søndag, august 31, 2008

Noen refleksjoner

Når vi flytter til Abidjan den 15. september er det akkurat 10 måneder siden vi kom hit til Bamako første gang.

På mange måter føles det mye lengre. Vi har opplevd mye. Vi har hatt gode dager. Vi har hatt mindre gode dager. Vi har vært gjennom kultursjokk. Vi har kjent på glede ved å komme hjem til Sébénikoro etter uker borte. Vi har opplevd alle de ulike maliske årstidene: ”kuldetiden” fra november til januar da dynene faktisk ble funnet fram, den voldsomme varmetiden mars-mai da støvet ligger som et tynt lag overalt i huset og de sterke vindene drar med seg sand fra Sahara, og ikke minst perioden juli-september da regntiden forvandler Bamako helt totalt. Der det tidligere var store søppelhauger er det nå store grønne maisåkre. Der det var helt tørt og støvete renner det nå elver som på sitt sterkest kunne fungert som raftingelver. Den store elven Niger har vokst kolossalt.

Det har vært helt fantastisk å se hvordan naturen i randsonen av Sahara på så kort tid kan endre karakter totalt. Vårt lille papayatre har på to måneder vokst seg høyere enn muren rundt huset. De store åssidene rett nord for Sébénikoro er grønne og vakre, de som i hele vinter og vår bare var gråe.

”Se, jeg gjør alle ting nye”, står det i Bibelen. De siste månedenes endringer i naturen her i Bamako blir for meg et sterkt bilde på Guds evne til å forandre det som oppleves grått og litt trist, til noe grønt, vakkert og livgivende. Søppeldyngene har gitt liv til flotte maisåkre.

Her i Sébénikoro opplevde vi 5 måneder uten en eneste regndråpe. Da takker vi for regnet når det først kommer, selv om det har ført både til oversvømmelse på kontoret og at besøkende hit til Sébénikoro har satt seg fast i gjørma.

Men nå flytter vi altså fra dette. Til en helt annen tilværelse og et helt annet klima.

Det tørre Bamako-klimaet blir nå byttet ut med det alltid klamme og fuktige Abidjan-klimaet. Mali-tørken blir byttet ut med et alltid grønt og regnfullt Elfenbenskysten. Innlandet Mali blir byttet ut med kystlandet Elfenbenskysten. Den trygge byen Bamako der vi kan kjøre trygt på kveldstid blir byttet ut med ”metropolen” Abidjan der kriminalitet trolig er det største trusselen og der det er sterkt advart mot å ferdes utendørs etter mørkets frembrudd. Det fredelige Mali blir byttet ut med et Elfenbenskysten som de siste 6 årene har slitt med kupp, borgerkrig og politisk ustabilitet. Nærheten til naboene og nærmiljøet blir byttet ut med høye murer og elektrisk gjerde. Et godt norsk misjonærfellesskap her i Bamako blir byttet ut med en tilværelse der vi i minst ett år vil være de eneste norske misjonærene i Elfenbenskysten. Langdistansen til vår målgruppe mahouene blir byttet ut med nærhet til folket vi vil nå med evangeliet.

Det er mange ting som vil forandre seg når vi nå flytter sørover. Vi gleder oss veldig til endelig å komme dit vi skal være. Mange ting vil nok oppleves bedre. Mens andre ting vil bli savnet her fra Bamako. Men slik er vel (misjonær)-livet. Noe får man og noe mister man.

Sébénikoro vil vi alle fall alltid ha med oss videre i livet.

Måtte Guds rike få oppleve framgang både i Mali og i Elfenbenskysten.

Jostein


Her er endringene illustrert i noen bilder:












1 kommentar:

Gjermund sa...

Kjære Elisabeth og Jostein!

10 mnd har gått fort! Håper og tror at det blir godt for dere å komme til Elfenbenskysten. Spesielt må det bli godt å komme nærmere folket dere jobber med, selv om det sikkert kan være frustrerende å måtte beskytte seg så mye. Håper dere likevel opplever å få kontakt med folket. Vi har nettopp flyttet, men jeg synes det er litt tungt å starte på nytt å bli kjent med folk - selv om jeg også har lyst. Må Gud velsigne dere og være med dere på vei til deres 4. land på litt over et år! (Imponerende!)

Klem fra Kjersti