torsdag, desember 02, 2010

Svært spent situasjon i Elfenbenskysten

Situasjonen i Elfenbenskysten er svært spent og helt uavklart etter søndagens presidentvalg i landet.

Fristen for en offentliggjøring av valgresultatet gikk ut natt til torsdag, uten at Den Uavhengige Valgkommisjonen (CEI) hadde annonsert noe.

Grunnen er at presidentens leir mener det har vært valgfusk i noen nordlige regioner, og nekter å godta resultatene fra disse. Opposisjonen på sin side krever en umiddelbar offentliggjøring av resultatene. Det samme gjør mange av de internasjonale aktørene, blant annet FN og EU.

Hver kveld fra kl 19 til 6 har det de siste dagene vært portforbud i landet, og dette er nå utvidet fram til søndag.

Situasjonen er spent, men foreløpig er det ikke meldt om voldelige sammenstøt. Men mange frykter at den mangeårige konflikten nå vil kunne blusse opp igjen.

Våre nasjonale medarbeidere er ved godt mot, men holder seg hjemme og avventer en avklaring på valgresultatet.

Vi oppfordrer til å be for situasjonen i Elfenbenskysten!

mandag, november 22, 2010

En avgjørende uke for Elfenbenskysten


Elfenbenskysten går nå inn i en helt avgjørende uke med tanke på landets mangeårige politisk ustabile situasjon. Valget kommende søndag skaper stor spenning blant landets innbyggere.

Lørdag startet valgkampen foran den andre valgrunden av presidentvalget i Elfenbenskysten. De to kandidatene er sittende president Laurent Gbagbo (38 % av stemmene i første valgrunde) og tidligere statsminister Alassane Dramane Ouattara (32 % av stemmene i første valgrunde). Begge har i mer enn tre tiår vært bitre politiske rivaler, noe som også har vist seg tydelig i retorikken dem i mellom. Gjensidige beskyldninger om at motstanderen er ansvarlig for borgerkrigen som brøt ut i 2002, og den åtte år lange unntakstilstanden i årene etter, gjør at debattklimaet bekymrer mange.

Media melder om at det i Abidjan fredag kom til voldelige samstøt mellom studentgrupper som støtter hver sin kandidat, og mange frykter at det kan være forsmaken på hva som venter.

Ingen av NLMs misjonærer befinner seg i Elfenbenskysten for tiden, men vi holder oss oppdatert via våre nasjonale arbeidere. De melder om en økende spenning i befolkningen, og om rykter som florerer.

- Alle spør seg nå om hvordan valdagen og tiden etter valget blir, sier en.

Oppfordringen til oss som misjonsfolk og medkristne er klar: ”Be til Herren om at vi må slippe det verste!”

Vær med og omslutt Elfenbenskysten med bønn i dagene som kommer!

søndag, oktober 31, 2010

En historisk dag i Elfenbenskysten

I dag går våre ivorianske venner til valgurnene – ti år siden siste gangen. Åtte år siden det mislykkede kuppforsøket som delte landet i to og som første til en fryktelig borgerkrig. Seks år siden de fleste hvite borgere evakuerte landet etter at de ble direkte mål for opptøyer, deriblant våre misjonærer. Fem år og sju utsatte valgdatoer etter at forrige valg egentlig skulle vært avholdt.

Mange har nok nesten avskrevet at det virkelig skulle bli et legalt presidentvalg i Elfenbenskysten.

Men nå er dagen her. Dagen da ivorianerne skal få bestemme hvem som skal styre landet de neste fem årene. Forhåpentligvis betyr dette en ny start for et land som gjennom det siste tiåret har befunnet seg i en unntakstilstand.

Men det knytter seg også stor spenning til hvorvidt valgets tapere vil akseptere vinneren, og hvorvidt det vil komme beskyldninger om valgfusk.

Landet vil nok de neste par dagene holde pusten i frykt for ny uro. Det viser også det faktum at myndighetene har tatt forholdsregler. Blant annet hindrer de all SMS-aktivitet i landet fram til tirsdag, trolig for å hindre at eventuell uro sprer seg raskt. Sikkerhetsstyrken som er satt i beredskap er på 10 000 mann, og består i tillegg til lokalt politi og militær av FN-styrker og franske militærstyrker.

Den største spenningen knytter seg nok vel så mye til dagen derpå som til selve dagen i dag. Så i begynnelsen av uka vil vi kanskje få de første indikasjoner på om Elfenbenskysten nå kan legge bak seg en årelang politisk konflikt eller om landet må belage seg på ny uro og usikkerhet.

Befolkningen er krigstrette og ønsker seg først og fremst stabilitet og fred. Men når vi vet at for eksempel 4 millioner av landets ungdommer er arbeidsledige sier det seg selv at det ikke skal så mye til før det oppstår sosial uro.

Jostein

fredag, oktober 29, 2010

- Jeg lytter fast på programmene

Vi ruller forsiktig inn i bydelen Banco i distriktet Abobo. Dette er ett av de aller mest muslimske områdene i Abidjan by. Her bor det mange mahouer. Vi er på vei til å treffe en av radioens lyttergrupper. Misjonens bil med kors-logoen lyser opp sammen med oss hvite besøkende. Det er første gangen jeg besøker denne lyttergruppen. I tillegg har jeg også tatt med meg besøk fra Norge. Til sammen er vi en delegasjon på fem, tre nordmenn og våre to nasjonale programledere.

I det vi nærmer oss, blir det stadig tydeligere at her er det muslimene som holder til. Heldekkende burkaer omgir oss, og en stor moské kommer til syne. Her skal vi sette oss ned og lytte til et kristent radioprogram sammen med våre mahouvenner.

Vi blir som alltid tatt varmt imot. Vi blir vist inn i et stort rom og gitt de beste stolene. Rommet fylles opp av mahouer. Det er tydelig at dette oppleves som en ”happening”, trolig fordi vi som hvite er der for første gang. På ekte mahouvis blir vi tilbudt vann. Det er alltid slik.

Mahoutrommene lyder ut fra radioen, og Mahourøsten begynner som alltid presis kl 16.30. Praten stilner og mahouene spisser ørene. Det er deres morsmål som lyder på eteren, og det er svært uvanlig. For det finnes ingen andre radioprogrammer på mahouspråket. Nysgjerrigheten og interessen er stor.

Mens vi lytter legger jeg merke til et eldre muslimsk ektepar. De sitter med sine muslimske bønnekranser og gjør sine ritualer mens de lytter. Det slår meg at vi sitter midt i et muslimsk miljø og lytter sammen på kristent radioprogram! Vi bringer kirken (les: Ordet om Jesus) ut til mennesker som aldri selv ville ha oppsøkt den. Vi har en åpen dør!

Etter at vi har lyttet sammen åpner vi alltid for diskusjon og spørsmål. Som vanlig er det den sosiale delen av programmet det er lettest å diskutere. Det er ”ufarlig” på en måte. Verre er det å gi inntrykk av at man er interessert i det åndelige budskapet. Hvordan vil da de muslimske vennene rundt reagere? Diskusjonen går ivrig blant lytterne om mahouspråket, og hvorvidt vi bør snakke avansert eller enkel mahou på radioen. Meningene er mange og engasjementet er stort, som alltid hos mahouene. De er stolte av språket sitt og kulturen sin, og alle har en mening.

Så kommer med ett et ganske så nærgående spørsmål. En gammel mahou er ganske så direkte: ”Dere vet at vi er muslimer og dere er kristne. Vår kultur påbyr oss å ta vennlig imot dere. Men jeg lurer på hva som egentlig er målet deres med å lage disse programmene. Hva vil dere egentlig?”

Spørsmålet er utfordrende. Det blir litt stille i lokalet, og mange lurer nok på hva misjonæren vil svare.

”Vi har to mål med radioprogrammene”, svarer jeg. ”Det første er å sette fokus på ting som er viktige for mahoufolket. Å løfte fram historien, kulturen og språket deres, og å sette positivt fokus på mahouene. Dere er stolte av kulturen deres, og vi ønsker å bidra til å bevare mahoukulturen.”

Det nikkes anerkjennende. Det er enighet om at dette er viktig, og mahouene er takknemlige for at misjonen vil bidra til å sette fokus på deres kultur.

”Det andre målet”, fortsetter jeg. ”Det er at vi ønsker å fortelle mahouene om Guds kjærlighet på mahouspråket. Vi ønsker å fortelle at Guds kjærlighet også gjelder for mahouene.”

Igjen nikkes det anerkjennende. Svaret er godkjent, og det er kommer ingen flere kritiske spørsmål. Etter hvert er det oppbruddstid. Mahouene takker så mye for at vi kom på besøk. De er beæret, akkurat som vi selv er det.

I det vi er i ferd med å gå kommer en av mahouene forsiktig bort til meg for å fortelle at han er en av dem som lytter jevnlig. ”Når jeg ikke har anledning til å lytte sammen med de andre her, lytter jeg alene hjemme hos meg selv”, forteller han. Han er utrolig takknemlig for radioprogrammene og han syns det vi formidler om den kristne tro er veldig interessant.

For meg representerer denne mahouen lytteren som i det stille følger programmene våre. Lytteren som ikke nødvendigvis tør å stille seg opp foran alle for å si at han er interessert i høre om kristendommen, men som gjerne vil formidle dette til oss i det stille. Lytteren som har et åpent sinn og som ønsker å lære og å forstå mer av hva Bibelens budskap sier om Guds kjærlighet gjennom Jesus Kristus, et kjærlighetsbudskap som også gjelder mahouene. Lytteren som kanskje en gang vil forstå hvem Jesus Kristus virkelig er.

søndag, september 12, 2010

Lytterrespons fra radiolytter




Radiosendingene på mahouspråket i Elfenbenskysten når stadig lengre, og blir stadig mer kjent blant mahoufolket. Gledelig er det også at vi etter hvert begynner å få tilbakemeldinger både skriftlig og muntlig fra mahouer som lytter til programmene våre.

Her gjengir vi en av tilbakemeldingene som er kommet:

Kjære brødre! Vær velsignet i Jesus Kristus vår Herre for alt arbeidet dere gjør for å nå mahoufolket med evangeliet, og for at dere løfter mahoufolket fram i lyset. Må Herren i sin godhet gi dere masse nåde tilbake. Jeg kommer opprinnelig fra Kamassela, en landsby i Touba kommune. Jeg er veldig glad for radiosendingene dere har på Fréquence Vie (kristen lokalradio i Abidjan) og for internettsiden deres (www.mahouweb.net). Jeg har vært kristen siden januar 2005, og er jeg er bosatt i Abidjan. Tusen takk igjen og Gud velsigne dere!

tirsdag, august 31, 2010

"Midlertidig ute av drift"

I skrivende stund skulle vi ha sittet på Air France sin flygning AF703 på vei fra Paris og hjem til Abidjan. I stedet sitter jeg i internettkroken på loftet hjemme hos mine foreldre i Kristiansand og skriver disse linjer.

Denne høsten blir dessverre annerledes enn vi hadde forestilt oss. Vi må nå innstille oss på norsk høst og kulde i stedet for ivoriansk varme og sol.

Grunnen er at Elisabeth sine leddgiktproblemer har forverret seg, og at vi i løpet av sommeroppholdet her i Norge har fått klar beskjed fra legen om at hun må begynne på sterk medisinering. Dette er medisiner som krever nøye oppfølging fra lege de første månedene, og som dermed hindrer oss i å reise ut i høst. Gir medisineringen den ønskede effekten vil vi kunne reise sørover igjen til vinteren.

Vi har nå flyttet retur-billettene våre til 28. desember, og håper at vi er på plass hjemme i Abidjan når kalenderen flyttes til 2011.

Situasjonen nå medfører selvfølgelig mange praktiske utfordringer. Mange ting har lagt seg veldig godt til rette. Vi takker for lån av bil, barnehageplass for Simone og kontorplass til meg. Leid hus så ut til å være innflyttingsklart, men uforutsette omstendigheter gjør at innflytting dit blir minst en måned forsinket. Dersom det ikke dukker opp et annet alternativ.

Det er krevende å omstille seg, spesielt når vi så gjerne ønsker å gå i gang med spennende oppgaver som venter i Abidjan. Vi velger likevel å tro at vi får noen gode måneder her hjemme i nord, og vi opplever at jentene våre trives og har godt av å få være litt i norske omgivelser.

Det skal sies at overskriften ikke er helt talende. Jeg kommer nemlig til å jobbe med det jeg kan få gjort her fra Norge i disse månedene, fra lånt kontor hos Norea Mediemisjon.

Vi er frimodige og ber om forbønn i den situasjonen som er oppstått, både for oss selv og for de vi arbeider blant og med i Elfenbenskysten. Takk også for forbønn for Elisabeths helseutfordringer.

Elisabeth & Jostein

onsdag, juli 14, 2010

Norgesopphold

Bloggen vår har i vår dessverre hatt rolige tider. Men det er nok også et symptom på at dens forfattere har vært desto mer opptatt, og hatt liten tid og overskudd til å dele tanker og opplevelser med omverden. Det beklager vi.

Nå står vi derimot på trappene til avreise til Norge. Vi har hatt en god økt her i Vest-Afrika uten ferie i Norge, og gleder oss nå veldig til å treffe familie og venner igjen. Lydia er blitt 1 ½ år gammel, hun som bare var sju uker da vi kom hit til Abidjan sist gang. Simone nærmer seg 3 år, et jubileum hun skal få ferie sammen med mormor & morfar og farmor & farfar, hver sin gang. Det skal nok bli stas.

Vi voksne ser fram til å få et avbrekk med avslapping og det å få være litt norsk igjen.

Vi letter fra Abidjan i kveld og ankommer Ålesund i morgen. Deretter blir vi i Vanylven hos Elisabeth sine foreldre fram til 3. august. Da er det Sørlandet som står for tur, fram til slutten av august.

Vi kommer nok ikke til å bevege oss så veldig mye rundt omkring i løpet av disse ukene, men en tur til Oslo og en tur til Jæren satser vi på i august. Ellers tar vi gjerne i mot besøk hos de respektive familier dersom noen skulle være interessert i en live-oppdatering på misjonsfronten her i Elfenbenskysten. Eller om det skulle være bare for å sjekke ut i hvor stor grad vi har forandret oss siden sist. Uansett setter vi stor pris på besøk.

Ellers ønsker vi alle en fortsatt strålende sommer, og så satser vi på ny ”blogg-frisk” fra høsten av.

Elisabeth & Jostein

søndag, juni 20, 2010

Allez les Eléphants!

Det første fotball-vm på afrikansk jord er godt i gang, og sjølv om underteikna er vel av dei minst interesserte, er det herleg å sjå engasjementet og fotballgleden som pregar byen i desse dagar!
Om nokre få minutt spelar Elefantane (altså Elfenbenskysten) mot Brasil, og dei to mest fotballinteresserte i familien Sæth har kledd seg i supportarfargane, akkurat som veldig mange av dei vi møtte i byen på ein liten kjøretur i bydelen i ettermiddag!
Blir nok kamp på mor og i huset i kveld - om enn ikkje kedd i orange!

Allez allez, allez!

Elisabeth

tirsdag, mai 04, 2010

Kan Gud og forfedrene tilbes samtidig?

Sist fredag besøkte Elisabeth og jeg sammen med våre nasjonale radiomedarbeidere en av lyttergruppene våre i bydelen Feraille her i Abidjan. Feraille er en fascinerende bydel. Her utvinnes alt mulig av jern og metall, og bydelen lever virkelig opp til sitt navn. ”Fer” betyr nemlig jern, og vi kan vel kanskje på norsk kalle dette for ”jernbydelen”.

Det er kjekt å ta seg tid til å stoppe og prate litt med mahouer i denne bydelen. Jeg har vært der noen ganger nå, og setter stor pris på å kjenne igjen både ansikter og navn.

Denne fredagen handlet programmet vårt om forholdet mellom tilbedelse av forfedre og tilbedelse av Gud. Radioteateret handlet om den kristne mahouen som hadde lagt bort det gamle, nemlig det å ofre til forfedrene før han sår åkeren sin. I mahoumiljøet gjøres nemlig dette for å sikre god avling. Svigerfaren til denne mahouen konfronterer ham med dette, og er bekymret over at han ikke respekterer forfedrene og ofrer til disse. På den måten vil han pådra seg forfedrenes vrede, og det kan få alvorlige konsekvenser. Mahouen svarer at han setter sin lit til Gud, og ikke kan tilbe andre en Ham. Gud vil ikke akseptere at Han gjør begge deler.

Etter programmet ble vi vitne til en interessant diskusjon mellom de unge mahoumennene.

- Jeg er enig i det som ble sagt. Du kan ikke både tilbe Gud og samtidig ofre til forfedrene. Du må velge. Men jeg syns at Bakayoko (navnet på mahouen i radioteateret) kunne ha vært litt høfligere i måten han snakket til svigerfaren. Det er viktig å vise respekt for de gamle.

- Jeg er uenig. Man kan ikke la være å ofre til forfedrene. Det er viktig å ha respekt for forfedrene og tradisjonen. Det går fint an både å ofre til forfedrene og tilbe Gud samtidig.

- Jeg mener at det er feil å ofre til forfedrene. De er jo døde. Jeg mener at det er mye bedre å gi ofringene til menneskene rundt deg, de fattige for eksempel. De som fremdeles er i live.

- Men det er vel det samme, vel – om du gir offeret til de fattige, så blander du likevel ofring med tilbedelse av Gud. Det er ikke noe verre å ofre til forfedrene enn å gi offeret til de fattige.

Omtrent på denne måten forløp diskusjonen mellom de unge mennene. Det er kjekt å se at radioprogrammene våre engasjerer og skaper debatt og refleksjon hos de som lytter. Selv om det er langt fram til forståelsen av hvem Gud er og hvordan Hans offer gjennom Jesus er det eneste gyldige. Vi har likevel en fast tro på at vi gjennom denne måten å formidle på, skaper noen nye frø i noens hjerter. Frø som vi ber om skal vokse og gro til noe som en gang kan føre til at de virkelig forstår hvem Jesus Kristus er og hva Han har gjort for den enkelte av oss, enten vi er mahouer eller nordmenn.

Jostein

onsdag, april 14, 2010

"Alt heng i hop"

Her i Abidjan er det transportstreik for tredje dagen på rad. Bydelsdrosjer (såkalte wôro wôro), vanlige drosjer (de velkjente røde), minibusser (såkalte gbaka) og vanlige busser står alle stille. Dette er naturligvis noe som lammer en by som Abidjan, med 5-6 millioner innbyggere totalt. Folk blir tvunget til å være hjemme fra jobb, eller gå i timevis for å komme seg til jobb. Streiken er en protest mot økte drivstoffpriser, og kravet er at myndighetene skal sette ned igjen prisene.

Det skal sies at for oss som har tilgang til bil, er trafikkavviklingen en drøm i forhold til vanlig. Uten den offentlige transporten likner trafikken med ett på vanlig storbytrafikk. Vanligvis vrimler det av drosjer og busser på alle kanter, og de følger stort sett sine egne trafikkregler.

Men i dager som dette minnes jeg utsagnet fra en lærer på videregående: ”Alt heng i hop.”

Det viser seg nemlig tydelig her i Abidjan nå. Streiken hindrer folk fra å komme på arbeid. Den kompliserer veldig transportmulighetene for de som er avhengig å hente varer for eksempel. I morges hørte jeg at flere av de som selger på byens markeder nå går til fots for å handle inn råvarene sine. Frakten tilbake gjøres ved hjelp av kjerrer som dras av håndkraft. Dette tar tid og vanskeliggjør arbeidet for selgerne. Konsekvens: Matvareprisene stiger for å kompensere.

I går gikk det rykter om at byens bensinstasjoner ville stenge av frykt for aksjoner fra streikende sjåfører. Dette ble avvist på nasjonal TV av fagforeningslederne. Likevel tenkte jeg at det var best å reise til nærmeste bensinstasjon for å fylle opp dieseltanken på bilen i dag. Der ble jeg møtt med veivende pekefingre som indikerte tydelig at pumpene var tomme for diesel. Forklaringen jeg fikk var at tankbilene som frakter drivstoff til stasjonene ble holdt igjen på depotene. Dette av frykt for at de skulle bli angrepet av de streikende. Dermed måtte jeg søke lykken på en annen bensinstasjon, der de enda hadde diesel i pumpene.

Foreløpig er det ingen stor grunn til uro, men det sier seg selv at en situasjon som denne ikke kan vare lenge før det medfører stor misnøye fra befolkningen. Derfor blir det interessant å se de neste dagene hvordan dette utvikler seg.

En ting er i alle fall sikkert: ”Alt heng i hop”, og det skal ikke alltid så mye til før det oppstår sosial uro i en by som den vi befinner oss i.

Jostein

lørdag, mars 20, 2010

Hilsen til Region Sør


I dag går det historiske første årsmøte for Region Sør av stabelen på Drottningborg i Grimstad. I den anledning ønsker vi i å sende dere en ekstra hilsen, dere der nord i sør.

Vi vil gratulerer dere alle med den formelle etableringen av Region Sør, og med det aller første årsmøte. Selv skulle vi veldig gjerne har vært til stede. Vi ønsker dere også masse lykke til med alle utfordringer og alle muligheter som ligger foran.

Så har vi lyst til å takke dere for at dere er der. Vi som står i misjonstjenesten ute er avhengig av dere misjonsvenner. Vi er avhengig av deres støtte og forbønn. Og vi merker den. Mahoufolket her i Elfenbenskysten er også avhengig av støtte og forbønn. Spesielt dem som ønsker å ta i mot Jesus i sine hjerter. Det er ingen lett ting for en mahou som risikerer forfølgelser og vanskeligheter ved et slikt valg. Men Guds Ord virker i menneskers hjerter også her.

Vi leste et vers i Filipperbrevet i går som vi ønsker å dele også her. Fil. 2,10-11: "I Jesu navn skal hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, Gud vår Far til ære!"

En dag skal alle forstå hvem Jesus er. At det er Han som er nøkkelen til frelse. Vårt kall som misjonsfolk er å spre budskapet lengst mulig, slik at flest mulig kan få ta imot frelsen før det er for seint. Som misjon har vi sammen et kall også til å nå mahoufolket her i Elfenbenskysten. Vi er glade for å kunne stå sammen i denne tjenesten, og vi er takknemlige for at vi skal få være deres utsendinger.

Må Gud velsigne hver enkelt av dere i misjonstjenesten dere står i!

Lydia Johanne, Simone Amalie, Elisabeth & Jostein

søndag, mars 07, 2010

Onde åndsmakter

Bibelen forteller med stor tyngde om kampen mellom gode og onde åndsmakter i denne verden. Det burde ikke være tvil for den som leser Guds Ord, om at det også finnes onde åndsmakter som gjør alt de kan for å stjele menneskesjeler fra Han som skapte oss i sitt eget bilde og som mer enn noe ønsker et evig fellesskap med oss.

På ukens bønnemøte her i Abidjan leste vi denne søndagens tekst fra Luk 4, 31-37, om da Jesus drev ut en ond ånd i Kapernaum.

For oss som for tiden bor her i Elfenbenskysten og som har vårt daglige arbeid inn mot mahoufolket, så slår det oss hvor aktuell denne tematikken er akkurat her. Hjemme i Norge oppleves det ofte som svært teoretisk og litt uaktuelt, selv om det nok kunne vært et tema vi kunne ha diskutert noe mer.

Men her er det plutselig så nært. Ikke fordi vi selv har opplevd det på nært hold, eller fordi vi selv fokuserer så sterkt på det. For vår del som bor her i Abidjan, lever vi ikke så nært inn på mahoukulturen at vi opplever dette på nært hold. Men fordi det for mange av våre mahouvenner er et høyaktuelt tema som kommer opp i svært mange samtaler.

Senest fredag formiddag hadde jeg besøk av en på kontoret som fortale om sin fars førstekone, som døde for noen få måneder siden. Men han la ikke skjul på at hun var det vi på godt norsk vil kalle trollkvinne eller heks. Alle visste at hun drev med hekserier, og mahouen kunne fortelle meg at denne kvinnen selv hadde tatt livet av tre av sine barn på denne måten.

I forrige uke var det en annen mahou som fortalte hvordan en av søstrene hans døde på grunn av at hun hadde oppsøkt en trollkvinne i en av mahoulandsbyene i nord.

Dette er bare to av mange samtaler som dreier seg om denne tematikken. For oss rasjonalistiske nordmenn er dette gjerne problemstillinger som vi har litt vanskelig for å forholde oss til. Vi vil fort bortforklare det, eller ”psykiatrifisere” det. Ja, og det kan nok være tilfeller der det vil være rett å sette denne type fenomener inn i psykiatriske referanserammer.

Men så er det bare det at Bibelen med all tydelighet forteller oss at denne type åndsmakter eksisterer i denne verden. Og deler av mahoukulturen er nok sådan langt nærmere Jesu samtidskultur enn dagens norske kultur. Og trolig bruker den onde helt ulike arbeidsstrategier i disse vidt forskjellige kulturene: norsk kultur og mahoukultur.

Det som i alle tilfeller slår meg gang på gang er det fryktbaserte i den typen fenomen som vi snakker om her. Alt dreier seg om frykt. Og mange mahouers frykt for å bli offer for trolldom og hekserier er svært reell. Mange stiller seg spørsmålet om når det er deres tur til å bli offer for slikt. Og det er nok også en av flere grunner til at det for mange er svært vanskelig å tørre å ta steget ut av den tradisjonelle verdensanskuelsen og inn i den bibelske, der det faktisk går an å bli fri for den frykten som de onde åndsmaktene binder en med. Frykten binder dem til å bli værende i frykten framfor å søke det som frigjør.

For dette er en frykt som de kristne mahouene kan fri seg fra. Og begge de nevnte mahouene er eksempler på dette. De har selv opplevd forfølgelse på grunn av at de er blitt kristne. De har selv blitt utsatt for forbannelser og trolldom, uten at dette har kunnet skade dem. Og de er selv svært brennende etter å sette sin egen familie og sine egne ”landsmenn” i frihet, fordi de ikke er i tvil om det reelle i at disse åndsmaktene eksisterer og at de holder mennesker i et jerngrep der frykten er hovedvåpenet.

Evangeliet er frihetens budskap om å bevege seg fra mørket og over i lysets rike. Om å slippe å være bundet av den ondes lenker. Om å få sette sin lit til en redningsmann som selv er langt mektigere og sterkere enn alt som nevnes kan. Om Han som frelser og gir evig liv!

Dette er budskapet vi ønsker å forkynne for mahouene!

Jostein

mandag, februar 22, 2010

Møte med en kristen mahou

Da jeg kom på kontoret her i Abidjan i morges fikk jeg en hyggelig overraskelse. En ukjent besøkende dukket opp til mandags-andakten vår. Han var invitert av evangelisten.

Den fremmede viste seg å være en mahou, en som har vært kristen i mange år og som brenner sterkt for å nå sin egen etniske gruppe med evangeliet. Han har selv en sterk omvendelseshistorie, og selv 18 år etter omvendelsen gjør familien alt de kan for å få ham til å gå bort fra sin kristne tro.

Denne kristne broren er derimot sterk i troen og har også fått oppleve at en av brødrene hans er kommet til tro. Selv har han jobbet 14 år i en kristen organisasjon her i Abidjan. Han er sterkt engasjert i en annen kirke enn vår egen.

Historien hans viser meg nok en gang hvor utfordrende det er for mange mahouer å bli kristen. Det kan koste dem nærmest alt. Og det som i alle fall er sikkert, er at de dessverre lett får fiender blant sine egne. Fordi de ønsker å bli Jesu disipler.

Men denne kristne mahoubroren vår understreker at er det noe mahouene trenger, så er det nettopp Jesus. Og han sier også at det er de kristne mahouene som selv har hovedansvaret for å bringe evangeliet til sine egne.

Han vitnet også sterkt og tydelig om hvor mye de kristne radiosendingene på mahou betyr for ham selv og for andre i hans krets. Han takket oss i MELCI (NLM) for arbeidet vi gjør ved å lage kristne radiosendinger på mahouspråket.

En sterk og oppmuntrende opplevelse var det for meg å møte ham. Igjen så bekrefter det at vi står i et viktig arbeid gjennom å drive radiomisjon blant mahoufolket. Og ekstra oppmuntrende er det å se at Gud kaller mahouer til å gå til sine egne med evangeliet. Så skal vi som misjonærer få lov til å være deres medvandrere i et krevende og åndelig svært tøft arbeidsklima. Måtte Guds Ord få rotfeste blant mahouene.

Jostein

fredag, februar 19, 2010

En liten oppdatering på den politiske situasjonen i CI

Vi er inne i noen spennende og litt uvisse dager her i Elfenbenskysten. Som mange kjenner til har landet vært i en politisk krise helt siden 2002, en krise som en enda ikke har funnet veien ut av. Siden 2005 har landets presidentvalg vært utsatt hele 6 ganger, og sittende president har altså sittet 5 år over sitt egentlige mandat.

En felles avtale signert for noen år siden sikret at han skulle få sitte til det blir avholdt valg, men med en samlingsregjering bestående av alle politiske parter. Dette har også vært med internasjonal velsignelse.

Siste ”dato”på presidentvalget her i Elfenbenskysten var slutten av februar / begynnelsen av mars. Men siden slutten av januar har det bygd seg opp en tillitskrise mellom de politiske partene, som nå er i ferd med å toppe seg.

Uregelmessigheter i den såkalte uavhengige valgkommisjonen har ført til at lederen av denne er blitt avsatt. Han har selv tilknytning til ett av opposisjonspartiene i landet. I tillegg oppløste presidenten sist fredag den sittende samlingsregjeringen, og gav den sittende statsministeren (som for øvrig representerer rebell-fraksjonen i landet) i oppgave å sette sammen en ny samlingsregjering . Denne skulle ha vært annonsert allerede tirsdag, men dette er blitt utsatt til lørdag.

Noe av grunnen til dette er trolig at ett av de største opposisjonspartiene har gått kraftig ut mot presidenten etter oppløsningen av valgkommisjonen, og sagt at de ikke vil anerkjenne noen ny regjering før valgkommisjonen er på plass igjen.

I kjølvannet av dette har det vært holdt en rekke demonstrasjoner rundt om i landet. For noen uker siden ble den første godkjente politiske demonstrasjonen siden 2004 arrangert her i Abidjan. Den gikk fredelig for seg, noe som var gledelig. Men i dag toppet de nye demonstrasjonene seg med at fem demonstranter ble drept og tolv skadet i byen Gagnoa, midt i landet. Dette skjedde trolig i sammenstøt med sikkerhetsstyrker.

I kveld har representanter fra landets forsvars- og sikkerhetsstyrker kommet med en svært tydelig kunngjøring på nasjonal TV. De oppfordrer innstendig landets befolkning om å respektere landets politiske ledere og dets institusjoner. De minner ivorianerne på alle lidelser som landets befolkning har gått gjennom de siste åtte årene, og oppfordrer aktører på alle nivå om å bidra til en fortsatt utvikling mot varig fred og stabilitet. Samtidig understreker de også at de er klare for å sette inn alle nødvendige krefter for å opprettholde ro og orden.

Vi går med andre ord en litt spennende helg i møte, men håper og tror at ting skal roe seg raskt. Er det noe vi unner Elfenbenskysten og ivorianerne så er det fred og stabilitet. Befolkningen er krigsleie, og ønsker å rette blikket framover.

For vår del føler vi oss trygge her på misjonens eiendom, og har tatt de nødvendige forholdsregler dersom større uroligheter skulle oppstå.

Vi ønsker først og fremst å oppfordre hver enkelt av dere som leser dette om å folde hendene og be vår himmelske Far se til situasjonen her. Be også om at alle de politiske lederne må takle situasjonen med visdom og med fredelige hensikter for øye. Be om varig fred og stabilitet for Elfenbenskysten.

Elisabeth & Jostein

søndag, februar 07, 2010

Helt og anti-helt

Jeg hadde kjørt norgesbesøket til flyplassen fredag kveld og var på vei tilbake sammen med Simone. Det var midt i rushtrafikken, og drivstofftanken fortalte meg at den trengte påfyll.

Dermed svingte jeg inn på Total-stasjonen litt før hovedbroa her i Abidjan. Men jeg oppdaget fort at jeg ikke var den eneste. Det viste seg at mang en bilist brukte bensinstasjonen som ekstrafil for å komme seg raskere fram. Jeg prøvde å finne en ledig pumpe, men ble beordret av pumpemannen til å rygge (mot rushtrafikken) og svinge mot en annen pumpe der jeg kunne fylle diesel.

Utfordringen nå var at det stod en stor tankbil og sperret veien foran pumpa, slik at jeg etter endt tanking nok en gang måtte rygge mot rushtrafikken for å kunne komme meg videre på hjemvei. Problemet var at en annen bilist i mellomtiden hadde stilt seg rett bak meg for å fylle sin tank, og etter han stod det en drosje. Pumpemannen beordret bilisten bak meg om å rygge, men denne var tydeligvis ikke oppmerksom på drosjen og rygget inn i denne. Dermed ble det en smule uenighet mellom disse to, før de begge rygget slik at jeg kunne ”komme meg løs”.

Neste utfordring ble å snike inn igjen i den ”ordinære” trafikken som fremdeles gikk mellom pumpene og deretter ut på motorveien. Det medførte lirking og snoing av bilen til jeg endelig fant et smutthull mellom en bensinpumpe og en bil.

Slike opplevelser som dette er noe av det som gjør tilværelsen her i Afrika alt annet enn kjedelig. Jeg fascineres av dette (selv om det også sterkt utfordrer min norske utålmodighet) og merker at jeg i stadig større grad blir en del av dette selv også. Hvordan skal det forresten gå når jeg kommer tilbake til den over-disiplinerte norske trafikken?

Som du skjønner var det lett kaos og jeg kunne ikke dy meg da en annen pumpemann kalte på min oppmerksomhet. Jeg rullet ned vinduet og tenkte jeg skulle si noe om at de kanskje burde tipse politiet om å hindre at motorveirushet ble lagt midt mellom bensinpumpene.

Men før jeg i det hele tatt kom så langt falt kommentaren fra pumpemannen: ”Monsieur, vous rassemblez vraiment à Jack Bauer!” Du likner virkelig på Jack Bauer! Og for deg som ikke vet hvem Jack Bauer er, så nevner jeg TV-serien 24 og helten som stadig redder USA mot terrorister og terroranslag. Med andre ord en virkelig helt, i en av de mest populære seriene som etter hvert er kjent over hele verden.

Jeg må innrømme at jeg umiddelbart ble litt målløs. Deretter holdt jeg på å svare: ”Ja, jeg er kommet for å redde dere.” Men det unngikk jeg heldigvis. Det hadde vel vært et dårlig vitnesbyrd av en misjonær å si noe slikt. Redningsmannen er nå vitterlig en helt annen.

Opplevelsen ble i alle fall en smule komisk for min del, og jeg forstår etter hvert at denne Jack Bauer er godt kjent også her i Abidjan. Det er nemlig ikke første gang jeg har blitt satt i sammenheng med ham. Til og med barn i fattige mahoubydeler skal visstnok ha lurt på om jeg er Jack Bauer.

Så er det vel slik at vi kanskje alle representerer både en helt og en anti-helt. For min del har jeg også blitt sagt å likne på Espen Eckbos utpregede anti-heltfigur Asbjørn Brekke. Og setter vi Jack Bauer opp mot Asbjørn Brekke da går vi vel sånn cirka i null og lander vel kanskje på Jostein igjen.

Fordelen min her i Abidjan er at alle har hørt om Jack Bauer og ingen har hørt om Asbjørn Brekke. Så da får jeg vel kanskje bare nyte heltestatusen?

Jostein

torsdag, januar 21, 2010

- Bibelen bryr seg om oss kvinner

- Bibelen bryr seg virkelig om oss kvinner!

Dette var en av reaksjonene som vår kvinnelige programprodusent fikk da hun i går lyttet på ukens program sammen med en kvinnelig lyttegruppe.

Programmet de hadde lyttet til dreide seg om brudepris, som er veldig vanlig her i Afrika – også blant mahouene. I ukens radioteater diskuterer familien Bakayoko hvorfor man betaler brudepris. Konklusjonen deres er at det i den bibelske tradisjonen var et fenomen som skulle bevise at mannen var i stand til å ta seg av den jenta han ville gifte seg med. Gjennom å betale brudepris synliggjorde han dette. Den samme funksjonen antas brudeprisen å ha i tradisjonell afrikansk forstand.

Men så finnes det mennesker som ønsker å bruke brudeprisen til å tjene seg rike. Og andre som anser brudeprisen som at de kjøper kona si, og dermed kan behandle henne etter eget forgodtbefinnende.

I vårt program legges det vekt på hva som er Bibelens menneskesyn, og hvordan Bibelen verdsetter et menneske. Nemlig som uvurderlig. Ingen kan verken kjøpe eller selge et menneske, ei heller sette noen prislapp på et menneske.

For mahoukvinnen som lyttet til dette programmet gjorde det altså sterkt inntrykk å oppdage at Bibelen også bryr seg om henne som er kvinne. Dessverre så er det ikke alltid en selvfølge at kvinnene får den respekt og posisjon de fortjener. Men det gjør de i Bibelen.

For oss som står i radioarbeidet blant mahouene er dette en tilbakemelding som oppmuntrer. For er det noe vi ønsker så er det at både mahou-kvinner og –menn kan få se seg selv og sin posisjon i Bibelens perspektiv. Nemlig som mennesker med en uvurderlig verdi og elsket av Gud helt inntil døden.

Jostein

NB! Tror jeg skylder å legge til at hovedpoenget i dette radioprogrammet ikke er å kritisere praksisen med brudepris, som også har positive elementer i seg - slik jeg nevner i det jeg skriver. Men det brukes som et eksempel for å illustrere at tanken om å sette en verdi på et menneske er en umulighet ut fra et bibelsk perspektiv. Et menneskes verdi er umålelig.

tirsdag, januar 19, 2010

Hipp Hipp Hurra for Lydia


Den lille søte jenta vår Lydia Johanne er eitt år i dag! Gratulerer skjønningen vår!

Vi er så glade i denne jenta! Ho sprer godt humør, og er stort sett blid - bortsett frå når hun er fast bestemt på å bli bært av mamma, storesøstra tar lekene og skubber (noe som skjer ofte)
og når hun ikke får mat når HUN vil.
Må Gud velsigne deg, gullejenta vår!
Hilsen Simone, mamma og pappa - og bestevenninna di Annie (bikkja)

mandag, januar 11, 2010

En ekte elefant-supporter

Som misjonær skal man helst være flinkest mulig til å leve seg inn i lokal kultur og lokalt folkeliv. I forbindelse med det pågående Afrika-mesterskapet i fotball har jeg tatt dette på alvor. Elfenbenskysten er forhåndsfavoritt til å vinne hele mesterskapet, og laget med tilnavnet ”Elefantene” spilte sin første kamp i kveld.

I den anledning kjøpte jeg meg et hodeplagg som står i stil med ”elefantenes” farger og benket meg foran TV-skjermen.





Men dessverre ble det ikke den forventede fest-kvelden for oss ”elefant-supportere”. Nabo Burkina Faso lyktes perfekt med sin ultradefensive taktikk (minner forresten veldig om det norske landslagets taktikk, spør du meg) og klarte å ri av mer enn 20 ivorianske skudd. Selv produserte de bare et par. Dermed ble det 0-0, til jubel for våre arbeidere fra Burkina Faso og til fortvilelse for oss ”elefanter”. Neste utfordring nå blir Ghanas ”Black Stars”.

Da er det på med habitt’en igjen – og forhåpentligvis bringer den lykke da…

Jostein

onsdag, januar 06, 2010

Det gir mening å hjelpe andre…

Da jeg satt på kontoret og jobbet i ettermiddag kom det en ekstra hyggelig telefon. Onsdag ettermiddag går Mahourøsten på lufta mellom klokka 16.30 og 17. Klokka var bikket 17 og ”innringeren” presenterte seg med navn.

Det viste seg å være en mahou som tilfeldigvis hadde kommet over programmet vårt mens han søkte etter en annen kanal på radioen. Så langt så likner dette på en annen historie jeg nylig delte her på bloggen, men det er altså ikke den samme…

Denne lytteren syns det var helt fantastisk å få høre mahou på radioen – ja ikke bare mahou, men ekte mahou, som han uttrykte det.

Jeg forklarte litt om hvem vi var, at misjonen hadde jobbet blant mahoufolket siden 1984 og at vi kom fra Norge. Det gjorde tydeligvis spesielt sterkt inntrykk på ham at det kom folk helt fra Norge for å hjelpe nettopp hans etniske gruppe.

Han takket oss inderlig og roste oss for det arbeidet vi gjør gjennom å lage radioprogrammer på mahou. Han var tydeligvis en som selv hadde god utdannelse og trolig en bra jobb, og var selv opptatt av hvordan han kunne hjelpe sine egne der hjemme i Toubaregionen.

- Er det noen som er marginalisert her i landet og som trenger hjelp så er det mahoufolket, sa han, og uderstreket dermed det vi allerede er så altfor godt klar over. Nemlig at mahouene, kulturen deres og språket deres ikke har solskinnsplassen i et multietnisk Elfenbenskysten.

Men hos oss i Mahourøsten er det nettopp mahouene og språket deres det hele handler om, og her har de så absolutt hedersplassen.

For meg så ble dette en stor oppmuntring. Jeg får være med på å gjøre noe av det mest meningsfulle vi som mennesker kan gjøre, nemlig å gjøre noe som betyr noe for andre. Noe som er med og bidrar til en forbedring for enkeltmennesker og for en folkegruppe som har en utfordrende tilværelse.

Men det aller mest spennende sett ut fra en misjonærs ståsted er at vi gjennom disse programmene som mahouene er så begeistret for, får anledning til å fortelle dem om Guds gjennomgripende kjærlighet for den enkelte av dem.

Jostein

fredag, januar 01, 2010

Mahourøsten 2009

Et spennende og innholdsrikt radioår her i Elfenbenskysten er omme. Mye har skjedd og vi er takknemlige for det året som nå ligger bak.

Vi har i høst begynt å sende et helt nytt konsept på lufta, nemlig kristent radioteater på mahouspråket. 34 episoder er spilt inn og de første tretten er allerede blitt kringkastet. Episodene spinnes rundt den kristne mahoufamilien Bakayoko som med sine barn opplever hverdagsutfordringer i deres liv blant folke- og åndetro. I dette miljøet handler mye om hvordan beskytte seg mot forbannelser og forfedrenes vrede. Sammen finner de Bibelens svar, som forteller dem om Han som er sterkere enn alle makter og myndigheter, både i denne og i den kommende verden. Mahouene elsker teater, og tilbakemeldingene vi har fått på disse programmene har vært utelukkende positive. Lytterne kjenner seg også igjen i handlingen.

Rundt 20 mahouer har på en eller annen måte deltatt under opptakene, noen kristne, andre med "kristne sympatier" og andre igjen muslimer. Vi håper og tror at mange av disse har fått god åndelige føde både gjennom å delta på opptakene og gjennom andaktene som har vært holdt under hver samling.

En annen milepæl for arbeidet vårt dette året er at vi nå er på lufta hele fire dager i uka med Mahourøsten i Toubaregionen. Vår kristne samarbeidsradio Fréquence Vie (Livets Frekvens) fikk i høst i praksis landsdekkende radiokonsesjon, noe som gjør at de også sender fra byen Man. Disse programmene når helt inn i Touba, og blir sendt hver onsdag og fredag. I tillegg har vi også en samarbeidsavtale med en kommersiell kanal i Man (Radio Man FM) som sender programmene torsdag og lørdag. Tilbakemeldinger vi har fått gjør at vi vet at vi har lyttere på begge disse kanalene. I tillegg sendes programmene som tidligere her i storbyen Abidjan.

Når misjonen foreløpig ikke har kunnet etablere seg igjen i Touba, er vi svært glade for at vi gjennom radioen likevel når helt inn i avsidesliggende mahoulandsbyer med Guds Ord. Vi håper og ber om at programmene kan være til glede og oppmuntring for de kristne, og at de også kan være med og formidle evangeliet inn i nye mahouhjerter. Men kanskje skal vi først og fremst få se på radioarbeidet som et veirydderarbeid som forhåpentligvis bereder grunnen for at mahouer skal få et møte med Jesus.

Jostein