onsdag, august 30, 2006

Vi reiser laurdag 2. september!

I løpet av natta har Josten også blitt sjuk, så då var det ikkje anna å gjere enn å forandre datoen. Nærmaste ledige var laurdaug, litt dumt sidan vi då berre får ein dag på å komme oss i orden.
Men viktigast er det jo å bli frisk

Elisabeth

tirsdag, august 29, 2006

Sykdom

Etter planen reiser vi altså til Paris i morgen.

Men nå kan det se ut til at dette blir hindret av sykdom. Elisabeth har hele tirsdag ligget til sengs med oppkast. Foreløpig har ikke jeg blitt rammet, men halve slekta har vært eller er innom en liten oppkastrunde.

Svært kjedelig timing for vår del i alle fall.

Send gjerne en liten bønn til Sjefen om at ting ordner seg såpass at vi kan reise som planlagt i morgen.

Jostein

søndag, august 27, 2006

I boks!

I går giftet vi bort lillesøster Bente i Sæth-klanen. Hun fikk sin Rolf Eivind, og vi gleder oss over å ha fått en ny svoger og et nytt familiemedlem. Dermed har fire søsken blitt til 8. Velkommen i gjengen, Rolf!

En innholdsrik og kjekk dag med skjemt og alvor varte til ut i de sene nattetimer. Jammen er det stas å gifte bort lillesøster. Ingen tvil om at ekteparet Berntsen er litt mer enn gjennomsnittlig Start-interesserte...

Dermed er også en travel og intens sommer blant annet med store familiebegivenheter i ferd med å ebbe ut.

Nå kan vi stille kanalene våre inn på Frankrike og Paris, og de siste forberedelsene som gjenstår før vi reiser fra landet onsdag kl 12.30.

Elisabeth har blinket seg ut traseen vi skal gå i Paris en av de aller første dagene:

Vi går av metroen ved Notre Dame. Der skal vi gå inn- nyte arkitekturen, glassmaleriene og stillheten. Så skal vi gå langs Seinen, se på bokbodene langs elvebredden. Noen hundre meter senere krysser vi elven på det som er kjent som den mest romantiske broa i Paris, Pont des arts. Denne broa går over til museet Louvre, som en gang var slott til de kongelige, og der blant annet Henrik 4. bidro til å få bygget et galleri som var starten på det som nå er 30 000 kunstverk fra mange epoker og mange land. Denne dagen tar vi oss ikke tid til å gå inn i det 60 000 kvadratmeter store museet, men bare kjenne på atmosfæren og se på glasspyramiden og alle menneskene. Så går vi videre gjennom Jardin de Tulieries, en flott, stor park som ligger i fortsettelsen av Louvre. Videre går vår ferd opp Paris’ desidert mest kjente gate, Champs Elysées der vi ender på toppen av Triumfbuen.

De små, sjarmerende gatene og stedene får vi kose oss med senere- vi har jo et helt år til rådighet.

Kanskje får du de aller første bildene fra Paris nettopp fra denne turen. Neste oppdatering kommer i alle fall fra ”romantikkens hovedstad”.

Norvege: Au revoir!

Tuileries

mandag, august 21, 2006

TUSEN TAKK!!!


Nå skriver vi vårt første blogginnlegg med tittelen misjonærer, etter at vi går ble innvidd i Misjonshuset i Kristiansand. Det ble en fantastisk dag, der vi med all tydelighet fikk merke at vi slett ikke står alene i den tjenesten vi nå skal inn i. Fullt hus, med familie, venner og støttespillere. En rørende og utrolig sterk opplevelse. Vi fylles med takknemlighet.

Et lite glimt: Da vi under selve innvielseshandlingen stod med ryggen til forsamlingen og skulle knele, ble forsamlingen bedt om å reise seg. I det øyeblikket kunne vi ikke se noen av dem som satt i salen, men da vi hørte lyden av flere hundre som reiste seg fra stolene sine samtidig fikk vi frysninger begge to. Det ble en helt bokstavelig opplevelse av at vi har mange i ryggen når vi tar fatt på misjonærgjerningen.

Det er med stor takknemlighet vi kommer til å tenke tilbake på denne opplevelsen. Alle gode ord og sang-hilsener vi fikk. Vi føler oss utrolig privilegerte som får være en del av så stor sammenheng og at vi får være noens utsendinger.

Vår bønn er at Gud vil bruke våre liv og vår tjeneste til å bringe budskapet om frelse til mennesker som enda ikke vet at Jesu gjennom sin død har åpnet himmelveien for dem. De trenger ikke lenger å frykte dersom de setter sin lit til han som var helt uskyldig, men som likevel valgte å ta all skyld på sine skuldre. Måtte Gud gi oss nåde til å være hans vitner.

Innvielsen ble sendt på radio her i Kristiansand, og det ble også gjort opptak. Dersom du ønsker kan du klikke på linkene under og høre vitnesbyrdene våre i forbndelse med innvielsen:

Elisabeths vitnesbyrd

Josteins vitnesbyrd

Tusen takk for at du vil være med oss!

NB! Skulle du ønske å få tilsendt bønnekortet vårt må du gjerne sende oss en e-post på ejsaeth@nlm.no, så skal vi sørge for at du får det.

onsdag, august 16, 2006

Misjonærinnvielse på nett!


En milepæl i livet vårt nærmer seg med stormskritt...
Førstkommende søndag kl 11 blir vi innviet til misjonærer i Misjonshuset i Kristiansand!
Dersom du er i nærheten, er du hjertelig velkommen til å være med, både på selve innvielseshandlingen og på den åpne misjonsfesten etterpå.

Men innvielsen blir også sendt på lokalradioen her i Kristiansand, FM 101,2.

Gimlekollen radio "streamer" alle sendingene sine ut på nett, noe som fører til at dersom du har god internettilgang, kan du høre møtet på www.gimra.no sine internettsider. I margen til venstre klikker du på linken "Lytt i Winamp" eller Lytt i wmp".

tirsdag, august 15, 2006

På toppen av mitt barndoms paradis

Det går ein liten fjellveg rett ved barndomsheimen min. Denne vegen går nokre kilometer framover, til den staden mine forfedre (ja, eg treng vel ikkje gå lenger tilbake i tid enn til min farfar) hadde sine sommarsel (eit sel er ei lita hytte). Mange gongar har eg gått opp på ”Lynghauane,” den vesle klynga med små hytter, overnatta i det som no er eit falleferdig, trist syn av ei ”sel”. Eg har bada i elva og ete blåbær, mykje blåbær.

Frå Lynghauane ligg fjellet ope for dei som ynskjer å utforske det, det er berre å gå der stien fører deg. Oppover og innover.

Fredag gjekk vi, Jostein og eg, saman med tante Maisa, onkel Reidulf og søskenbarn Kaisa i eit fjellparadis med store og modne blåbær og molter, sol og duftande lyng. Stien gjekk langs med ein syngjande bekk som fulgte oss heile vegen til topps. Nysgjerrige, men skeptiske sauer haldt seg på trygg avstand, kanskje litt irriterte over dei høglydte tobeinte som forstyrra sommarfreden deira.

Sjølv om den gode kjensla, den reine dufta, og smaken av fjellbekkvatn aldri kan fangast i eit bilete:

Her kjem ein liten biletsmak



onsdag, august 09, 2006

En flytteprosess blir til

Vi flytter og vi pakker…

Slik er det visst når du blir misjonær.

Denne uka har det vært full rulle med pakking av kasser, tønner og sekker. Noe skal stå på loftet på Sylte i uoverskuelig framtid. Noe skal stå på Sylte ett år, før det deretter bærer til Afrika. Og noe (må ikke overskride 30 kilo per pers) skal bli med oss ett år til Paris. Hvordan organisere dette?

Jo da, kona vet råd. Hun kan dette med å organisere. Det vil si det krever mye plass. Denne gangen har vi okkupert hele loftsetasjen til Bjørg og Jon Arne. Tre store rom.

Rom 1:

Dette er sorteringsrommet. Her går vi gjennom alt mulig. Hva kan kastes og hva skal lagres? Kasse på kasse.

Rom 2:

Her lagrer vi alle ferdigpakkede kasser som skal bli stående igjen her på Sylte. Her på rommet får de stå en stund før de skal videre inn på loftskottet for varig lagring.



Rom 3:


Her lagrer vi det som vi foreløpig tror skal være med til Afrika eller Frankrike. Senere blir det en ny tur til rom 1 for disse kassene før innholdets skjebne blir endelig forseglet.



Nummerering:

Hver kasse, tønne og sekk får sitt nummer eller bokstav. Lister med innhold noteres behørig og lagres på PC. Håpet er at det skal gjøre det hele lettere når vi kommer tilbake, eller hvis vi skulle trenge noe underveis.


Mimring:

Det kan være tidkrevende dette med pakking. Ikke bare fordi det er mye å gjøre, men også fordi vi plutselig finner interessante gamle ting som trenger en gjennomlesing. Pakking kan være en studie av ens egen livshistorie.



Loftskottet:


Her har vi endelig fått på plass flesteparten av de kassene som skal langtidslagres. Nå venter bare det som skal stå her ett år før det skal videre til Afrika.



Loftskottet slik det ble til slutt:

Litt fullere – men bare for ett år. Da får vi legge alt det Afrika-sorterte i tønner. Og da blir det bedre plass :-)


Loftsstue:

Slik ser det egentlig ut, rom 1. Nyvasket og støvsuget. Pakkingen så langt er over. Nå får vi gå løs på andre praktiske ting. Som å melde flytting til ditt og datt. Og annet dilldall som alltid må ordnes når en skal til utlandet.

Snart er vi vel kvalifisert til misjonærtittelen, vel…?!?

mandag, august 07, 2006

Bror til unnsetning

Klokka 09:04 i dag morges tikket følgende SMS-melding fra min broder Oddvar inn på mobiltelefonen:

”Hipp hipp Hurra! Gratulerer med den store dagen! Hvordan feires den? Skal dere gå i tog? :-)”

Forvirrede spør vi hverandre hva i all verden det er som må feires den 7. august. Har broderen endelig trodd at han har husket en viktig dag i vårt liv – for eksempel bryllupsdagen vår? I så fall har han bommet med to måneder (minus to dager, presiserer Elisabeth). Dette må vi finne ut av:

”Hver dag er en sjelden gave :-) Men hva i all verden er det vi skal feire i dag?!?”

Så venter vi spent på svar. Hva er det vi bør feire i dag? Svaret kommer klokka 09:12

”Jostein Jostein. Dette blir jo deres 17. mai-subsitutt fremover. Selv om dere skal først til Mali, så skal vel Elefantenes store dag feires også? :-)”

Oi oi oi. Tenk å glemme noe sånt! Selveste elefantnasjonaldagen! Ingen unnskyldning. Men hvordan i all verden har min kjære broder fått oversikten over dette? Han som har bosatt seg i den trangeste dal i innerste Rogaland – Ørsdalen. Med nærmeste butikk 3 mil unna. Så langt fra Afrika som det går an. Riktignok er han født i Tanzania, men han har da aldri vært i nærheten av Elfenbenskysten.

”Jeg legger meg selvsagt så flat så flat. Her har ikke researchen vært god. Godt da med en broder som tar ansvar. Hvor henter du visdommen og kunnskapen fra?”

Så får vi se da, hvordan denne begivenheten har kommet ham i hende. Kanskje er det en elefant som har hvisket ham noe i det venstre øret? Klokka 09:17 kommer svaret på det hele:

”Hehe. Utrolig hva som dukker opp på skjermen her på Flytoget :-)”

Ja vel ja… Så det er Flytoget som redder oss de gangene research-arbeidet har sviktet så fundamentalt som denne gangen. Takk Flytoget! Og takk broder Oddvar på Flytoget!

Nå får vi midt i pakking og organisering sende noen tanker til våre kommende ivorianske ”landsmenn”, og feire på vår måte her på Sunnmøre. For de neste årene blir altså vår nasjonaldag 7. august.

Her kan du forresten lese Elfenbenskystens flotte nasjonalsang i en tidligere bloggpost og her kan du høre den flotte nasjonalsangen.