onsdag, april 14, 2010

"Alt heng i hop"

Her i Abidjan er det transportstreik for tredje dagen på rad. Bydelsdrosjer (såkalte wôro wôro), vanlige drosjer (de velkjente røde), minibusser (såkalte gbaka) og vanlige busser står alle stille. Dette er naturligvis noe som lammer en by som Abidjan, med 5-6 millioner innbyggere totalt. Folk blir tvunget til å være hjemme fra jobb, eller gå i timevis for å komme seg til jobb. Streiken er en protest mot økte drivstoffpriser, og kravet er at myndighetene skal sette ned igjen prisene.

Det skal sies at for oss som har tilgang til bil, er trafikkavviklingen en drøm i forhold til vanlig. Uten den offentlige transporten likner trafikken med ett på vanlig storbytrafikk. Vanligvis vrimler det av drosjer og busser på alle kanter, og de følger stort sett sine egne trafikkregler.

Men i dager som dette minnes jeg utsagnet fra en lærer på videregående: ”Alt heng i hop.”

Det viser seg nemlig tydelig her i Abidjan nå. Streiken hindrer folk fra å komme på arbeid. Den kompliserer veldig transportmulighetene for de som er avhengig å hente varer for eksempel. I morges hørte jeg at flere av de som selger på byens markeder nå går til fots for å handle inn råvarene sine. Frakten tilbake gjøres ved hjelp av kjerrer som dras av håndkraft. Dette tar tid og vanskeliggjør arbeidet for selgerne. Konsekvens: Matvareprisene stiger for å kompensere.

I går gikk det rykter om at byens bensinstasjoner ville stenge av frykt for aksjoner fra streikende sjåfører. Dette ble avvist på nasjonal TV av fagforeningslederne. Likevel tenkte jeg at det var best å reise til nærmeste bensinstasjon for å fylle opp dieseltanken på bilen i dag. Der ble jeg møtt med veivende pekefingre som indikerte tydelig at pumpene var tomme for diesel. Forklaringen jeg fikk var at tankbilene som frakter drivstoff til stasjonene ble holdt igjen på depotene. Dette av frykt for at de skulle bli angrepet av de streikende. Dermed måtte jeg søke lykken på en annen bensinstasjon, der de enda hadde diesel i pumpene.

Foreløpig er det ingen stor grunn til uro, men det sier seg selv at en situasjon som denne ikke kan vare lenge før det medfører stor misnøye fra befolkningen. Derfor blir det interessant å se de neste dagene hvordan dette utvikler seg.

En ting er i alle fall sikkert: ”Alt heng i hop”, og det skal ikke alltid så mye til før det oppstår sosial uro i en by som den vi befinner oss i.

Jostein