlinjene som deler Elfenbenskysten i to.

    Det er i nord folk har hatt det verst de siste årene. Her er det rebellene som har kontrollen. Og det er også her mesteparten av mahou-folket bor.

    Les mer om hva ”Leger uten grenser” gjør i Elfenbenskysten.

    tirsdag, oktober 24, 2006

    Rugby


    Hva finner man på en regnfull lørdagskveld her i Massy?

    Jo, sist lørdag ble jeg invitert med på mitt livs første rugbykamp. Sammen med to amerikanere, to briter og en australier tok jeg den korte turen til Stade Jules Ladoumégue her i Massy. Der skulle de stolte gutter her fra byen møte et annet Paris-lag, nemlig Gennevillier.

    Etter det jeg ble fortalt var dette den nestøverste ligaen her i landet. Og rugby er overraskende nok (for meg i alle fall) ganske stort her i Frankrike. Og i Massy er det større interesse rundt rugby-laget enn fotballaget, som nok befinner seg lenger nede i seriesystemet.

    Vi begynte optimistisk med en 5 €-plass under åpen tribune. Men da regnet pøste ned hadde vi ingen valg. Det ble 5 nye € (euro) og dermed en god og varm plass under tak. Og etter hvert ble vi varme både på sjokolade-drikk og te, som amerikanske Rod hadde tatt med seg.

    Kampen? Den varmet ikke akkurat. I alle fall ikke for en som knapt forstår noe som helst av reglene i dette spillet. En gentlemans-sport, mente australieren og sammenliknet med amerikanernes enda røffere form for fotball.

    Men for all del. Det var da en fascinerende opplevelse og absolutt action å spore utpå gressmatta der. Blir nok like fullt ikke aktuelt å støtte opp med 10 € hver uke framover. Da betaler jeg heller 50 norske lapper for å se Start spille kamp på web-TV.

    ”Le foot” (= real football) er og blir det beste!

    Resultatet? Massy knuste Gennevillier 32-13!!!!

    Jostein

    lørdag, oktober 21, 2006

    Faresignal

    Er jeg i ferd med å miste meg selv?

    I alle fall så skjedde det noe svært så urovekkende her om dagen.

    Jeg hadde satt på en norsk webradio fordi jeg hadde fått litt overdose fransk. Så gikk jeg ut av rommet en tur. Da jeg kom tilbake hørte jeg det jeg oppfattet som noen ukjente og ”avanserte” lyder fra radioen. Litt småirritert lurte jeg på hvorfor Elisabeth hadde skiftet over til en fransk radiokanal – jeg hadde altså fått litt nok av det språket.

    Overbærende smiler hun til meg før hun bryter ut i latter: ”Fransk radio?”

    Jeg måtte høre litt bedre etter, og det viste seg raskt at de uønskede franske lydene jeg hadde hørt rett og slett var en helnorsk reklamesnutt på Gimlekollen Radio.

    Skrekk og gru. Hvor skal dette ende?

    Jostein

    torsdag, oktober 19, 2006

    Framtidsrettet 50-åring


    En av våre to arbeidsgivere har stort jubileum denne helgen. Og allerede i kveld starter markeringen med en innholdsrik misjonskonferanse på Fjellhaug i Oslo.

    Norea Mediemisjon har altså lagt bak seg sine første 50 år. Organisasjonen kan se tilbake på en innholdsrik og spennende historie. Mange har bidratt til at mennesker skal få høre om Jesus via radioen, både hjemme i Norge og ikke minst ute blant de unådde folkeslag. Det finnes mange levende bevis på at Gud virkelig har brukt Norea gjennom disse årene.

    Tenk så visjonære og framtidsrettede grunderne var den gangen i 1956! Sentrale folk i NLM så de store mulighetene gjennom radiomisjon og lot de ikke gå fra seg. Dette skjedde bare to år etter at verdens største radiomisjonsorganisasjon Trans World Radio ble startet. Norea var med andre ord veldig tidlig ute.

    Vi for vår del synes det er stort at også vi både gjennom vårt tidligere og kommende arbeid får være en del av denne mediemisjonshistorien. Det er en ære og et privilegium.

    Dessverre har vi naturlig nok ikke muligheten til å delta på festivitasen i Oslo denne helgen. Men vi følger med som best vi kan her fra Paris.

    Til alle med hjerte for Norea og mediemisjonsarbeid: Gratulerer med dagen!!



    Du kan lese mer om jubileet ved å klikke på Norea Mediemisjon i margen til høyre

    søndag, oktober 15, 2006

    Turhelg

    Denne helga har vore ikkje-gjere-lekser-helga. Det kjennes godt. Men det har nok også vore den helga med desidert mest fransksnakking for min del.

    Fredag kveld var eg på bønnemøte i kyrkja. Der bad eg til og med høgt på fransk – det vart mykje stotring og stavring, men det er ein seier kvar gong. Heldigvis kan Jesus lese tankane mine og, så om orda ikkje er heilt 100% rett satt saman, så forstår han kva eg meiner. :-)

    Laurdag var det utflukt med kyrkja til Provins, ein liten by ein dryg times køyring austover frå Massy. Ein skikkelig malerisk ”middelalderby” med søte murhus, smale gater, og mykje historie. Vi åt ekte fransk lunsj , og hadde eigen guide som viste oss rundt – og fortalte alt som var verdt å vite og vel så det om byen. For nordmenn som er vande til trehus og enkle kår, var det fantastisk å sjå alle desse spora frå storheitstida på 1200- og 1300-talet, tårna, kyrkja, marknadsplassane osv.



    Og folka, for det meste eldre folk, er så hyggelege og imøtekommande. Vi fikk prate mykje fransk, har mange middags-/aperitiff-/lunsj-invitasjonar ståande etter denne dagen.



    I dag sov vi lenge, utmatta etter all fransken i går. Så gjekk tur i tre timar. Frå Massy går det ein såkalla grøn sti. Dette er ei oppmerka rute med gang og sykkelsti gjennom grøne lunger heilt fram til Paris (heilt dit får vi nok gå ein annan gong). Fantastisk å gå mellom haustfarga tre og ende opp i den majestetiske parken Parc de Sceaux etter ca ein times vandring.




    Toppen av kos: ei bunke med gamle Vårt Land venta utanfor døra når vi kom heim.

    Batteries charged.

    Elisabeth

    torsdag, oktober 12, 2006

    Søpla seiler videre


    Har tidligere skrevet dette og dette innlegget om giftskandalen som har skapt politisk krise i Elfenbenskysten.

    I dag fikk jeg en link tilsendt fra en god kamerat. Den viser til en svært interessant artikkel fra Dagbladets ”Magasinet” om nettopp dette Trafiguera-skipet som visstnok heter Probo Koala.

    For deg som vil bli litt klokere på dette, anbefaler jeg å ta en titt.

    Godt å se at også noen norske medier begynner å interessere seg litt. Mon tro om dette til slutt får noen konsekvenser for en eller annen ansvarlig.

    Jostein

    mandag, oktober 09, 2006

    Adjektivforvirring

    Vi held på å lære bruk av adjektiv denne veka.

    På norsk er det ganske enkelt: (arrester meg dersom eg tar feil - eg er ganske så språkforvirra for tida) Eit adjektiv set ein foran eit ord for å beskrive det, og så betyr det det det (ops mange det) betyr.

    På fransk skal vanligvis adjektiva stå bak, bortsett frå nokre små, korte som alltid skal vere foran. Greit så langt. Men denne veka har eg oppdaga at det ikkje er fullt så enkelt.

    På fransk er det faktisk slik at tydinga blir forandra alt etter om ein set adjektivet før eller etter substantivet.

    To eksempel:

    "Une curieuse fille" og "une fille curieuse".
    Dette ser ganske likt ut, ikkje sant? Fille betyr jente. Det første eksempelet betyr at jenta er bisarr/merkelig, i det andre at ho er nysgjerrig.

    "Une fière allure" contra "une allure fière". Allure betyr holdning. Fière i seg sjølv betyr stolt. På norsk seier vi at ein person har ei stolt holdning. Positivt. Det kan du seie på fransk- og då set du adjektivet foran. Men dersom set det bak betyr det at vedkommande trur at ein er bedre enn andre - altså negativt.

    Så eg risikerer altså å gjere ein og annan franskmann/kvinne dødelig fornærma ved å bomme på plasseringa. Rart eg er forvirra?

    Elisabeth

    fredag, oktober 06, 2006

    Eiffeltårnet

    Vi har vært der. Ikke på toppen enda. Det får vi ta neste gang. Men slik ser altså Eiffeltårnet ut fra bakkenivå noen kveldstimer:

    Full size

    Per Gunnar: "Wow!"


    Per Gunnar og Torstein fotograferer oppover, midt under tårnet

    Hver kveldstime blinker lysene på Eiffeltårnet nærmest som et juletre

    tirsdag, oktober 03, 2006

    Rikdom uten verdi


    Vi har vært på den mest overdådige og storslåtte plass vi nok noen gang har sett.

    Det som egentlig var landstedet til far til Ludvig XIV er i dag kanskje verdens mest berømte slott.

    På søndag var vi to sammen med Silje og Per Gunnar (Dyrhol) i Versailles, og vandret gjennom det gedigne slottet. På dette lille "bruket" skal det visstnok ha vært plass til 20 000 ansatte.

    For en rikdom! For et palass!

    Her var det ikke snakk om noe annet en det beste av det beste. Både det ene og det andre var gullbelagt. Marmor var det flust av. Ikke et eneste rom fant vi uten de flotteste malerier på tak og vegger. Her var det selvsagt bare rom for datidens ypperste kunstnere. Egen opera hadde de også, må vite. Og det var et fascinerende syn. Også her var det kun de beste musikere som fikk bidra.

    Men i størrelse var det kolossale slottet ingenting i forhold til den gedigne hagen som hører med. Her hadde de egne ”tog” som kjørte turistene rundt på sightseeing. Og ifølge læreren min hadde denne hagen opprinnelig vært langt større, men noen av områdene var blitt brukt til boligområder etter hvert.

    Og som hun kommenterte: Er det rart at det franske folket til slutt lagde revolusjon mot det overdådige franske kongehuset?

    Uansett vil vi anbefale deg å ta en tur, men ha god tid – for her er det mye kø og en masse ting å se.

    Ikke fritt for at denne tanken slo oss: Vel levde de franske konger i den ypperste sus og dus. Men ikke et støvkorn av rikdommen fikk de heller med seg den dagen de forlot sin rikdom for godt. Så rikdommen kan i høyeste grad fascinere oss, men til syvende og sist betyr den rett og slett ingenting.

    Fasaden til slottet

    Vi fikk heldigvis tolking på ørene

    Innebildene ble dessverre ikke gode, derfor bare en liten smakebit av det store slottet...

    fredag, september 29, 2006

    Prøvelsens stund

    I dag var det den fjerde fredagen vår her på Les Cèdres.

    Hver fredag har vi andakt, bønn og tekstlesing i de respektive klassene. De andre dagene er det fellessamlinger for hele skolen. Men i dag var det altså fredag, og denne fredagen var det min tur til å dele noen tanker fra Bibelen med mine medstudenter – helt og holdent på fransk.

    Hadde fått god hjelp av Elisabeth på forhånd, samt at vi får veiledning fra lærerne i forkant. Dermed visste jeg i alle fall at de tankene jeg hadde gjort meg på norsk, og deretter prøvd å oversette til fransk, var forståelige for de som kan språket.

    Etter beste evne forsøkte jeg å framføre de velvalgte ord. Ikke fritt for at jeg var ekstra bundet av manus, kan en si – selv om jeg prøvde meg på litt memorering innimellom.

    Vel vel, på en knapp måned med språklæring har jeg fått prøve meg både på bønn og andakt. Gleder meg til den dagen det kan bli aktuelt å tenke på å vurdere å forsøke seg på å holde en liten tale (eller noe sånt…), uten å måtte vurdere mer eller mindre hvert eneste lille ord en setter ned på papiret.

    Kanskje befinner den dagen seg langt, langt der framme et sted. Håper det. I mellomtiden må jeg bare dykke dypest mulig ned i dette fascinerende og vanskelige språket.

    Ellers kan nevnes at Elisabeth (som jo er på et helt annet nivå enn en stakkars nybegynner) i dag holdt foredrag om norske bryllupstradisjoner for klassen sin. Ikke fritt for at det også var en stor utfordring…

    Språklæring er spennende (og utfordrende) saker…

    Men nå er det helg og vi gleder oss til å få besøk av Silje og Per Gunnar!!!!
    Da skal det snakkes norsk…

    Jostein

    mandag, september 25, 2006

    Om radiomisjonsprosjektet

    Kort presentasjon av NLM/Noreas radiomisjonsprosjekt i Elfenbenskysten

    Historie:
    Første program gikk på lufta 5. april 2006. Dette var etter det en kjenner til aller første gang at et radioprogram ble kringkastet på mahouspråket.

    * Visjonen om et radioarbeid hadde levd en stund, men først etter at misjonen flyttet arbeidet til storbyen Abidjan i 2002 begynte forarbeidet.
    * Arbeidet ble også hindret av ny uro og ny misjonærevakuering høsten 2004, da NLM midlertidig måtte trekke seg ut av Elfenbenskysten. Siden den gang har radioarbeidet vært drevet fra Bamako i nabolandet Mali.

    Mahourøsten:
    Programmene er på en halvtime og sendes ukentlig på radiokanalen Livets Frekvens, en kristen FM-stasjon i storbyen Abidjan. Det har fått navnet ”Mahourøsten”.

    * Visjonen er også å etablere radiosendere i mahouenes kjerneområde Touba, nordvest i Elfenbenskysten, men grunnet den politiske uroen ligger dette foreløpig noe frem i tid.
    * I Touba distribueres programmene på CD’er, og vi kjenner til blant andre kjøpmenn som spiller CD’ene høyt på høytalere utenfor butikken sin.

    Innhold i radioprogrammene:
    Radiosatsingen i Elfenbenskysten drives i tråd med Norea Mediemisjons visjon ”Håp for livet og evigheten.” Dette innebærer en todelt profil; En del av programmene har et tydelig evangeliserende siktemål der Guds kjærlighet til mahoufolket løftes fram. Den andre delen av programmet setter fokus på sosiale problemstillinger som berører mahoufolket spesielt.

    * Evangeliserende program; Gjennom bibeltekster settes det fokus på Guds kjærlighet til mahoufolket. 96 % av mahouene regner seg for å være muslimer, men mange blander dette med tradisjonelle afrikanske religioner. Svært få er kristne. Troen på fedreånder, forbannelser og onde ånder er stor. Frykten for at disse skal gjøre en noe vondt preger livet for mange mahouer. Da blir kampen for å beskytte seg gjennom lykkeamuletter, fetisjer etc en svært viktig del av livet. Radioprogrammene fokuserer på at Gud er sterkere enn alle disse åndsmaktene, og at Guds kjærlighet gjelder alle mennesker. Bibelens historier om Guds kjærlighet til menneskene formidles blant annet gjennom radiodramatiseringer. Ønsket er at man etter hvert kan ha en egen radiopastor som er mahou.

    * Sosialt fokus; Mahouene er blant de aller fattigste og mest marginaliserte folkegruppene i Elfenbenskysten. De sosiale problemene er store for mange. Spesielt i storbyen Abidjan, der programmene sendes på FM-radio. Noen faktatall:

    § 90% av alle familier har mistet barn under 5 år.
    § 89% av alle kvinner over 40 år kan ikke skrive og lese
    § 60% av alle barn i skolepliktig alder går ikke på skole.

    Vi ønsker at radioen også skal fungere som en folkeopplyser for mahoufolket. At vi gjennom programmene kan hjelpe dem til et bedre liv. Det settes blant annet tydelig fokus på helserelaterte spørsmål. Det kan handle om sårstell, om viktigheten av å vaske hender, hva du kan gjøre dersom du har fått diaré, hvorfor man bør man bygge latriner (toaletter) og hva man bør huske på når man er gravid, osv. I fortsettelsen håper man på å få en egen radioreporter som kan lage programmer relatert til de forskjellige hjelpetiltak og kurs som settes i verk blant mahouene i Abidjan.
    I tillegg settes positivt fokus på mahouenes egen kultur og historie, noe som kan være med og gjøre dem stolte av å være mahouer.

    Internett:
    NLM Vest-Afrika, NLM IKT og Norea Mediemisjon har også i fellesskap etablert nettsiden www.mahouweb.net. Denne nettsiden er på fransk og retter seg mot utdannede mahouer både i og utenfor Elfenbenskysten, som har tilgang på internett. Temaene som settes søkelys på i radioen, og selve radioprogrammene vil på sikt gjøres tilgjengelig på denne siden.

    Tilbakemeldinger:
    De tilbakemeldingene som er kommet tyder på at disse radioprogrammene har skapt stor interesse blant mahouene. Siden programmene sendes på deres morsmål er det også mange muslimer som viser stor begeistring over å få høre sitt eget språk på radio. Også på internettsiden har man fått respons som viser at det er skapt interesse for innholdet.

    Framtidsvisjoner:
    Vi håper at radioprogrammene i framtiden kan være en viktig bærebjelke i evangeliserings- og bistandsarbeidet blant mahouene i Elfenbenskysten. Nylig har NLM skaffet seg et eget forsamlingslokale i Abidjan. Kanskje kan radioprogrammene skape en interesse og nysgjerrighet blant lyttere, som siden oppsøker forsamlingslokalet der de kan få videre oppfølging for både åndelige og sosiale behov.
    Vi ønsker også at radioprogrammene etter hvert skal bli tilgjengelige for mahouene som bor på NLMs ”gamlefelt” i Elfenbenskysten, Touba. På sikt, når det blir varig fred ser vi for oss å bygge egne radiosendere i dette området.

    Bønneemner:
    * At mahouer gjennom radioprogrammene må komme til tro på Jesus Kristus som sin personlige Frelser, og at de kan settes fri i fra frykten for de onde åndsmaktene.
    * At radioprogrammene kan fungere som en døråpner, slik at vi kan få kontakt med søkende mahouer
    * At Gud kan lede kompetente kristne mahouer inn i radioarbeidet. Det er blant annet et stort ønske om en egen radiopastor.
    * At Gud må gi oss som misjonærer visdom i ledelsen av radioarbeidet


    fredag, september 22, 2006

    Er Vest-Afrika en søppelplass for Vesten?

    Trodde du at kolonitiden var et tilbakelagt kapittel i verdenshistorien?

    Dessverre så er det nok ikke så enkelt. Jeg for min del føler at jo mer jeg studerer, lærer og opplever av Afrika, jo mer deprimert og sint blir jeg på det virkelighetsbildet som tegner seg.

    Jeg er slett ikke blant de som ønsker å tegne negative og depressive bilder av virkeligheten. Tvert i mot ønsker jeg først og fremst å løfte fram det positive og det oppmuntrende. Spesielt når det gjelder Afrika. Likevel er det noen ganger vi bør stoppe opp ved noen av de kyniske og urovekkende sannheter i forholdet mellom de rike og de fattige i verden. Spesielt for oss som selv sitter med begge beina godt nedi verdens rikeste lille basseng.

    Jeg har tidligere skrevet om giftskandalen som har rammet Elfenbenskystens største by Abidjan den siste måneden. 8 mennesker er døde og minst 15 000 har måttet søke legehjelp på grunn av giftstoffer som er blitt dumpet i bynære områder.

    Hvem i all verden er det som dumper gift i slike områder?

    Det hollandsk-baserte selskapet Trafigura Beheer BV er synderen bak giftustlippet. Ifølge BBC hevder selskapet selv at de hadde betalt et ivoriansk selskap for å kvitte seg med giftavfallet på en trygg og lovlig måte.

    Den britiske avisen The Independent forteller historien slik:
    Trafigura Beheer hadde først prøvd å kvitte seg med avfallet i Amsterdam. Her fikk de ikke uten videre legge igjen det havnemyndighetene betegnet som gift. Det hadde blitt en dyr affære for selskapet å vente på tillatelse til å kvitte seg med avfallet i Europa, ifølge avisen nesten 1,7 millioner norske kroner. Dermed ble løsningen rett og slett å sende søpla til Afrika i stedet. Jobben ble gitt til et lokalt selskap, vedlagt et brev om at avfallet skulle ”lagres på et trygt sted, følge landets lover og ha all dokumentasjon i orden.” Det siste skjedde tydeligvis ikke, noe det hollandske selskapet trolig burde ha ant.

    Ifølge The Independent er dette en helt vanlig historie. Europeiske og amerikanske selskaper dumper søpla si over hele den vest-afrikanske kysten.

    - ”Vi trodde at dagene da selskaper sender giftig avfall til fattige land var over”, sier giftkoordinator Helen Perivier i Greenpeace til The Independent. Hun forteller at dette fenomenet hadde sin topp på 80-tallet, men at afrikanske lands myndigheters kamp mot dette har gitt resultater siden den gang.

    I 1998 ble det vedtatt en konvensjon (Basel-konvensjonen) som skulle stoppe denne typen virksomhet, men USA, Canada, Australia og New Zealand nektet å skrive under denne.

    Jeg sitter med dette spørsmålet: Hva i all verden er det som gjør at vestlige selskaper i rike vestlige land med stor frimodighet kan dumpe søpla si i fattige land der mennesker lider mer enn nok fra før?

    I dette tilfellet har det ført til at flere mennesker er døde og et tiltalls tusen syke.

    Svaret på spørsmålet vil jeg kanskje aldri få. Og jeg er såpass realistisk at jeg vet at verden dessverre er slik. Men kan jeg i hode eller hjerte akseptere det? Kan du akseptere det?

    Til slutt skal sies at BBC og andre internasjonale nyhetsbyråer torsdag melder at to av selskapet Trafigura Beheer BVs ledere (begge franske) er blitt arrestert i forbindelse med at de kom til Abidjan i sammenheng med oppryddingen etter giftustlippet.

    Hvordan det vil forløpe seg blir spennende å se. Er vel ikke utenkelig at europeiske land vil presse på for å få løslatt de to. Men er nå det nødvendigvis riktig? Bør ikke de ansvarlige straffes? Og hvem skal egentlig betale regningen for oppryddingen? Den politiske spenningen mellom Elfenbenskysten og Frankrike er stor fra før, og blir ikke bedre etter dette. Derfor er det så tragisk at dette skulle skje nettopp i det landet som er så politisk ustabilt at slike ting som dette på nytt kan sette fyr i en latent krigssituasjon.

    Jeg er redd for at det nok en gang er de fattige som blir taperne.

    Jostein

    onsdag, september 20, 2006

    Observerte kulturforskjeller

    Etter to og en halv uke i Frankrike har vi naturlig nok observert at det finnes en og annen forskjell på dette mektige landet og vårt eget kjære fedreland. Under lister vi opp noen ting vi har merket oss så langt.

  • At franskmenn ofte treffes med en baguette i hånda er slett ingen myte. Den baguette-spisende franskmann lever i beste velgående, og skiller seg så absolutt ut fra den grovbrød-spisende nordmann. Vi er riktignok på vei til å bli baguette-spisende nordmenn.

  • Baguetten er typisk fransk - men kan ikke brukes som våpen, selv om det kanskje ser slik ut

  • Oppvask-kost er et fremmedord her i Frankrike. Her er det svampen som gjelder når en vasker kopper og kar. Vi klarer ikke helt å slippe det norske her, og har omsider funnet oss en slags oppvask-kost. Vel og merke ikke på høyde med norske Jordan-koster.

  • Som i alle land er gifteringen i Frankrike på venstrehånden. Hvorfor i all verden er vi norske så sære at vi som eneste land (så langt vi vet) har gifteringen på høyre hånd? Til og med svenskene følger verden her. ”Å, så dere er gift?” sa presten i den lutherske kirken her om dagen. Han så vel ingen ring på vår venstre og hånd og konkluderte deretter. Vi kunne vel ikke akkurat forvente at han skulle huske på at vi er fra ”annerledes-landet” der oppe mot nord. Jostein har tatt affære og øver seg nå med giftering på venstre hånd. Elisabeth står derimot imot dette fenomenet, og framstår derfor fremdeles som ”urnorsk.”

  • Her begynner gudstjenestene og møtene skremmende nøyaktig. Selv på fredag da vi deltok på en bønnesamling med fire andre personer hadde de begynt da vi kom ”et par minutter over tiden”. På tross av at de bare var fire personer tenkte de tydeligvis ikke: ”Vi venter noen minutter for å se om det kommer noen flere.” Og vi som trodde at folk var pinlig nøyaktige på tid i Norge. Eller så kan det jo bare være at forskjellen ligger i ”L’église évangelique luthérienne, Massy”-tid og ”Misjonshuset i Kristiansand”- eller ”Våre cellegrupper”-tid. Mulig vi trekker kulturforskjellene litt langt her. Men den subjektive opplevelsen kan jo også være en sannhet.

  • Noen ord om den franske moppen: Moppen vi bruker for å vaske gulvene med er en slags samling av hvite tråder festet på et kosteskaft. Denne tråddotten dyppes i vann og vris mot et slags ”dørslag” som er festet på den spesielle bøtten. Deretter skal en liksom flytte rundt på skitten på gulvet med denne innretningen, eller, det er i alle fall resultatet når en uøvd norsk hånd står for vaskingen. Positivt: du blir verken skitten eller våt på fingrene.

    Og til slutt:


  • Som ved et trylleslag forandres møtehilsenen seg fra ”bon jour” (god dag) til ”bon soir” (god kveld). Det er som om hele den franske befolkning har en innebygd klokke som bestemmer at nå er klokka på det magiske tallet. Da er det soir, og ikke jour lenger. Vi har ennå ikke knekt koden, når er egentlig denne magiske grensen? Hva er den forresten i Norge?

    For deg som nå mener å ha påvist at vi er i ”kultursjokkfasen” så kan vi med glede avkrefte det. Vi har bare latt oss fascinere av nye og spennende omgivelser. I ydmykhet skal vi like fullt være svært så åpne for at denne fasen kan komme på et senere tidspunkt. Men med internett – som gir oss mulighet til TV2-nyheter og sport daglig, samt alle Start-kamper direkte, og Gimlekollen Radio som morgen-vekker – dekker vi våre behov for ”Norge-doser”.

    Så enn så lenge: Takk skal du ha Gud, for at du tillot så mange forskjellige og spennende kulturer å vokse fram på denne jord.

    Vi mener: Tenk hvis alle skulle være som ”annerledes-landet” der oppe mot nord?

    Skrekk og gru!

  • fredag, september 15, 2006

    Der to eller tre er samla...



    Ca ti minutts gange frå skulen ligg det ei lita luthersk kyrkje.

    Denne kyrkjelyden er den einaste lutherske kyrkja i mils omkrins, og samlar folk frå fleire stader rundt byen Massy.

    Vi kom til kyrkja første gong førre søndag, Og saman med ca 25-30 andre delte vi Guds ord, salmesong og nattverd. Det er ikkje tvil om at det var ganske så traust - og høgkyrkjeleg (bedehusfolk som vi er), men det var enkelt å følgje med, og pastoren virka ekte og inderleg. Liturgien gjer at det er lettare for ein utlending å skjøne kva som skjer i gudstenesta. Vi trur nok at vi kjem til å gå der, også for å oppmuntre dei kristne som samlast søndag etter søndag i dette landet så prega av ateisme og ”rasjonalisme”.

    I kveld var det bønnestund i kyrkja, med tekstlesing, bøner og Taizé-songar. Vi kom (som vanlig) eit par minutt for seint. Spak song nådde øyrene våre når vi opna døra inn i det enkle kyrkjerommet. Der satt pastoren saman med tre kvinner. Vi satt oss saman med dei i halvsirkelen. Vi var saman med desse fire kristne i ein god halvtime. Vi song, las salme 139 (boka vart sendt rundt, så vi måtte berre hive oss ut på og lese høgt…) og vi bad. Etterpå satt vi og snakka litt – på fransk. Jostein klarte til og med å seie nokre setningar om kva som ventar oss etter frankrikeåret. Ikkje verst etter berre to veker her.

    Ein god start på helga.


    Elisabeth

    onsdag, september 13, 2006

    Bønnehjelp

    Øverst på denne bloggen vil du fra nå av finne et bønneemne. Her vil vi skrive dersom det er noe spesielt vi trenger forbønn for, og vi takker for all bønnehjelp!

    mandag, september 11, 2006

    Grunn til bekymring?

    En av de tingene som opptar oss en del er situasjonen i Elfenbenskysten. Som kjent har landet vært splittet i to siden 2002, på grunn av en sterk politisk konflikt som det er svært utfordrende å finne en løsning på.

    De siste månedene har optimismen vært på oppadgående, ettersom landet siden sist høst har hatt en samlingsregjering ledet av en statsminister som hittil har hatt tillit i alle leire. Hans viktigste jobb har vært å forberede det valget som ble utsatt med ett år fra sist høst. Senest da vi traff NLMs feltleder i sommer uttrykte han optimisme.

    Men nå ser det heller dårlig ut med valg også denne høsten. De politiske fraksjonene ser ikke ut til å kunne komme til enighet om hvordan et rettferdig valg skal gjennomføres og hvem som er berettiget til å være presidentkandidat. Noe av bakgrunnen for situasjonen kan du lese om på disse tidligere bloggpostene: Blir det krig? og De fire nøkler.

    Nå har imidlertid dagens regjering på toppen av det hele blitt oppløst. Det skjedde etter at et skip har dumpet farlige giftstoffer i flere områder rundt storbyen Abidjan. Seks personer er døde og 9000 har søkt legehjelp, ifølge BBC Africa. Befolkningen har rettet sinnet sitt mot regjeringen og statsminister Charles Konan Banny oppløste regjeringen. Samme mann er blitt bedt om å forme en ny regjering, og sier selv at han trenger tid ut denne uken før sammensetningen i en ny samlingsregjering er på plass. Noen politiske fraksjoner har derimot reagert på måten dette er gjort på og sier de ikke vil være med i noen ny regjering under Banny’s ledelse.

    Syns du at dette virker både komplisert, rotete og uforståelig, så skal jeg ikke si meg uenig i det. Det som derimot er det mest alvorlige med situasjonen nå er at den ifølge BBC’s korrespondent truer den skjøre fredsprosessen i landet og dermed Elfenbenskystens framtid. Da vi traff feltleder Jan Magnus Dybvik i sommer fortalte han at de fleste ivorianerne nå er lei av krig og konflikt og mest av alt ønsker å komme tilbake til en normal livssituasjon. Vi kan jo bare tenke oss hva en fire år lang konflikt gjør med de som lever midt oppi det hele.

    Vår bønn er at det skal bli fred og stabilitet i Elfenbenskysten og at ivorianerne både i nord og sør skal få slippe frykten, usikkerheten og uroen rundt hva som skjer rundt neste politiske sving. Vår bønn er at det snarest mulig skal bli gjennomført et fredelig og rettferdig valg som fører en samlende politiske leder til presidentsetet i landet. Og vår bønn er at vi skal kunne bosette oss i et fredfullt Elfenbenskysten om ett års tid, for å bringe de livgivende og gode nyhetene om Jesu frelsesverk til mahouene i Elfenbenskysten.

    Vil du be sammen med oss?

    torsdag, september 07, 2006

    Her bor vi...

    Tenkte eg ville legge ut litt bilder av korleis vi har det. På den måten kan du jo betre sjå føre deg kvardagen vår -og slik skal vi altså bu dei neste 10-12 månedane.

    Vi bur på eit "centre evangelique", eit evangelisk senter som inneheld språkskule, baptistkyrkje, studio, og til tider ein pastorskule.


    Slik ser skulen ut frå lufta:

    Gata heiter Voie de Wissous, og vi går inn gjennom hovedinngangen, som ligg bak dei to store trea ved gata. Sjølve senteret er den største bygninga. Den smale "tarmen" er eit overbygg mellom internatet og skulen, og så bur vi rett under taket etter det (vi bur i øverste etasje)
    Dette er skulen sett frå framsida. Vindauga du ser er kontor. Trappa til høgre går inn til hovedinngangen.


    Under ser du hovedinngangen frå ein annan vinkel. Bildet er tatt frå gata. Det grå du ser på biletet er kyrkja. Her har vi "culte"- ein slags andakt med sang,bibellesning,bønn og andakt kvar ettermiddag. Alt foregår sjølvsagt på fransk, og bibellesning og bønn går på omgang mellom elevane. Spennande å be på fransk for ein som ikkje har den typen vokabular inne. Jostein skal gjere dette på fredag (men berre i klassa, heldigvis).


    Når du går inn den døra, kjem du inn i ein hall som fører til dei forskjellige klasseromma etc. Og så går du til internatet - eller ut i ein flott hage:


    På dette biletet står du ute i hagen og ser på skulen. Litt av internatet ser du til venstre. Vårt soverom er vindauget til høgre øverst. Vindua til venstre for treet (rett fram) er klasserommet til Jostein. Mitt klasserom er rett bak treet, over gelenderet til den lille verandaen...

    Vi bur i øvste etasje, noko som er deilig då vi har høgt under taket og litt friare utsikt. Vi bur på to rom, og vi må gå ut på gangen for å gå imellom romma, men vi føler oss kjempeheldige. Veldig deilig å kunne ha to rom å boltre seg på.

    Dei to neste bileta viser kjøkken/oppholdsrom.




    Dette biletet er tatt frå kjøkkendelen



    Soverommet. For å komme til oppholdsrommet vårt runder vi hjørnet til høgre. Toalettet ei trapp ned deler vi med x antall. Til no ingen problem, men du risikerer å møte på menn i underbuksa på nattestid. Vi har ikkje blitt så frilynte enda (spørs om det skjer.. :-) )





    Klem frå Elisabeth