Rikdom uten verdi

Vi har vært på den mest overdådige og storslåtte plass vi nok noen gang har sett.

Det som egentlig var landstedet til far til Ludvig XIV er i dag kanskje verdens mest berømte slott.

På søndag var vi to sammen med Silje og Per Gunnar (Dyrhol) i Versailles, og vandret gjennom det gedigne slottet. På dette lille "bruket" skal det visstnok ha vært plass til 20 000 ansatte.

For en rikdom! For et palass!

Her var det ikke snakk om noe annet en det beste av det beste. Både det ene og det andre var gullbelagt. Marmor var det flust av. Ikke et eneste rom fant vi uten de flotteste malerier på tak og vegger. Her var det selvsagt bare rom for datidens ypperste kunstnere. Egen opera hadde de også, må vite. Og det var et fascinerende syn. Også her var det kun de beste musikere som fikk bidra.

Men i størrelse var det kolossale slottet ingenting i forhold til den gedigne hagen som hører med. Her hadde de egne ”tog” som kjørte turistene rundt på sightseeing. Og ifølge læreren min hadde denne hagen opprinnelig vært langt større, men noen av områdene var blitt brukt til boligområder etter hvert.

Og som hun kommenterte: Er det rart at det franske folket til slutt lagde revolusjon mot det overdådige franske kongehuset?

Uansett vil vi anbefale deg å ta en tur, men ha god tid – for her er det mye kø og en masse ting å se.

Ikke fritt for at denne tanken slo oss: Vel levde de franske konger i den ypperste sus og dus. Men ikke et støvkorn av rikdommen fikk de heller med seg den dagen de forlot sin rikdom for godt. Så rikdommen kan i høyeste grad fascinere oss, men til syvende og sist betyr den rett og slett ingenting.

Fasaden til slottet

Vi fikk heldigvis tolking på ørene

Innebildene ble dessverre ikke gode, derfor bare en liten smakebit av det store slottet...