onsdag, september 20, 2006

Observerte kulturforskjeller

Etter to og en halv uke i Frankrike har vi naturlig nok observert at det finnes en og annen forskjell på dette mektige landet og vårt eget kjære fedreland. Under lister vi opp noen ting vi har merket oss så langt.

  • At franskmenn ofte treffes med en baguette i hånda er slett ingen myte. Den baguette-spisende franskmann lever i beste velgående, og skiller seg så absolutt ut fra den grovbrød-spisende nordmann. Vi er riktignok på vei til å bli baguette-spisende nordmenn.

  • Baguetten er typisk fransk - men kan ikke brukes som våpen, selv om det kanskje ser slik ut

  • Oppvask-kost er et fremmedord her i Frankrike. Her er det svampen som gjelder når en vasker kopper og kar. Vi klarer ikke helt å slippe det norske her, og har omsider funnet oss en slags oppvask-kost. Vel og merke ikke på høyde med norske Jordan-koster.

  • Som i alle land er gifteringen i Frankrike på venstrehånden. Hvorfor i all verden er vi norske så sære at vi som eneste land (så langt vi vet) har gifteringen på høyre hånd? Til og med svenskene følger verden her. ”Å, så dere er gift?” sa presten i den lutherske kirken her om dagen. Han så vel ingen ring på vår venstre og hånd og konkluderte deretter. Vi kunne vel ikke akkurat forvente at han skulle huske på at vi er fra ”annerledes-landet” der oppe mot nord. Jostein har tatt affære og øver seg nå med giftering på venstre hånd. Elisabeth står derimot imot dette fenomenet, og framstår derfor fremdeles som ”urnorsk.”

  • Her begynner gudstjenestene og møtene skremmende nøyaktig. Selv på fredag da vi deltok på en bønnesamling med fire andre personer hadde de begynt da vi kom ”et par minutter over tiden”. På tross av at de bare var fire personer tenkte de tydeligvis ikke: ”Vi venter noen minutter for å se om det kommer noen flere.” Og vi som trodde at folk var pinlig nøyaktige på tid i Norge. Eller så kan det jo bare være at forskjellen ligger i ”L’église évangelique luthérienne, Massy”-tid og ”Misjonshuset i Kristiansand”- eller ”Våre cellegrupper”-tid. Mulig vi trekker kulturforskjellene litt langt her. Men den subjektive opplevelsen kan jo også være en sannhet.

  • Noen ord om den franske moppen: Moppen vi bruker for å vaske gulvene med er en slags samling av hvite tråder festet på et kosteskaft. Denne tråddotten dyppes i vann og vris mot et slags ”dørslag” som er festet på den spesielle bøtten. Deretter skal en liksom flytte rundt på skitten på gulvet med denne innretningen, eller, det er i alle fall resultatet når en uøvd norsk hånd står for vaskingen. Positivt: du blir verken skitten eller våt på fingrene.

    Og til slutt:


  • Som ved et trylleslag forandres møtehilsenen seg fra ”bon jour” (god dag) til ”bon soir” (god kveld). Det er som om hele den franske befolkning har en innebygd klokke som bestemmer at nå er klokka på det magiske tallet. Da er det soir, og ikke jour lenger. Vi har ennå ikke knekt koden, når er egentlig denne magiske grensen? Hva er den forresten i Norge?

    For deg som nå mener å ha påvist at vi er i ”kultursjokkfasen” så kan vi med glede avkrefte det. Vi har bare latt oss fascinere av nye og spennende omgivelser. I ydmykhet skal vi like fullt være svært så åpne for at denne fasen kan komme på et senere tidspunkt. Men med internett – som gir oss mulighet til TV2-nyheter og sport daglig, samt alle Start-kamper direkte, og Gimlekollen Radio som morgen-vekker – dekker vi våre behov for ”Norge-doser”.

    Så enn så lenge: Takk skal du ha Gud, for at du tillot så mange forskjellige og spennende kulturer å vokse fram på denne jord.

    Vi mener: Tenk hvis alle skulle være som ”annerledes-landet” der oppe mot nord?

    Skrekk og gru!

  • 8 kommentarer:

    Sofia sa...

    att INTE ha den typen av golvmopp som ni (Elisabet?) beskriver asamkade mig problem pa Fjellhaug... den ar ju saaa mycket battre!!

    Sofia sa...

    by the way... har du (Elisabeth igen) en not pa "Det er makt i de foldede hender?" Jag har den bara pa skiva, men skulle behova en not... eller vet du var jag latt kan hitta en?

    Elisabeth og Jostein Sæth sa...

    Kulturforskjellene mellom nabolandene er visst større enn jeg trodde :-)

    Note av den sangen står i mange sangbøker i Norge, "Sangboken" eller "Rop det ut" foreksempel.

    Jeg har dessverre ikke med meg noen av disse bøkene til frankrike, men kanskje det er noen av bloggens lesere som kan tenke seg å kopiere denne sangen og sende til Sofia i sverige?

    Beate sa...

    Flashback, flashback til min tid i Mexico, sier jeg bare når jeg leser den siste posten deres.
    Fra mopper til skillet mellom dag og kveld...:)
    Klem fra Beate

    Bente sa...

    Artig lesing.... Ellers Elisabeth, så må du nok innse at gifteringen er mer logisk og romantisk å ha på venstrehånd... den skal liksom ledes direkte inn i hjertet gjennom armen... jeg lurer også virkelig på hvem som skulle gjøre om på dette i Norge...

    Elisabeth og Jostein Sæth sa...

    En takk til svoger Øyvind som har sendt note til Sofia....

    Elisabeth

    Sofia sa...

    Sofia tackar ocksa!

    Anonym sa...

    Haha! utrulig morsomt d m den franske moppen. Sånn va d i england også, blir jo ikkje reint da...

    -Astrid S