torsdag, november 30, 2006

Egoistisk jogging?

Helt siden videregående har jeg med jevne mellomrom prøvd å starte meg en ”joggekarriere” for å holde formen ved like. Når jeg nå har bikket 30 år er det blitt desto viktigere. Stort sett har ”karrierene” hatt kort levetid – dvs noen uker.

Etter høstferien i slutten av oktober har jeg derimot startet min første franske ”joggekarriere”. Hver mandag og torsdag kveld tar jeg turen, sammen med min engelske klassekompis Daniel, til den store parken rett i nærheten her. Vi nøyer oss med en halvtimes tid. Men du verden for en viktig halvtime…

I skrivende stund har jeg nettopp kommet tilbake etter kveldens tur – denne gangen med amerikansk joggeselskap. Men det er en ting som har undret meg litt:

Hver gang jeg har jogget får jeg den gode følelsen av at jeg har gjort noe svært fornuftig. Den samme følelsen en får når en har gjort noe godt og betydningsfullt mot noen. Men en joggetur må jo være noe av det mest egoistiske jeg kan gjøre. Jeg jogger jo helt og holdent for mitt eget ve og vel – ikke for andres.

Hvordan kan en slik ”egoistisk handling” gi en så god følelse?

Jostein

mandag, november 27, 2006

Galeries Lafayette

I helgen ”forvillet” vi oss (ganske så tilfeldig egentlig) inn på et av Paris’ meste kjente kjøpesentre, nemlig Galeries Lafayette. Det ble rett og slett en opplevelse. Men ingen lang tidsfordrivelse for oss.

Et lite glimt av "kjøpesenterkatedralen" Galeries Lafayette


God tid bruker du på Galeries Lafayette dersom du:

  • Elsker å være der alle andre mennesker er på samme tid som deg
  • Elsker å gå i kø
  • Elsker å betale masse penger
  • Elsker juleglitter, juggel, blinkende lys og skikkelig ”jule-kjøpe-gaver-stemning”
  • Elsker masse bråk og stadig reklame over høytaleren
  • Elsker blanding av svettelukt og nydelige parfymelukter på samme tid
  • Elsker å se på all verdens deilig sjokolade og annet spiselig uten å ha råd til å kjøpe
  • Elsker å oppdatere deg på de siste moter fra Paris


  • Veldig kort tid bruker du på Galeries Lafayette dersom du:

  • Trives best i eget selskap
  • Hater kjøpesentre og kjøpelystne mennesker
  • Ikke har lommeboka stinn
  • Ikke har så veldig stor sans for forbrukskultur

  • En halvtime/time bruker du på Galeries Lafayette dersom du:

  • Er der for aller første gang, og lar deg fascinere av det hele
  • Dersom du har trasket i Paris mange timer i forkant og har bein som er relativt klare for en hvil
  • Har med deg en liten jente på 11 måneder og en vogn
  • Ønsker å oppleve noe av det Paris er kjent for
  • Ønsker å oppleve skikkelig folkeliv
  • Egentlig bare har tenkt til å gå ”ganske raskt” gjennom kjøpesenteret

    Vi endte i siste kategori. Neste gang er sannsynligheten ganske så stor for at vi ender kategori nummer 2. Hvis ikke må vi i alle fall finne et annet tidspunkt enn en lørdagskveld…
  • Svar på "Ukens spørsmål" uke 47

    Flertallet har rett på quiz'en denne uken også. Nærmere bestemt 54 prosent.

    Elfenbenskysten har nemlig vært verdens største produsent og eksportør av kakao.

    Etter at krigen brøt ut har situasjonen endret seg noe, og nabolandet Ghana har økt sin eksport på "bekostning" av Elfenbenskysten.

    Nytt "Ukens spørsmål" ligger ute.

    Lykke til!

    PS! Meningsmålingen er laget av en ekstern leverandør, og vi har derfor ikke kontroll over reklamen som ligger på meningsmålingssiden.

    fredag, november 24, 2006

    Gjestebok

    I margen til høyre finner du nå en link som heter ”gjestebok”.

    Vi har laget denne for deg som kan tenke deg å sende oss en liten hilsen i ny og ne, men som ikke ønsker å kommentere bloggpostene spesifikt. I gjesteboken kan du enkelt og greit skrive akkurat det du vil.

    Ellers ser vi nå frem til en koselig helg med nytt norgesbesøk. Denne gangen er det Stine og Tommy med lille Marie (11 mnd) som er her frem til mandag morgen. Jørgen måtte bli hjemme hos besteforeldrene.

    Vi er takknemlige for å ha gode venner, og det gjør godt å ha slike ”helnorske” helger innimellom.

    God helg til deg også!

    E&J

    tirsdag, november 21, 2006

    Det er to ting eg saknar…

    1) Eg saknar å sjå at posthylla vår av og til har eit brev (eller eit lite kort?), og ikkje ”berre” omadresserte rekningar, Utsyn og Revmatikeren.



    2) Eg saknar salt snop. Skikkelig salmiakk-snop. Dundersalt, Salte fisker, Ifa (å, gode gamle Ivar F Arnesen) Djungelvrål, Tyrkisk pepper. At dei ikkje har kome lenger i dette landet! At dei ikkje har forstått at det burde vere ein menneskerett å kunne gå i butikken og kjøpe salt lakris. Men neida. Her er alt søtt, veldig søtt.




    Elisabeth


    PS: For den som vil forbarme seg over en stakkars:


    Elisabeth Sæth
    Les Cedres
    17, voie de Wissous
    91300 Massy
    France.

    mandag, november 20, 2006

    Svar på "Ukens spørsmål" uke 46

    Svaret på spørsmålet i forrige uke var helt riktig alternativ C.
    Elfenbenskystens naboland er altså Liberia, Guinea, Mali, Burkina Faso og Ghana.

    Nytt spørsmål for denne uken ligger i margen til høyre.

    Lykke til!

    PS! Meningsmålingen er laget av en ekstern leverandør, og vi har derfor ikke kontroll over reklamen som ligger på meningsmålingssiden.

    lørdag, november 18, 2006

    Det fins ein kur for alt...



    Eg er sjuk. Neida. Det er ikkje noko alvorleg, berre ei kraftig haustforkjøling. Men nok sjuk til at det har halde meg vekke frå skulen to dagar. Og nok utslåande til at eg i dag sit på rommet og ser gamle program på web-tv i staden for å vere med Jostein og Habostads ut på landet for å besøke søte, gamle frøken Braesh frå kyrkja.

    Kva gjer ein for å bli frisk når ein er typisk haustsjuk? Jo, spør du ein apotekar i Noreg, kjem du sannsynlegvis heim med ein pakke Paraset samt Otrivin. Og du har sikkert fått beskjed om å kvile deg, så går det over av seg sjølv…

    I går tenkte eg at eg måtte få meg noko slikt- Paraset og Otrivin, altså. Apotek finn du på nesten kvart hjørne her i dette landet, berre i ein radius på et par kilometer frå skulen, veit eg om minst seks. Eg gjekk innom eit og spurte om hjelp mot min slitsomme sjukdom.

    Og jada. Apotekarar i Frankrike veit råd. Mannen bak skranken byrjar på jakta etter Den Store Forkjølelseskuren.

    Pakke ein: Ein fem dagers tablettkur som er ei blanding av paraset og eit middel eg ikkje kjenner til iallefall. Men det skal hjelpe på det meste: tett nase, feber og elles dei fleste forkjølelsessymptom.

    Pakke to: Eg er tungpusta. Bronkiane er litt "slitne". Aha. Herr apotek kjem med ein pakke og kallar det ”suppositoire”. Eg må spørre om betydninga. Fransken min er nok ikkje på eit medisinsk nivå enda... Litt beskjemma forklarer herr apotek at ”you put it behind”. Stikkpillar for tung pust? hm. Kvifor ikkje?

    Pakke tre: Halsen er forferdelig vond. Om han har noko mot det? Repsils eller noko? Ein pakke med ein raud munnspraymedisin blir satt på skranken. Skal sprayast inn i halsen fleire gonger for dag. Gjer underverk.

    Og Otrivin? Nei, det får du ikkje uten resept her i dette landet. Der går visst grensa. Det er jo sterke saker...


    Elisabeth

    torsdag, november 16, 2006

    Lange ord

    Det lengste ordet i det franske språket er dette:

    Anticonstitutionnellement (25 bokstaver)

    Sikkert ikke så veldig vanskelig å tenke seg til sånn cirka hva det betyr på norsk. Ordboka oversetter det slik: ”i strid med forfatningen.”

    Slike lange ord er egentlig veldig sjeldne i det franske språket. For dette språket liker nemlig ikke sammensatte ord, og bruker heller haugevis av ord for å forklare en ting som bare har ett ord på norsk eller engelsk.

    Tradisjonelt sett har følgende ord blitt sett på som det lengste i det norske språket:

    Høyesterettsjustitiarius (24 bokstaver)

    På fransk ville en brukt minst 6 ord på dette.

    Men Wikipedia gir oss noen flere norske godbiter:

  • organisasjonsutviklingsprosesser
  • sannsynlighetsmaksimeringsestimator,
  • mesterligakvalifiseringskampene
  • masseødeleggelsesvåpenspesialist

    Men ingenting slår vel dette ordet, som vel og merke må være i bruk i svært så enge kretser:

    Karbondioksidbrannslukningsapparatutsprøytningsdyse-bruksanvisningvedlegginnholdsfortegnelsene
    (92 bokstaver)

    Slå den!


  • mandag, november 13, 2006

    Kjerringa og julekvelden

    Det forplikter å være nordmann i utlandet. Plutselig skal en på en måte representere landet sitt. En skal presentere norsk kultur, historie, mattradisjoner – kort sagt det som er ”typisk norsk.” Og hva er egentlig det da?

    Her en dag bar det alldeles galt av sted for min del.

    I klassen skulle vi gå gjennom typiske franske uttrykk som f.eks: ”Hun er rød som en tomat.” I tillegg skulle vi oversette liknende uttrykk fra våre egne land til fransk.

    Ett av de aktuelle uttrykkene var ”Hun er snill som…” Jeg tenkte så det knaket for å finne et typisk norsk uttrykk for dette. Etter hvert så kom jeg på at det var da noe med julekvelden og kjerringa. ”Yes, jeg har det”, tenkte jeg, og presenterte følgende setning på fransk:

    ”Elle est jolie comme la femme de la veille de Noël" (eller noe i den dur). "Hun er snill som kjerringa på julekvelden."

    Deretter argumenterte jeg overbevisende for at dette uttrykket hadde sin opprinnelse hos den snille og greie norske familiemoren som hver julekveld deler rundhåndet ut med julegaver både til mann og barn.

    ”Interessant”, syntes tydeligvis mine amerikanske og britiske klassekamerater.

    Snakk om feilinformasjon!

    Det skjønte jeg ganske så fort samme dagen. Vel er nok den norske bondekjerringa både snill og grei på julaften, men uttrykket er vel heller ment å brukes når vi overraskes av noe: ”Det kom som julekvelden på kjerringa.”

    Til alle dere ”typisk norske”: Unnskyld! Beklager så mye. Kan dere se i nåde til en stakkars ”norsk ambassadør”?

    Og hvis dere treffer noen amerikanere eller briter som brifer med at de er like snille som ”kjerringa på julekvelden”, så vet dere hvor feilinformasjonen kommer fra.

    Men på den andre siden er det jo et ganske så bra uttrykk også? Kanskje jeg rett og slett skapte noe ”typisk norsk” denne dagen…

    Jostein

    søndag, november 12, 2006

    Svar ”Ukens spørsmål” uke 45

    Det er slett ingen selvfølge at flertallet har rett.

    Men når det gjelder ukens spørsmål i forrige uke, er det et overveldende flertall som har stemt på Félix Houphouët-Boigny. Hele 78 % av 18 stemmer – dvs. 14 stemmer har gått til ham. Og det er selvsagt helt riktig.

    Houphouët-Boigny ble i sin tid kalt for ”Grand Old Man of Africa”, og nøt nok stor respekt både på og utenfor det afrikanske kontinentet. Under hans styre var Elfenbenskysten økonomisk sett en av de aller mest fremgangsrike nasjonene i Afrika, og i Vest-Afrika var landet ”det økonomiske lokomotivet”. Houphouët-Boigny hadde også nære bånd til Vesten, ikke minst Frankrike.

    Men det ivorianske styresettet var ikke veldig demokratisk, og det er mange kritikere av Houphouët-Boignys styre. Ett av hans store prosjekter var å gjøre fødebyen sin Yamoussoukro til landets hovedstad. I tillegg bygget han Afrikas største katedral her, en som er å sammenlikne med Peterskirken i Roma. Dette skal visstnok ha kostet 300 millioner $.

    Etter presidentens død i 1993, ble det relativt fort slutt på den politiske og økonomiske stabiliteten som hadde kjennetegnet Elfenbenskysten. Nå kom motsetninger og misnøye som hadde ligget der til overflaten, og ikke minst ble det også en sterk politiske maktkamp. Dette bakteppet danner på mange vis grunnlaget også for den konflikten landet opplever i dag.

    Nytt spørsmål for uke 46 ligger i margen til høyre. Neste søndag får du svaret.

    Lykke til!

    PS! Meningsmålingen er laget av en ekstern leverandør, og vi har derfor ikke kontroll over reklamen som ligger på meningsmålingssiden.

    fredag, november 10, 2006

    Små barn- store gleder?

    Det er rart hvor små ting blir til store gleder når en er i utlendighet.

    Som når du går på CORA (det store "hypermarkedet" i byen), og plutselig oppdager gamle gode Wasa knekkebrød i hyllene. Det blir fest hver frokost når jeg får spise knekkebrød, og slipper baguetten noen dager.

    Og når jeg, etter to måneders frustrasjon og sinne hver gang jeg skulle vaske gulvet, får en åpenbaring (etter tips fra Gunhild om at det på "deres" toalettgang var en nal som kan brukes til langkost) og kjøper meg en gulvfille. For første gang føler jeg at gulvene er rene, og ikke at skitten bare forflytter seg rundt med (jaja Sofia) den idiotiske innretningen av en mopp de har i dette landet...




    - og for ikke å glemme gleden med å kunne følge med på noe så norskt og bonderomantisk som "jakten på kjærligheten" hver tirsdag på web-tv2...

    Små barn- store gleder?

    E


    onsdag, november 08, 2006

    Bibelfest i Mali

    Nylig ble Det Nye Testamentet ferdig og introdusert på et nytt språk i Mali. Dette medførte stor glede og festivitas. Alle de ”viktige personene” i denne folkegruppen var blant de rundt 1500 som var samlet for å markere begivenheten. Og dette var ikke en begivenhet bare for de kristne. Også muslimske ledere var til stede.

    Det er en stor ting for en folkegruppe å få halve Bibelen oversatt til sitt eget språk. Festen varte visstnok i timesvis, og Wycliffe-lederen som hadde fått fire minutter til å komme med en hilsen, fikk ordet to timer senere enn planlagt. Med andre ord en fest etter typisk afrikansk mønster.

    Vi ble fortalt dette av nederlandske Carin, som studerer sammen med oss her i Massy. Hun skal etter planen arbeide for Wycliffe Bibeloversette i Mali, og hver tirsdag samles vi, Habostads og Carin for å be for hverandre og for arbeidet i Vest-Afrika.

    Når vi vet hvordan Guds Ord kan forandre menneskers hjerter, er det stor grunn til å ha forventninger hver gang en ny folkegruppe får bibeldeler på sitt eget språk. Når også muslimene gleder seg over en slik begivenhet, da bør i alle fall vi gjøre det.

    ”…slik skal mitt ord være, det som går ut av min munn. Det skal ikke vende tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og ha framgang med alt som jeg sender det til.”
    (Jes 55:11)

    mandag, november 06, 2006

    Ukens spørsmål uke 45

    Da har vi lagt ut en ny utfordring på ”Ukens spørsmål”. Denne gangen dreier det seg om Elfenbenskystens store landsfader.

    Du får ta en titt i høyre marg og se om du vet eller om du får en ”magefølelse” for et av navnene du kan stemme på. Svaret kommer vi med om en ukes tid.

    Lykke til!

    PS! Meningsmålingen er laget av en ekstern leverandør, og vi har derfor ikke kontroll over reklamen som ligger på meningsmålingssiden.

    søndag, november 05, 2006

    Svar på ”ukens spørsmål” uke 44

    I åra 1978-82 vart det diskutert oppstart av nytt misjonsfelt i det muslimske Vest-Afrika. NLM si generalforsamling i 1982 bestemte å starte arbeid i Vest-Afrika, og i 1983 reiste nokre utsendingar til Vest-Afrika for å drive research. Vegen enda i Touba fylke i Elfenbeinskysten. Der traff dei misjonærar frå Worldwide Evangelization Crusade (WEC) som hadde arbeidd i området sidan 1960. Dei hadde ikkje lukkast med å nå inn til mahoufolket med evangeliet, berre to mahouar hadde vorte døypte dei første 20 åra av arbeidet deira.

    Grunnen til dette låg i at dei ikkje konsentrerte seg om enkelt-landsbyar. I evangeliseringa brukte misjonærane for ein del handelsspråket diola eller bambara, ikkje mahouspråket. Dei starta også opp med gudsteneste i Touba på fransk, og fekk snart ein kyrkjelyd som i all hovudsak bestod av funksjonærar. (statsansatte som blir plassert rundt omkring i landet av statsledelsen). Misjonærane i WEC hadde bedt om at det måtte komme to familiar som kunne busette seg og arbeide inn mot mahouane. Bønesvaret kom. I 1984 kom familiane Skinlo og Redse til Elfenbeinskysten.

    I dag er det ingen misjonærar att i Touba på grunn av uroligheitene ,men der er to levande mahoukyrkjer. Og så er det vårt håp at vi kanskje kan få busette oss blant mahoufolket, eller at radiobølgene også kan nå opp til Touba.

    Riktig svar på ”ukens spørsmål” var altså 1984, noko som 62% av stemmegjevarane meinte. Takk til 26 stykk som svarte. Nytt vekespørsmål blir lagt ut i morgon (mandag)

    lørdag, november 04, 2006

    Ferieslutt



    Ferien er over. 1300 kilometer er tilbakelagt og det er berre å konstatere: Frankrike er eit flott land!!

    Vi hamna på ei øy utanfor kystbyen La Rochelle. Litt tilfeldig, bortsett frå at Gunhild hadde sett den på Google earth og syntes det såg litt fint ut. Lite visste vi når vi i mørket la oss til å sove i eit hotell rett ved havet at det var eit lite eventyr vi hadde kome til. Nærmare paradis for slitne nordmenn må ein leite lenge etter. Her var sandstrender, tronge smaug i skjønne små landsbyar. Små, kvite dokkehus med grøne skodder. Esler og måker, loppemarked og torgkoner. Fiskebåtar og fyrlykter. Men du kor kaldt. Sola skein, og sett frå bilen kunne det like gjerne ha vore ein varm vårdag som ein novemberkald haustdag. Ein kald, isande vind trengde seg inn gjennom marg og bein, så nye kjøp på denne turen vart fleecejakke til meg og lue til Jostein.



    Når vi torsdag satte kursen dei få kilometerane mot La Rochelle vart i det med ein totimars vandring i byen før vi kalde og forfrosne satte oss i Picassoen og leita etter smale veger nordover.

    Landsby etter landsby køyrde vi igjennom. Små husklynger midt i øydemarka. Små steinhus, eit boulangerie der du kan kjøpe dagens baguette og utveksle siste sladder. Puben der postdama tek seg eit glas før ho fortsetter vandringa. Og katedralen. Ja, katedral. Her var det ikkje snakk om små landsens kyrkjer. Vakre katedralar som var det naturlege midtpunktet i landsbyen. Saman med eit utal digre kors med krusifiks på bar det preg av ein sterk katolsk historie. Men tanken slo meg. Kjenner dei Jesus her? Er Jesus berre den steinfiguren som står oppe ved vegen, eller er det frelsaren, han som gav livet sitt for ”at kvar den som trur ikkje skal gå fortapt men ha evig liv”? (Joh 3.16). Frankrike, det ateistiske landet med den katolske historia, treng menneske som kan vitne om Jesus.

    Elisabeth.