"Å vente på en glede er også en glede" meiner eg å ha høyrt at eit klokt hovud har sagt. Og det er kanskje sant. Det er ikkje alltid det kjennes slik ut...
Vi venter i alle fall. På eit stort, lite mirakel. Skal han/ho ikkje finne det for godt å komme ut snart?, tenkjer vi. Men same kor hardt ein ventar og vonar, må vi berre godta at Nurket kjem til oss når han/ho finn det for godt. Og i mellomtida, ja, då får vi berre glede oss over ventinga...
Elisabeth