søndag, juni 29, 2008

Et stort bønneemne for radioarbeidet

Vi går en spennende framtid i møte i radioarbeidet blant mahouene. Gjennom mer enn 2 år har sendingene gått på lufta ukentlig. Medarbeiderne som begynte med null radioerfaring er i dag blitt gode radiojournalister ut fra forutsetningene. Jeg syns de er kommet langt på kort tid, og er imponert. Jeg gleder meg også til å være med og videreutvikle både radiotalentene og programformatene.

Ett av de spennende konseptene vi nå ønsker å ta del i er et program som heter ”The Way of Righteousness” (Rettferdighetens Vei). Dette er et programkonsept som er utviklet av misjonærer som arbeider inn mot den muslimske folkegruppen Wolof i Senegal. Programmet er allerede oversatt til opp mot 90 ulike språk.

”Rettferdighetens Vei” er et program som går kronologisk gjennom Bibelen, og som er helt spesielt tilrettelagt for muslimske lyttere. Gjennom 100 programmer totalt formidles Evangeliet helt fra grunnen av, med utgangspunktet i Bibelens egne fortellinger.

Vi ønsker så raskt som mulig å sette i gang oversettelsesprosessen av dette konseptet til mahou. Deretter blir det en stor utfordring å finne rett person til å presentere programmene på radio. Det er dette jeg gjerne vil utfordre deg til å be om. At vi må finne rett person. En erfaren kristen mahou, som vil fungere godt i radioformidling og som selv kan identifisere seg med budskapet som formidles. Denne medarbeideren har vi ikke i vår midte per i dag, og det vil være en krevende rolle å fylle.

Så dette er vårt helt konkrete bønneemne: Be om at Gud skal vise oss hvem Han har tenkt til denne oppgaven, og at vi skal finne rett person.

Jostein

lørdag, juni 21, 2008

Nådegaver i funksjon

Sitter en kveldstime på gjestehuset her i Bamako og lytter til den aller siste plateinnspillingen som er gjort på mahou. Så fersk at vi enda ikke har fått kopiert den opp.

Dette er den andre innspillingen som ettåring Johannes Solberg har hatt ansvaret for i løpet av to år. To unge kristne mahouer med helt ulik musikkstil har brukt sine nådegaver til å formidle evangeliet til sine egne på deres eget språk. Ved hjelp av en ung nordmann. Det er stort!

Jeg koser meg med musikken som på denne platen spenner fra rap, gospel, country og jazz – som Anderson selv uttrykker det. Alt sammen på mahou!

Er det ikke stort at Gud oppreiser mennesker i alle kulturer og på alle språk til å kunne uttrykke budskapet om hans altomfattende nåde – også gjennom musikken?

Be både for Anderson Bamba (siste platen) og Solo Bakayoko (første platen), at Gud må bevare dem som frimodige vitner for Ham. Og at musikken deres kan være med og åpne frelsesdøren for søkende mahouer.

Jeg gleder meg til å være med og spille musikken deres i radioprogrammene våre.

Jostein

torsdag, juni 19, 2008

Å slakte rett

At vi befinner oss i et sterkt muslimsk land fikk vi erfare en dag denne uken.

En av de nasjonale medarbeiderne var uheldig å kjøre på en geit rett utenfor det nye kontoret vårt. Geita ble så hardt skadet at den var i ferd med å dø.

Det ble mye oppstyr og urolig stemning.

-” Du må skjære over strupen på den”, var det flere som ropte.

-” Ikke la den dø, skjær over strupen på den. Hvis ikke vil eieren miste den to ganger”, var forklaringen.

Grunnen er det som kalles å drepe et dyr på ”halal”-vis, noe som etter hvert er blitt litt kjent i Norge også. Det betyr at dersom ikke dyret drepes ved å få strupen skåret over og tømmes for mest mulig blod samtidig som det utropes en slags lovprisning av Allah, vil dyret være urent og ikke kunne spises.

-”Da må det bare kastes”, forklarer han som fryktet at eieren skulle miste dyret to ganger.

Heldigvis ordnet det seg greit til slutt. Dyret ble drept på rett vis, og eieren godtok unnskyldingen fra vår mann. Det er visstnok ikke lov å la geiter vandre rundt midt i bygatene (selv om det er faktiske er veldig vanlig både med geiter, kyr, høner etc.), og derfor ville han ikke lage noe oppstyr. Ellers kan slik situasjoner som dette medføre en ganske så opphisset stemning.

Fra nå av er vi ekstra oppmerksom på å jage vekk geitene som har lagt seg under bilene våre for å søke skygge for solen.

Jostein

mandag, juni 16, 2008

Feitekur?



På torsdag var eg og Simone heime i Sebenikoro og hadde roleg dag etter veker med mykje arbeid og styr – og barnepika kom heim til oss. På føremiddagen brukar Simone å få naturelljoghurt (barnejoghurtane her kostar opp mot 50 kroner for ein firepakning). På fredag skulle eg servere mat til heimreisande misjonærar, og til det skulle det vere crème fraiche (rømme). Til mi forundring var det berre ein pakke igjen, og eg visste jo at eg hadde kjøpt to. Ein tom, vaska rømmeboks stod på hylla på kjøkkenet. Plutselig gikk det opp for meg: Simone har kost seg med to desiliter feit rømme på torsdag! Ikkje alltid heilt enkelt med tubabu–maten (kvitingmaten) der mykje ser så likt ut… Godt at jenta er aktiv, for underernært er ho i alle fall ikkje…

søndag, juni 08, 2008

Good Missionnary Training

Stedlig representant Jon Ivar Friborg og familien er reist på ferie til Norge, og dermed har jeg fått ansvar for å følge opp ulike oppgaver som måtte komme på i løpet av sommeren.

I løpet av den kommende uken reiser alle de resterende NLM’ere her i Vest-Afrika hjem etter endt periode. Dermed blir vi de eneste igjen på feltet i noen uker, til Kjersti Gangstø er tilbake fra Norgesferie.

Utfordrende, men også lærerikt. ”Good missionnary training” er det visst også :-)


Det nye administrasjonssenteret vårt i Bamako

For tiden innebærer dette ansvaret først og fremst å holde orden på flytteprosessen vi er inne i. Kontor og gjestehus flyttes til samme treetasjes kompleks inkludert familiebolig på andre siden av byen. Som alltid i Afrika er det en utfordring å holde tidsskjemaene. Og det har gått en del tid på å pese rørlegger, snekker, elektriker etc. ”Ingen problem”, er alltid svaret. Men når det kommer til stykket så er det likevel ikke så enkelt.

Bassenget blir nok kjærkomment i varmetiden

Men – det ser slett ikke så verst ut. I går innvidde Espen Kvamme og jeg svømmebassenget, og det gjorde godt med en dukkert etter at vi hadde spilt tennis i stekende sol og grader langt opp på 30-tallet.Så bassenget blir nok en suksess for både små og store.

Bassenget sett fra toppetasjen

I morgen kommer familien Selstø til å være de første gjestene på det nye gjestehuset vårt.

Stua i gjestehusetasjen

Og neste steget er å flytte hele kontoret. Good Missionnary Training…

Jostein

tirsdag, juni 03, 2008

Et lite stykke Norge - i Ghana

I løpet av de ukene vi var i Elfenbenskysten hadde vi en svært så innholdsrik ferietur til nabolandet Ghana. Midt i alt det afrikanske møtte vi plutselig på noe svært så uafrikansk:



Vi kunne ikke dy oss og måtte ta den lille avstikkeren fra hovedveien for å sjekke ut. Denne lodgen med det norskklingende navnet er ganske så ny og noe uferdig.


Selv om vi var de eneste gjestene og den norske eieren (”Mr. Andersen from Norway”) dessverre ikke var til stede, var det både fårikål og kjøttkaker i brun saus på menyen. Førstnevnte hadde de dessverre ikke, så vi valgte det siste. Etter lang ventetid kunne vi altså midt i Ghana nyte velsmakende kjøttkaker i brun saus.


Så takk til Veivaag Lodge – vi tar helt sikkert turen innom neste gang vi eventuelt skulle være i Takoradi.