onsdag, mars 29, 2006

Bibelbrenning

Til TV2

Jeg vil med dette oppfordre TV2 på det sterkeste til ikke å sende innslaget med komiker Otto Jespersen, der han hiver deler av Bibelen på bålet i Ålesund.

De siste månedene har viktigheten av menneskers religiøse følelser, og det som er hellig for dem blitt sterkt synliggjort. For ikke-religiøse mennesker skulle en tro at forståelsen nå var noe større for at det som ikke er hellig for dem faktisk kan være det for andre.

Undertegnede håper at TV2 ikke mottar mange ufine, truende eller sjikanerende henvendelser fra kristent hold på dette. Og jeg tar også like sterk avstand fra Ludvig Nessas ”ønske” om å brenne Koranen sammen med Jespersen (VG 29.03.06), som jeg tar avstand fra det å brenne Bibelen. Men jeg håper derimot at dere får mange henvendelser der folk på saklig grunnlag innstendig ber dere om å vise like stor respekt for den kristne hellighet som for andre religioners hellighet. Det er vanskelig å forstå at det skal være en av TV2s oppgaver å krenke religiøse menneskers følelser.

Hva dette innslaget har med humor å gjøre er også for meg en uløst gåte. Det eneste man kan tolke av en slik handling er at det ligger et ønske bak om å krenke de kristne. Dette vet vi fra før at Otto Jespersen er god på, men det er svært beklagelig hvis TV2 fortsetter på denne linjen.

Jeg spør meg om det er Otto Jespersen umettelige behov for å ”mobbe” religiøse mennesker som gir seg utslag her. Men verken han eller TV2 tør (naturlig og fornuftig nok) å rette skytset mot muslimene. Men de kristne synes det derimot ikke å være noen skrupler mot å krenke.

Hvis TV2 likevel velger å sende dette innslaget, setter jeg et gedigent spørsmålstegn ved hele kanalens integritet. Det betyr i så fall at man lar seg skremme til taushet av islamske trusler, mens man overser helt kristnes innstendige oppfordringer om respekt for det hellige. For kristne er Bibelen like hellig som Koranen og Muhammed er det for muslimer. Selv om kristne forhåpentligvis ikke reagerer militant, er det ikke dermed sagt at det er fritt fram å krenke deres religiøse følelser.

Ønsker man et samfunn der fredelige protestformer fremdeles er det vanlige, bør man lytte minst like mye til disse som til voldelige protester.


Mvh

Jostein Sæth

Som en tilleggsbemerkning her på bloggen vil jeg bare si: Fattig er det menneske som i livet sitt ikke finner noe som det er verdt å holde hellig.

Viser ellers til tidligere kommentar om emnet her på bloggen: Ytringsfrihet?

mandag, mars 27, 2006

Nedtelling


Nå er vi for alvor begynt å telle ned.

Ikke til datoen vi er på plass i Frankrike, heller ikke til datoen vi er på plass i Afrika.

Det dreier seg derimot om datoen 5. april. Om 9 dager. Da blir nemlig det første radioprogrammet på mahouspråket kringkastet på den kristne radiostasjonen Frequence Vie i Abidjan i Elfenbenskysten.

For første gangen skal dette muslimske folket få høre radioprogrammer på sitt eget språk. Og det aller mest fantastiske er at de gjennom disse programmene skal få høre det gode budskap om Jesu livgivende kjærlighet. Tenk for noe fantastisk vi er med på!

Selv om vi ikke har vært direkte med i forberedelsene, så føler vi allerede at vi tar del i dette underet. For dette er den virkelige starten på det arbeidet som vi om et par år skal få gå aktivt inn i.

Bergfrid Almelid er ansvarlig for radioarbeidet, og hun skriver i en e-post i dag om spenningen rundt det som skjer denne datoen: ”5. april er ein stor dag som vi har venta på lenge. Gjett om vi er kjempespent på om dei muslimske mahouane kjem til å lytte, og om dei vil like programma!!! Vil dei verte sinte? Snakkar vi for ope om Jesus? Eller vil dei uansett synes det er interessant å høyre, ikkje minst fordi programmet er på deira eige språk....?”

Selv om vi fremdeles sitter her i Norge tar vi del i spenningen og gleden over at mahouene via radio kan få høre om Jesus.

Vår bønn er at Gud gjennom programmene skal nå mahou-hjerter, og vi håper du vil være med oss i denne bønnen.

Bergfrid Almelid sendte en av sine lokale medarbeidere (Soumeila) til mahouenes Touba-område nord i Elfenbenskysten nylig. Da hadde han med seg kassettkopier av noen av programmene, og fikk også de første lytterreaksjonene. Disse kan du høre ved å klikke på denne linken

mandag, mars 20, 2006

Godt Afrikansk


Du kjenner sikkert merkenavnet ”Godt Norsk”?

Nå lanserer Fellesrådet for Afrika og Unge Venstre merkenavnet ”Godt Afrikansk”. Målet er å sette fokus på, og å få flere afrikanske handelsvarer i norske butikkhyller.

I følge Fellesrådets hjemmesider var det bare 0,99 % av den totale norske importen for 2005 som kom fra Afrika.

- Skal det sørlige Afrika få til en positiv utvikling må vi handle med dem, men mer handel forutsetter en holdningsendring hos kjøpmenn og forbrukere, sier initiativtakerne.

Staten bruker i dag 14 millioner kroner på merkeordninger for norsk mat, og initiativtakerne mener at slike midler også bør brukes på afrikanske varer. Dette vil etter deres oppfatning bidra til en slik endring.

Denne saken vil vi gjerne høre din mening om. Legg gjerne inn en kommentar som vanlig. Men denne gangen lanserer vi også historiens første meningsmåling her på Z Insight.

Avgi din stemme i boksen under.

PS! Meningsmålingen er laget av en ekstern leverandør, og vi har derfor ikke kontroll over reklamen som ligger på meningsmålingssiden.


Ville du som forbruker kjøpt "Godt Afrikansk" dersom dette ble tilgjengelig i norske butikkhyller?
Ja absolutt, en kjempeidé
Ville vurdert det
Nei, har ingen tro på at dette nytter
Nei, afrikanerne får klare seg selv
Free polls from Pollhost.com

torsdag, mars 16, 2006

Offer

På bildet ser du den autentiske Sophie Scholl sammen med broren Hans, og Christopher Probst. Bildet er hentet fra Wikipedia

Jeg har nettopp sett en sterk film om villigheten til å ofre livet for retten til frihet.

21 år gamle Sophie Scholl stod Hitles tredje rike midt imot. Hun talte Gestapos forhørere midt imot. Hun kjempet for det hun trodde på. Hun kjempet for retten til frihet. Og hun ofret livet for det.

Hva fikk en 21 år gammel ”jente” til å gjøre dette? Samvittigheten, var hennes eget svar. Hun trodde på en gudegitt samvittighet som kjempet for alle menneskers rett til frihet. Hun bad tapre bønner til Gud i cellen der hun satt og ventet på å få dommen fra Hitlers ”demoniske” styre.

Sophie Scholl er et forbilde selv 63 år etter sin død. Hun ofret livet sitt for retten til ”jordisk frihet” – men med en guddommelig drivkraft.

Mine tanker går til de rundt 200 millioner mennesker i verden som i dag forfølges på grunn av sin kristne tro. Mange mennesker har måttet bøte med livet fordi de kjemper for retten til å tro på – og formidle – budskapet om alle menneskers mulighet for å ta del i ”den evige frihet” hos Han som skapte oss alle i sitt bilde.

Dermed melder det nærgående, ekle – men uunngåelig spørsmålet seg: Hva ofrer jeg for verdenshistoriens desidert mest grensesprengende og frigjørende sannhet? Og hva er jeg egentlig villig til å ofre?

Ressursene har jeg, budskapet har jeg – og mulighetene har jeg.

Men har jeg offerviljen til Sophie Scholl og mine mange lidende trossøsken?

Jostein

(En opplysning til dere som var med på kino-turen: drakonisk = hard, streng, hentet fra ”Lille Norske Leksikon”).

tirsdag, mars 14, 2006

Hjelp, jeg er syk!

Neida, jeg er ikke det, men når vi kommer til Afrika, er jeg ganske sikker på å få både det ene og det andre… I alle fall er mulighetene enda større for det enn i det trygge Norge (jaja, kan kanskje diskuteres…?)

Men genialt er det i alle fall at vi denne uka har ABC-kurs i medisin.

Hovedforeleser er en blanding av stand-up og lege, og er flink til å legge stoffet fram på en måte som faktisk gjør det mulig å forstå hva det handler om for sånne som meg som er helt grønn på alt som har med sykdomslære og biologi å gjøre…

Vi blir foret med visdom om alskens tropesykdommer og symptomer. Vi lærer også litt om å til en viss grad kunne diagnostisere seg selv, og hvordan en på noen områder kan beskytte seg mot å få den evinnelige magesjauen.

Dette har vært to lærerike dager så langt. I morgen skal vi ha en dag med fokus på de psykososiale faktorene i misjonærtjenestene.

Spennende dager!!!



Elisabeth

fredag, mars 10, 2006

Overkommelig

Her er pennen som ble brukt under dagens eksamen

Da er nok en eksamen her på Fjellhaug i boks.

Vi har prøvd å telle opp hvor mange skoleeksamener vi har hatt. Elisabeth har landet på 23 stykker. Jeg har ikke helt oversikt, men ligger nok noe bak. Styrkeforholdet er derimot noe annerledes når det gjelder antall oppgaver som er skrevet opp gjennom årene. Til sammen ligger vi vel kanskje begge midt på 20-tallet…

Ikke alt som sitter igjen, selvsagt – men min mistanke er nok at mer enn vi ofte tror har satt seg i hjernebarken, og finner veien ut i de ”små grå” med jevne mellomrom.

Hjernen er en fin ting… I alle fall når den fungerer.

I dag ble temaet noe annet enn det vi hadde tenkt oss, og det stod svært lite om det på tankekartene vi hadde hengt opp på veggen.

Likevel hadde heldigvis begge Sæth-hjernene lagret en god del stoff om ”polygami som en missiologisk utfordring på misjonsmarken” – med en egen ”case” som utgangspunkt.

Alt ble behørig notert ned – slik at sensor kan kose seg, og vurdere de to hjernenes egentlige kapasitet. Så får vi vente i spenning på dommen…

Uansett er vi komme videre på livets vei, og har tilegnet oss ny kunnskap. Denne gangen om et tema som kommer til å bli langt mer aktuelt for misjonstjenesten enn tysken jeg lærte på videregående.

Men så ligger nok den også betydelig lengre nede i hjernebarken…

Jostein

torsdag, mars 09, 2006

Ny tapet


Vi har fått ny ”tapet” på veggene her i Oslo – men bare for noen timer, det kan vi love.

For første gang i livet studerer vi faktisk sammen. Og for hanen i Sæth-kurven medfører dette blant annet at han får komme under fru Sæths ”studievinger”.

Ekteparskollokvie kan absolutt anbefales – vel og merke dersom en er gode venner (noe vi heldigvis er, og som kommer godt med når vi studerer i samme klasse og bor på et 20kvm stor hybelrom i ett år). For hanen (kanskje farlig begrep å bruke i disse fugleinfuensa-tider) har det også vært svært deilig å ha en egen sekretær i eksamenslesingen. Fru Sæth har nemlig skrevet tankekart (slik hun pleier)(dette ble visst mange parenteser,gitt), og disse er behørig tapetsert på skapdørene.

Så nå er det bare å stå opp x antall ganger i løpet av natten og teste missiologi-kunnskapene. De henger rett og slett på døren.

Hvis eksamen i morgen ikke går bra, så er det i alle fall ikke på grunn av dårlig studieteknikk…

Takk for hjelpen, fru Sæth (eller Elisabeth, som jeg vanligvis pleier å kalle henne, uten parentes)

(Jostein)

tirsdag, mars 07, 2006

Kultursjokk i sikte?

Han her står vel i fare for å få kultursjokk...


Vi sit i kvar vår stol og les. Ja, vi har eksamen på fredag – i missiologi. Vi les om kulturkunnskap, tverrkulturell kommunikasjon, religionsteologi osv osv.

Det går mellom anna på å bli bevisst sin eigen kultur, sette seg inn i forskjellige typar verdsbilde, og kanskje ikkje minst korleis ein som misjonær vil oppleve å kome til ein annan kultur.

Det er utrulig kor mykje tankeverksemd dette fører til. Skal tru korleis vi kjem til å oppleve det å flytte til ein heilt annan kultur? Berre det å ha språk som ein toåring og ikkje kunne uttrykke seg på dei mest enkle ting, eller når det plutselig går opp for deg at du har fornærma ein person utan at du forstår kva du har gjort... Eller det går opp for deg at ja, her skal du faktisk bu, ja ikkje berre det, men arbeide, og vinne menneske for Jesus…

Eit sitat frå pensum (det står dessverre på nynorsk):

Life in a foreign culture leads to misunderstandings and ethnocentric responses and also to culture shock. This is a period of confusion and cultural disorientation in which people who moves from one culture to another may find it hard to cope with even the simple tasks required to stay alive.

The shock does not arise from sights of poverty or lack of sanitation, but stems rather from the fact that those in an unfamiliar culture do not know the language or even the simplest rules of social behaviour. Suddenly, they have become children and must begin again to learn a whole new way of life. To add to the confusion, cultural landmarks that appear familiar may in fact be foreign, because the same behaviour has a radically different meaning in a different society.


Ein ting er iallefall sikkert. Dette semesteret har vore veldig lærerikt. Om ikkje eg har fått alle svar, så har eg fått desto fleire spørsmål og tankar som må få arbeide i meg lenge...


Elisabeth

ps. Be gjerne for eksamen på fredag. ds

onsdag, mars 01, 2006

Parlez-vous francais?



Kva er Bamako og kva er Paris,trur du? Sattelitbilder fra Google Earth. (Dette er berre utsnitt frå byane...)




Har du oppdaga Google Earth?

Google Earth er en fantastisk kul oppfinnelse!

Dette kan du laste ned på pc'en og så "reise rundt i verda" med satelittbilder (må vere tilkobla internett, altså).

Ikkje alt er like klart dersom du søker inn på forskjellige stader, men både Paris og Bamako er svært så tydelege. Eg har faktisk funne gata der vi skal bu i studieåret i Frankrike! Gøy. Skal bli kjekt å gå på den gata igjen...

Må nok innrømme at eg tel månader til vi skal til Frankrike. Ikkje det at eg har romantiske illusjonar om opphaldet der, eg har jo hørt litt av kvart om det franske utdanningssystemet. Godt er det for meg at eg har grunnfag i fransk frå før, men min såkalla "bedre halvdel" må nok jobbe litt med fransken her i Norge før vi set oss på flyet til Paris, slik at han slepp å bli mobba av lærarane...

Men det blir veldig godt å komme ut av landet til neste steg...Eg har forresten budd på den skulen i seks månader tidlegare (våren 1998)og forelska meg i Paris. For ein herleg by å vere i. Drøymer om å gå langs Seinen, ete ein gresk sandwich (som var mitt faste kjøp) i Latinerkvartalet, sitte i Jardin de Tulierie og sjå på folkelivet...
Drøyme... enn så lenge kan eg gjere det på Google Earth...

Håper forresten på masse besøk når vi er i romantikkens by- kjem du?

Jardin de Tuilerie, Paris