mandag, februar 22, 2010

Møte med en kristen mahou

Da jeg kom på kontoret her i Abidjan i morges fikk jeg en hyggelig overraskelse. En ukjent besøkende dukket opp til mandags-andakten vår. Han var invitert av evangelisten.

Den fremmede viste seg å være en mahou, en som har vært kristen i mange år og som brenner sterkt for å nå sin egen etniske gruppe med evangeliet. Han har selv en sterk omvendelseshistorie, og selv 18 år etter omvendelsen gjør familien alt de kan for å få ham til å gå bort fra sin kristne tro.

Denne kristne broren er derimot sterk i troen og har også fått oppleve at en av brødrene hans er kommet til tro. Selv har han jobbet 14 år i en kristen organisasjon her i Abidjan. Han er sterkt engasjert i en annen kirke enn vår egen.

Historien hans viser meg nok en gang hvor utfordrende det er for mange mahouer å bli kristen. Det kan koste dem nærmest alt. Og det som i alle fall er sikkert, er at de dessverre lett får fiender blant sine egne. Fordi de ønsker å bli Jesu disipler.

Men denne kristne mahoubroren vår understreker at er det noe mahouene trenger, så er det nettopp Jesus. Og han sier også at det er de kristne mahouene som selv har hovedansvaret for å bringe evangeliet til sine egne.

Han vitnet også sterkt og tydelig om hvor mye de kristne radiosendingene på mahou betyr for ham selv og for andre i hans krets. Han takket oss i MELCI (NLM) for arbeidet vi gjør ved å lage kristne radiosendinger på mahouspråket.

En sterk og oppmuntrende opplevelse var det for meg å møte ham. Igjen så bekrefter det at vi står i et viktig arbeid gjennom å drive radiomisjon blant mahoufolket. Og ekstra oppmuntrende er det å se at Gud kaller mahouer til å gå til sine egne med evangeliet. Så skal vi som misjonærer få lov til å være deres medvandrere i et krevende og åndelig svært tøft arbeidsklima. Måtte Guds Ord få rotfeste blant mahouene.

Jostein

fredag, februar 19, 2010

En liten oppdatering på den politiske situasjonen i CI

Vi er inne i noen spennende og litt uvisse dager her i Elfenbenskysten. Som mange kjenner til har landet vært i en politisk krise helt siden 2002, en krise som en enda ikke har funnet veien ut av. Siden 2005 har landets presidentvalg vært utsatt hele 6 ganger, og sittende president har altså sittet 5 år over sitt egentlige mandat.

En felles avtale signert for noen år siden sikret at han skulle få sitte til det blir avholdt valg, men med en samlingsregjering bestående av alle politiske parter. Dette har også vært med internasjonal velsignelse.

Siste ”dato”på presidentvalget her i Elfenbenskysten var slutten av februar / begynnelsen av mars. Men siden slutten av januar har det bygd seg opp en tillitskrise mellom de politiske partene, som nå er i ferd med å toppe seg.

Uregelmessigheter i den såkalte uavhengige valgkommisjonen har ført til at lederen av denne er blitt avsatt. Han har selv tilknytning til ett av opposisjonspartiene i landet. I tillegg oppløste presidenten sist fredag den sittende samlingsregjeringen, og gav den sittende statsministeren (som for øvrig representerer rebell-fraksjonen i landet) i oppgave å sette sammen en ny samlingsregjering . Denne skulle ha vært annonsert allerede tirsdag, men dette er blitt utsatt til lørdag.

Noe av grunnen til dette er trolig at ett av de største opposisjonspartiene har gått kraftig ut mot presidenten etter oppløsningen av valgkommisjonen, og sagt at de ikke vil anerkjenne noen ny regjering før valgkommisjonen er på plass igjen.

I kjølvannet av dette har det vært holdt en rekke demonstrasjoner rundt om i landet. For noen uker siden ble den første godkjente politiske demonstrasjonen siden 2004 arrangert her i Abidjan. Den gikk fredelig for seg, noe som var gledelig. Men i dag toppet de nye demonstrasjonene seg med at fem demonstranter ble drept og tolv skadet i byen Gagnoa, midt i landet. Dette skjedde trolig i sammenstøt med sikkerhetsstyrker.

I kveld har representanter fra landets forsvars- og sikkerhetsstyrker kommet med en svært tydelig kunngjøring på nasjonal TV. De oppfordrer innstendig landets befolkning om å respektere landets politiske ledere og dets institusjoner. De minner ivorianerne på alle lidelser som landets befolkning har gått gjennom de siste åtte årene, og oppfordrer aktører på alle nivå om å bidra til en fortsatt utvikling mot varig fred og stabilitet. Samtidig understreker de også at de er klare for å sette inn alle nødvendige krefter for å opprettholde ro og orden.

Vi går med andre ord en litt spennende helg i møte, men håper og tror at ting skal roe seg raskt. Er det noe vi unner Elfenbenskysten og ivorianerne så er det fred og stabilitet. Befolkningen er krigsleie, og ønsker å rette blikket framover.

For vår del føler vi oss trygge her på misjonens eiendom, og har tatt de nødvendige forholdsregler dersom større uroligheter skulle oppstå.

Vi ønsker først og fremst å oppfordre hver enkelt av dere som leser dette om å folde hendene og be vår himmelske Far se til situasjonen her. Be også om at alle de politiske lederne må takle situasjonen med visdom og med fredelige hensikter for øye. Be om varig fred og stabilitet for Elfenbenskysten.

Elisabeth & Jostein

søndag, februar 07, 2010

Helt og anti-helt

Jeg hadde kjørt norgesbesøket til flyplassen fredag kveld og var på vei tilbake sammen med Simone. Det var midt i rushtrafikken, og drivstofftanken fortalte meg at den trengte påfyll.

Dermed svingte jeg inn på Total-stasjonen litt før hovedbroa her i Abidjan. Men jeg oppdaget fort at jeg ikke var den eneste. Det viste seg at mang en bilist brukte bensinstasjonen som ekstrafil for å komme seg raskere fram. Jeg prøvde å finne en ledig pumpe, men ble beordret av pumpemannen til å rygge (mot rushtrafikken) og svinge mot en annen pumpe der jeg kunne fylle diesel.

Utfordringen nå var at det stod en stor tankbil og sperret veien foran pumpa, slik at jeg etter endt tanking nok en gang måtte rygge mot rushtrafikken for å kunne komme meg videre på hjemvei. Problemet var at en annen bilist i mellomtiden hadde stilt seg rett bak meg for å fylle sin tank, og etter han stod det en drosje. Pumpemannen beordret bilisten bak meg om å rygge, men denne var tydeligvis ikke oppmerksom på drosjen og rygget inn i denne. Dermed ble det en smule uenighet mellom disse to, før de begge rygget slik at jeg kunne ”komme meg løs”.

Neste utfordring ble å snike inn igjen i den ”ordinære” trafikken som fremdeles gikk mellom pumpene og deretter ut på motorveien. Det medførte lirking og snoing av bilen til jeg endelig fant et smutthull mellom en bensinpumpe og en bil.

Slike opplevelser som dette er noe av det som gjør tilværelsen her i Afrika alt annet enn kjedelig. Jeg fascineres av dette (selv om det også sterkt utfordrer min norske utålmodighet) og merker at jeg i stadig større grad blir en del av dette selv også. Hvordan skal det forresten gå når jeg kommer tilbake til den over-disiplinerte norske trafikken?

Som du skjønner var det lett kaos og jeg kunne ikke dy meg da en annen pumpemann kalte på min oppmerksomhet. Jeg rullet ned vinduet og tenkte jeg skulle si noe om at de kanskje burde tipse politiet om å hindre at motorveirushet ble lagt midt mellom bensinpumpene.

Men før jeg i det hele tatt kom så langt falt kommentaren fra pumpemannen: ”Monsieur, vous rassemblez vraiment à Jack Bauer!” Du likner virkelig på Jack Bauer! Og for deg som ikke vet hvem Jack Bauer er, så nevner jeg TV-serien 24 og helten som stadig redder USA mot terrorister og terroranslag. Med andre ord en virkelig helt, i en av de mest populære seriene som etter hvert er kjent over hele verden.

Jeg må innrømme at jeg umiddelbart ble litt målløs. Deretter holdt jeg på å svare: ”Ja, jeg er kommet for å redde dere.” Men det unngikk jeg heldigvis. Det hadde vel vært et dårlig vitnesbyrd av en misjonær å si noe slikt. Redningsmannen er nå vitterlig en helt annen.

Opplevelsen ble i alle fall en smule komisk for min del, og jeg forstår etter hvert at denne Jack Bauer er godt kjent også her i Abidjan. Det er nemlig ikke første gang jeg har blitt satt i sammenheng med ham. Til og med barn i fattige mahoubydeler skal visstnok ha lurt på om jeg er Jack Bauer.

Så er det vel slik at vi kanskje alle representerer både en helt og en anti-helt. For min del har jeg også blitt sagt å likne på Espen Eckbos utpregede anti-heltfigur Asbjørn Brekke. Og setter vi Jack Bauer opp mot Asbjørn Brekke da går vi vel sånn cirka i null og lander vel kanskje på Jostein igjen.

Fordelen min her i Abidjan er at alle har hørt om Jack Bauer og ingen har hørt om Asbjørn Brekke. Så da får jeg vel kanskje bare nyte heltestatusen?

Jostein