mandag, april 30, 2007

Normandie

Sist helg ble tilbrakt i vakre Normandie, sammen med ”de gamle Sæth” som har vært på besøk hos oss den siste uken.

Nydelige strandlinjer, ”strandkafé”, folkeliv, flott og annerledes natur sammenliknet med Paris-området, og en sjarmerende by ved navn Honfleur. Lørdagen ble innholdsrik. Og termometeret viste nærmere 30 grader slik det har gjort i flere uker allerede.

På hjemtur på søndag jaktet vi på såkalte ”grønne veier” ved Seinens bredder. Omsider fant vi det vi lette etter, og ble definitivt ikke skuffet. Piknik ved elvebredden fikk vi også med oss.

Da vi nesten var hjemme, i Versailles, åpnet himmelens sluser seg fullstendig. Regnværet var på høyde med det verste Afrika-regn. Godt for en farlig tørr natur. Men i dag skinte solen igjen.

Noen glimt fra helgesafarien:



Mor Åse nyter stranda


By og strand i Trouville

Kaffe og is på strandkafé

Fransk is anbefales


Villerville

Honfleur er absolutt verdt et besøk

tirsdag, april 24, 2007

Afrika rykker nærmere


I dag kom Afrika oss enda litt nærmere. Vi fikk telefon fra Bamako, fra feltlederen. Han ville snakke litt om ønsker og tanker rundt tjenesten i Elfenbenskysten/Mali. Neste uke gjøres vedtak på plassering og arbeidsoppgaver på feltet.

Det meste av dette var allerede kjente tanker og i tråd med det vi selv ønsker. Samtidig kjenner vi en ekstra følelse av spenning, forventning og følelse av å være svært så små oppi det hele. Det er store utfordringer som ligger foran oss. Og det blir så tydelig for oss at dette er et arbeid vi ikke kan klare ved egen styrke. Den må vi hente hos Gud. Trøsten midt i slike tanker er at vi føler oss trygge og overbeviste om at det er Han som har kalt oss til en misjonærtjeneste, og at Han ”vil fullføre den gode gjerning som han begynte i oss.”

Derfor er vi fremdeles frimodige midt oppi det hele. Og derfor vil vi også oppfordre seg som leser dette til å være med i bønnetjenesten, og ikke minst takke deg for at du på den måten står med oss i arbeidet.

Måtte Guds rike få gode vekstvilkår i Vest-Afrika!

E&J

fredag, april 20, 2007

”Bourger”-besøk

Vi har besøkt to av Europas viktigste ”bourger” denne uken, nemlig Luxembourg og Strasbourg. To nydelige byer på hvert sitt vis, sentralt beliggende midt i Europa. Begge byene med en rik og spennende historie og arkitektur.

Luxembourg
Vi nøyde oss med noen timer i denne byen, som også er en egen stat. Bysentrum var noe mindre enn vi hadde forestilt oss, men svært så koselig. Vi la fort merke til at dette er en ”dresskledd” by. Det vil si at her det business-folkene som dominerer. Og med sin beliggenhet er det mange både fra Frankrike, Belgia og Tyskland som bor i sine respektive land men jobber i Luxembourg.

Noe av det spesielle med Luxembourg var det store ”juvet” som delte byen i to.


Strasbourg
En god times sightseeingtur i båt gav oss en god oversikt over byen, som blant annet huser både Europaparlamentet og menneskerettighetsdomstolen. Her finnes også en nydelig bydel som kalles ”det lille Frankrike”. Og ikke minst en gedigen katedral, noe av det største vi har sett her i Frankrike. Vi fant endelig også en flott luthersk katedral (ikke mange av dem her i landet). Ellers er byen en god blanding av tysk og fransk kultur. Den ligger i Alsace, en region som fire ganger opp gjennom historien har byttet nasjon mellom Tyskland og Frankrike, og som i dag ligger helt på grensen til Tyskland – på fransk side.
Begge byer anbefales på det varmeste. Koselige restauranter, god mat, god is, god kaffe og hyggelige mennesker.
Europaparlamentet


Menneskerettighetsdomstolen

"Lille Frankrike"

fredag, april 13, 2007

Kveldstur og utecrêperie


Vi har nettopp kommet hjem fra en liten kveldstur til en helt tilfeldig liten by, Melun. Som ligger noen mil østover fra her vi bor.

Byen ligger idyllisk til ved Seinen, og viste seg nesten å være et lite Paris i miniatyr. Her fant vi oss et ute-crêperie (liten kafé) midt i gamle sentrum, og inntok to gode ”galette” (salte middagspannekaker med diverse fyll).

Herlig å kunne spise utendørs kl 20.30 allerede 13. april. Og herlig å ha bil, slik at vi kan ta oss slike impulsturer.

onsdag, april 11, 2007

Omsorg for de gravide

En medstudent tok dette morsomme bildet da hun var på reise her i Frankrike.

Ingen tvil om at det her legges til rette for en enklest mulig tilværelse for de som går med stor mage. Hvordan parkeringsvaktene eventuelt sjekker hvorvidt de som parkerer her er gravide eller ikke, vet vi derimot ikke. Heller ikke hvordan vi eventuelt skaffer oss et ”gravid-parkerings-bevis”.


Dette bildet beviser jo at også de handikappede tenkes på her i landet. Så med Jostein som er døv på det ene øret (og med godvilje dermed kan defineres som mildt "handikappet”) og Elisabeth som er stadig mer gravid, burde det neppe by på noen problemer å finne parkeringsplasser når vi neste uke har tenkt å ta oss en aldri så liten bilferie. Problemet er bare at vi ikke har bevis (bortsett fra Elisabeths mage da).

torsdag, april 05, 2007

Svar på "månedens spørsmål" + GOD PÅSKE

I mars lurte vi på hvor stor prosentandel av Mali som er dekket av Sahara. Takk til alle dere som svarte. Og her kommer fasiten:

Sahara, verdens største ørken, dekker hele 60% av landet. I denne delen av landet, altså den nordlige, bor 10 % av befolkningen, for det meste nomadefolk: Peul/Fulani, Tuareger og Berbere.

Mali er delt i tre regioner hva geografi angår. I tillegg til det nordlige ørkenområdet, finnes en sentral region som består av Sahel (et tørt slettelandskap som grenser mot ørkenen - såkalt halvørken) og den sydlige delen med fuktig savanneklima. Her kan du til og med finne regnskoger. Hadde jeg nesten ikke trodd…

90% av befolkningen bor altså i sør, og det er ganske naturlig da det er her det er mest fruktbart, og siden landets to viktigste elver, Senegal og Niger, befinner seg her. På begge sidene av elvene er det et smalt belte med fruktbart land. Elven Niger er selve livsnerven i Mali, og de fleste innbyggerne i landet bor langs denne elven og bruker den som drikkevannskilde, matkilde og som viktigste transportvei. Faktisk er Mali en av de største landene innen fiskerinæring i Afrika! Takket være elvene, selvsagt.
Og så må vi få ønske deg en RIKTIG GOD PÅSKE! Vi har nå påskeferie i to og en halv uke, og venter besøk fra gode venner, Øystein og Torunn i dag. Gleder oss masse. La oss denne påsken la budskapet om Jesus som var villig til å dø i vårt sted få plass i våre tanker - og prege våre liv!
Elisabeth

tirsdag, april 03, 2007

Muslimsk omvendelse i stand-up-show

Det finns en mann her i Frankrike som heter Saïd Oujibou. Han er opprinnelig marokkaner, og kommer fra en streng muslimsk familie.



Men i dag er han kristen, komiker og predikant. Alt i ett. Og han vitner om sin omvendelse på en helt spesiell måte. Nemlig gjennom sitt stand-up-show ”Frihet, likhet og couscous.”

Dette er en mann som de protestantiske kristne her i Frankrike er i ferd med å trykke til sitt bryst. Og det er lett å skjønne etter at jeg nylig så showet hans på DVD. En særlig mer kreativ, humoristisk og samtidig dypt alvorlig måte å dele sitt vitnesbyrd på har jeg aldri før sett.

Han forteller, dramatiserer og synger livshistorien sin. Helt fra det gode, men strengt muslimske familielivet hjemme i Marokko, til tvungen flukt til Frankrike, et vanskelig liv som immigrant med mobbing, rasisme, slåssing og null integrering. Til familiens første møte med kristne naboer som viste dem kjærlighet og omsorg. En søster som etter hvert skjønte hvem Jesus er og ville bli en kristen, til foreldrenes store fortvilelse. Saïd ble satt til å spionere på henne, bare for selv å bli ”offer” for de kristnes kjærlighet. ”For første gang følte jeg meg elsket og akseptert her i Frankrike”, er vitnesbyrdet han gir om de kristne han møtte. Hvilket forbilde for oss!

Foreldrene reagerte på samme måten overfor ham som overfor søsteren. Men bare to år etter at Saïd ble en kristen, omvendte faren seg også.

Saïd Oujibou har også fått muligheten til å fortelle sin historie i verdslige medier her i Frankrike. Han er tydeligvis i ferd med å bygge seg en plattform for å kunne kommunisere budskapet sitt til enda flere. Og tenk hvordan andre muslimer kan kjenne seg igjen i livshistorien hans.

Jeg blir sittende igjen med noen tanker:

Det gjør alltid så sterkt inntrykk å høre omvendte muslimer fortelle sine livshistorier, og det er lett å merke til hva de er utfridd fra og ikke minst hva de er utfridd til. Vitnetrangen ligger tykt utenpå dem. Det har vi merket i Norge også. Tenkt hvis jeg hadde hatt bare litt av dette!

Viktigheten av misjon blant muslimer i Europa slår meg nok en gang. Her har vi alle et ansvar. Saïd Oujibou og familien er eksempler på strengt praktiserende muslimer som tok meg seg religionen sin til Europa, og var fast bestemt på å praktisere den her. Men møtet med Guds kjærlighet gjennom varmen og omsorgen kristne viste dem ble en langt sterkere kraft enn islam. Gjennom sine vitner fikk Gud nå dem med sin kjærlighet, og i dag bruker Han dem til å nå enda flere.

Tenk hva litt praktisk omsorg og kjærlighet kan føre til!

Jostein

søndag, april 01, 2007

Ny fotballopplevelse

Onsdag besøkte jeg Frankrikes gedigne lekestue, ”Stade de France”, som ble bygget til fotball-VM i 1998 – og stedet der Frankrike knuste Brasil 3-0 i VM-finalen.



Det var en opplevelse. Det er definitivt det største stadionanlegget jeg noen gang har besøkt. Tilskuerkapasiteten er på 80 000. Vi hadde strålende utsikt fra øverste tribune eller ”Tribune Haute - Est.” Daniel (han jeg var sammen med på kamp) ble rett og slett litt høydesvimmel før vi fikk satt oss ned.

Kampen var en vennskapskamp mot Østerrike, men likevel ble stadion så godt som full (selv om det så glissent ut helt til rett før kampstart). Stor jubel, entusiasme og sågar ”bølgen” skapte en herlig atmosfære. Ingen tvil om at ”Les Bleues” har en sentral plass i den franske folkesjelen.

I denne kampen var det i stor grad den nye generasjonen franske landslagsspillere som fikk slippe til. Merk deg navn som Lassana Diarra, Abou Diaby og Karim Benzema. Sistnevnte var en av John Carews argeste utfordrere i Lyon, og debuterte på landslaget med scoring bare åtte minutter etter at han kom inn som innbytter. Men aller gøyest var det å se mannen som sies å være Zinedine Zidanes arvtaker. Han er bare 19 år gammel, kommer fra samme bydel i Marseille som ”Zizou” og også han har algeriske aner. Samir Nasri heter han og han debuterte faktisk også i denne kampen, til enorm jubel for det franske publikummet. Det blir en spennende mann å følge videre i årene som kommer.

Det ble dessverre med den ene scoringen. Men til gjengjeld så var det de to nye yndlingene Nasri og Benzema som sørget for vinnermålet.

NB! Hvordan i all verden man kan klare å få et antall mennesker som tilsvarer hele Kristiansand by til å forlate et stadionområde uten at det blir kaos og kø er for meg en gåte. Men det hele gikk ganske så smertefritt. I Kristiansand er det jo kaos med 2 000 tilskuere…

Jostein