søndag, august 31, 2008

Noen refleksjoner

Når vi flytter til Abidjan den 15. september er det akkurat 10 måneder siden vi kom hit til Bamako første gang.

På mange måter føles det mye lengre. Vi har opplevd mye. Vi har hatt gode dager. Vi har hatt mindre gode dager. Vi har vært gjennom kultursjokk. Vi har kjent på glede ved å komme hjem til Sébénikoro etter uker borte. Vi har opplevd alle de ulike maliske årstidene: ”kuldetiden” fra november til januar da dynene faktisk ble funnet fram, den voldsomme varmetiden mars-mai da støvet ligger som et tynt lag overalt i huset og de sterke vindene drar med seg sand fra Sahara, og ikke minst perioden juli-september da regntiden forvandler Bamako helt totalt. Der det tidligere var store søppelhauger er det nå store grønne maisåkre. Der det var helt tørt og støvete renner det nå elver som på sitt sterkest kunne fungert som raftingelver. Den store elven Niger har vokst kolossalt.

Det har vært helt fantastisk å se hvordan naturen i randsonen av Sahara på så kort tid kan endre karakter totalt. Vårt lille papayatre har på to måneder vokst seg høyere enn muren rundt huset. De store åssidene rett nord for Sébénikoro er grønne og vakre, de som i hele vinter og vår bare var gråe.

”Se, jeg gjør alle ting nye”, står det i Bibelen. De siste månedenes endringer i naturen her i Bamako blir for meg et sterkt bilde på Guds evne til å forandre det som oppleves grått og litt trist, til noe grønt, vakkert og livgivende. Søppeldyngene har gitt liv til flotte maisåkre.

Her i Sébénikoro opplevde vi 5 måneder uten en eneste regndråpe. Da takker vi for regnet når det først kommer, selv om det har ført både til oversvømmelse på kontoret og at besøkende hit til Sébénikoro har satt seg fast i gjørma.

Men nå flytter vi altså fra dette. Til en helt annen tilværelse og et helt annet klima.

Det tørre Bamako-klimaet blir nå byttet ut med det alltid klamme og fuktige Abidjan-klimaet. Mali-tørken blir byttet ut med et alltid grønt og regnfullt Elfenbenskysten. Innlandet Mali blir byttet ut med kystlandet Elfenbenskysten. Den trygge byen Bamako der vi kan kjøre trygt på kveldstid blir byttet ut med ”metropolen” Abidjan der kriminalitet trolig er det største trusselen og der det er sterkt advart mot å ferdes utendørs etter mørkets frembrudd. Det fredelige Mali blir byttet ut med et Elfenbenskysten som de siste 6 årene har slitt med kupp, borgerkrig og politisk ustabilitet. Nærheten til naboene og nærmiljøet blir byttet ut med høye murer og elektrisk gjerde. Et godt norsk misjonærfellesskap her i Bamako blir byttet ut med en tilværelse der vi i minst ett år vil være de eneste norske misjonærene i Elfenbenskysten. Langdistansen til vår målgruppe mahouene blir byttet ut med nærhet til folket vi vil nå med evangeliet.

Det er mange ting som vil forandre seg når vi nå flytter sørover. Vi gleder oss veldig til endelig å komme dit vi skal være. Mange ting vil nok oppleves bedre. Mens andre ting vil bli savnet her fra Bamako. Men slik er vel (misjonær)-livet. Noe får man og noe mister man.

Sébénikoro vil vi alle fall alltid ha med oss videre i livet.

Måtte Guds rike få oppleve framgang både i Mali og i Elfenbenskysten.

Jostein


Her er endringene illustrert i noen bilder:












lørdag, august 23, 2008

På flyttefot

Vi har regnet med det en stund, men først denne uka ble det formelt avgjort i Regionsstyremøtet for Vest-Afrikaregionen at vi sammen med radioteamet skal flytte til Abidjan i Elfenbenskysten i løpet av september.

Det føles godt at avgjørelsen endelig er tatt, og nå gleder vi oss veldig til å vende nesen enda lenger sørover. Flyttedato blir 15. september.

Denne flyttingen fører til at vi får vår femte ”permanente” adresse siden sommeren 2005. I tillegg har vi hatt kortere opphold både på Sørlandet og på Sunnmøre. Med andre så har vi hatt et skikkelig ”fanteliv” de siste tre årene.

Derfor føles det godt å endelig kunne slå seg til ro der vi er tenkt å være, og der misjonsarbeidet vårt er geografisk. Men paradokset i det hele er at vårt endelige mål er det området som er mest ustabilt politisk, og at vi derfor må være forberedt på at ting kan skje. Men avgjørelsen er tatt i nær dialog med den norske ambassaden i Elfenbenskysten, og vi føler oss trygge på det som er bestemt.

Vår flytting til Abidjan innebærer at misjonen nå reetablerer seg i Elfenbenskysten fire år etter misjonærene siste gangen måtte evakuere på grunn av krigen. Vi ber om og håper på at landet nå skal få oppleve stabilitet og fred, selv om det ennå ikke er gjennomført et demokratisk valg. Det skulle ha skjedd høsten 2005, men nå er valget berammet til 30. november i år.

En annen utfordring for oss i vår nye tilværelse er at vi blir de eneste norske misjonærene i Elfenbenskysten. Vær derfor gjerne med og be om at vi må få gode venner i det internasjonale misjonærfellesskapet i Abidjan

Dette...

...og dette...


...og dette blir nok kjærkomne gleder i ensomme stunder

onsdag, august 13, 2008

Jenta vår har vorte eitt år!!


Kjempegodt med klubbe som eg fikk i gåve frå butikkmannen. Dette må eg smake igjen



Forrige onsdag vart jenta vår eitt år!


Ikkje så stor dag for Simone i og med at ho ikkje forstod så mykje av det som skjer, men ganske spesielt for oss store. Vårt første barns første bursdag! Dette året har gått utrulig fort, og Simone har gjennom det heile vore vår store solstråle, som vi takkar Gud for gong etter gong. Det at vi har Simone i våre liv er også eit tydelig vitnesbyrd om Jesu store kjærleik til oss!

Vi hadde ikkje noko feiring på dagen anna enn at vi hadde besøk av Levi, Gunhild og Torstein og at ho fikk litt gåver. Kjekt å få mange nye leiker. På laurdag hadde vi selskap med kake med lys og brus som seg hør og bør. Veldig kjekt.

Her kjem litt bilder.



Gåver frå Norge FØR frukost!


Bursdagshatt i selskapet i lag med helten Hanne (Friborg)


Kjempegøy med leike som lagar masse lyd!

Simone blir fort midtpunktet når ho er ute i gata. Her er ho ute sammen med hushjelpa (i gult i utkanten av biletet) på bursdagen sin, og naboborna vil gjerne leike...

tirsdag, august 05, 2008

Forvandling på 30 minutter

I kveld fikk vi oppleve en total forvandling av gaten utenfor huset. Vi har hørt at i regntiden blir den til en elv, og har også sett litt av det fram til nå. Men i løpet av 30 minutters svært kraftig regn, og dertil vannmengder fra åssidene utenfor bydelen, var det plutselig enorme mengder vann som skulle passere forbi huset vårt og nedover mot Nigerelven. Vi var glade vi hadde kommet hjem i god tid før regnet, hvis ikke kunne det blitt vanskelig med bil uten firhjulstrekker. Men i morgen er det nok tørket opp…



Slik ser det ut til vanlig





Slik så det ut i kveld





Her er det som snart er den eneste farbare veien til vårt hus


En litt spesiell form for søppelrydding var da en av nabokvinnene tok søppel fra en av haugene utenfor huset og kastet i elva, slik at s
trømmen tok det med seg videre nedover i nabolaget. Hun tenkte vel mer på at dette måtte være den billigste og enkleste formen for søppelbil, enn på naboene som i morgen våkner opp til enda mer søppel utenfor huset.

Jostein

mandag, august 04, 2008

Målgruppetenkning

Jeg har tre flotte og engasjerte ivorianske medarbeidere i radioen, alle mahouer. Engasjementet er stort og meningene til dels sterke.

De siste ukene har vi brukt mye tid på å diskutere målgruppetenkning i radioprogrammene. Manusene oversettes nemlig fra fransk til mahou, og som for alle kristne faller manusforfatteren noen ganger for fristelsen til å bruke ”kristent språk” i formidlingen sin. Og her går diskusjonen høyt.

- ”Vil mahouene forstå det?”
- ”Ja, det forstår da vel alle”
- ”Nei, du må huske på at vi snakker om radio, da får de bare høre det en gang. Hvis ikke de forstår, mister de tråden. Og mange er dessuten analfabeter.”
- ”Ja, men vi kan ikke forandre på den setningen…”

Omtrent slik kan diskusjonen gå i redaksjonsmøtene våre. Herlig!

Det er gøy å se bevisstgjøringen de har rundt slike problemstillinger. Derfor har vi nå begynt med et ekstra redaksjonsmøte der vi diskuterer manuset til det programmet som skal spilles inn den samme uken. Det er tidkrevende, men lærerikt for alle parter. Så får vi se hvor lenge vi klarer å holde debatten varm… Manusforfatteren er dessverre bosatt i Elfenbenskysten og får derfor ikke anledning til å delta. Det hadde jo vært enda mer interessant med ham til stede.

Jeg syns i alle fall det er spennende endelig å være i gang med det jeg faktisk er kommet hit for.

Jostein