onsdag, desember 20, 2006

Travel førjulsuke

Siste uken har vært svært så travel og innholdsrik for oss her på Les Cèdres.

Sist onsdag hadde vi vår første offisielle språktest i fransk. En langvarig, krevende og utfordrende test som skal gi oss svar på hvor vi befinner oss både når det gjelder muntlig og skriftlig forståelse og evne til å uttrykke seg, samt grammatikk. Nå er svarene sendt til de franske utdanningsmyndighetene som står for evalueringen.

På kvelden inviterte vi 7 nordmenn her på bruket til ”fête norvègienne” (ekte norsk julefest), med risgrøt, gløgg, kransekake, norske julesanger og lek. Det ble en suksess.

På fredag var det internasjonal julekonsert i kirken her på skolen, med mange flotte og varierte sanginnslag fra hele verden. En fin opplevelse. Norske julesanger fremførte vi selvsagt også, med Gunhild og Elisabeths framføring av ”O helga natt” som et høydepunkt (for meg i alle fall :-)).

Søndag var det barnejulefest i den lutherske kirken, med julespill framført av søndagsskolebarna. Innholdsmessig forstod vi ikke all verden, men det er jo alltid like artig med barneskuespill. Også her var det selvsagt kor (med Gunhild og Elisabeth som deltakere), men det var vel helst som et ”senior-kor”. Stort sett 60+. 80 år gamle madame Blanche var myndig og engasjert dirigent. Aldri har jeg sett en mer energisk 80-åring. Helt fantastisk.

Tirsdag var det ny test, denne gangen gramatikk-eksamen. I dag skal vi framføre våre julesanger på nok en konsert. Denne gangen for å glede beboerne på ett av Massys gamlehjem. Dette er visstnok en lang tradisjon. Helt sikkert et takknemlig publikum.

Og om to dager er det hjem til Norge!

Jostein




Hver tirsdag samles vi fem i bønnegruppe. Slik det ser ut nå skal vi alle til Mali i løpet av det neste året. I går kveld hadde vi vår siste samling dette året.

mandag, desember 18, 2006

Eksamenslesing og tankeflukt :-)

Eg sit med grammatikkboka og ørten ark foran meg. Det er grammatikk-eksamen i morgon, og eg burde meir enn lese. Alt av grammatikk som eg har lært denne hausten – inkludert ord og uttrykk skal i morgon visast på papir at eg kan. Men inspirasjonen er ikkje heilt på topp, så det får bli nokon ord her i staden…

Det er heilt utrulig at vi no er inne i siste veka av første halvår på Les Cedres. Eit godt halvår på dei fleste måtar. Vi har raskt funne oss til rette her i Massy. Litt lite Paris-utforsking for min del, men eg hadde kanskje litt høge forventningar til akkurat den delen. (Kanskje det heng sammen med at forrige gang eg var her hadde eg fri onsdag og i helgane og var ”fast inventar” i Parisgatene i alle fall ein gong i veka). No sit vi med lekser- og er slitne etter lang skuleveke…

Det er rart med det kor kvardagane raskt kjem over ein når ein flyttar. No har det vorte dagligdags å høyre fransk overalt, handle baguette hos den hyggelege mannen i boulangeriet, ta RER til Paris, gå på butikken og vite kva du faktisk kjøper, gå i kyrkja og seie den samme liturgien kvar søndag, fryde seg over at misjonshuset har møteoverføring og så vidare. Det er godt med det som er dagligdags.

Men så er det slik med meg at eg likar å telle ned til viktige begivenheiter. Eg har dermed talt ned til juleferie no lenge. Eg gleder meg som ein unge til å kome heim i år. 22 desember på ettermiddag set vi oss på flyet til Oslo, og så nattbuss til herlege Sylte og barndomsheimen. Det blir utrulig godt å sjå familie og vener att! Heile familien samla på sylte i jula, og heile andre familien nokre dagar på nyåret…(vi rekker å treffe begge familiane våre + å feire nyttår i Oslo med gode vener!) Og så gleder eg meg til å kunne ligge på en sofa og slappe av, eg gleder meg til store brødskiver med makrell i tomat og anna skikkelig norsk pålegg. Eg gleder meg til dyne og å ikkje fryse om natta. Eg gleder meg til å vere i en heim- og ikkje minst snakke norsk HEILE TIDA!


Elisabeth

torsdag, desember 14, 2006

Førjulsstemning i Paris og Massy

2. søndag i advent. Førjulsstemning i Paris. - Med meir eller mindre glorete julepynt. Nokre smakebitar...

Trykk gjerne på denne linken for å få julemusikk til bildene : "Mini-julekonsert" i St. Eustache-katedralen, Paris

mandag, desember 11, 2006

Mande, malinké og mahou

Det er ikke tilfeldig at det var disse tre folkegruppene vi hadde som alternativer i forrige ukes quiz. De har nemlig en ganske nær relasjon til hverandre. Aller først skal vi bare bekrefte at det er mahou som er det rette svaret på spørsmålet vi stilte. Resulatet kan du se under ”Om ukens spørsmål.”

Mande er det vi kan kalle en ”makro”-folkegruppe i Vest-Afrika, faktisk en av de aller største, på linje med for eksempel fulani-folket. Etter det jeg har funnet ut er det cirka 11 millioner mennesker i Vest-Afrika som kommer inn under mande-gruppen. De bor i de fleste land i regionen, både Senegal, Mali, Elfenbenskysten, Burkina Faso, Gambia, Liberia, Sierra Leone, Ghana og Guinea. Dette folket er ikke nomader, slik som fulaniene er. Som et lite ápropos kan nevnes at hovedpersonen i den kjente filmen ”Amistad” (Sengbe Pieh eller Joseph Cinqué) visstnok skal være mande. Dette er for øvrig en sann slavehistorie, og en film som kan anbefales sterkt.


Malinké-folket er en av mange folkegrupper som tilhører mande-gruppen. Dette folket befinner seg for det aller meste i Mali og Elfenbenskysten. Malinkéene har også en stolt historie, og er blant annet kjent for det store ”Malinké-imperiet”, som bredte seg over store deler av Vest-Afrika fra 1240 til ca. 1500. En av de store krigsheltene var Samori Touré (levde på 1800-tallet), og det var en kar de hvite kolonialistene slet en del med å knekke. Også malinkeene er en sammensatt gruppe, og det finnes for eksempel mange ulike malinké-dialekter. Denne folkegruppen er ny for NLM, og når vi i løpet av vinteren etablerer oss i Sør-Mali (i Naréna) er det en ny malinké-gruppe som får misjonærer i sin midte.

Malinkéenes krigshelt, Samori Touré

Mahou-folket er igjen nært knyttet opp til malinkéene. Etter det jeg har forstått blir de sett på som en undergruppe her igjen. Men mahouene er veldig få (bare ca. 200 000 mennesker) og bor kun i Elfenbenskysten. Dessuten skiller visstnok mahouspråket seg noe mer fra malinké enn andre språk i denne gruppen. Men det skal kunne gå an for en malinké og en mahou å forstå hverandre.

Dette med folkegrupper og språk i Afrika er komplisert, og jeg vet ikke om det vi har skrevet her er udiskutabelt. Men ut fra det jeg har lest meg til (og blitt fortalt) er det noenlunde slik jeg har oppfattet situasjonen.

Hvis noen har korreksjoner eller tillegg å komme med så blir jeg veldig glad. Ellers har jeg et helt liv på å tilegne meg mer kunnskap om akkurat dette :-)

Jostein

fredag, desember 08, 2006

Når vi mister vår historiske forankring

”Det er et paradoks”, sa læreren min Nathalie i dag, ”at vi i et så sekulært land som Frankrike har så mange kristne helligdager.”

I dag er disse dagene mer eller mindre helt uten betydning for franskmenn generelt. Ingen vet lenger hva som er bakgrunnen for feiringen. Nå skal det sies at flere av helligdagene er sær-katolske og betyr like lite for protestantiske franskmenn som for sekulære. F.eks 15. august som er Marias himmelfartsdag, og 1. november som er en minnedag for de katolske helgener.

Men poenget i denne sammenhengen er at situasjonen er slik med alle kristne helligdager her i Frankrike, også de som betyr så mye for oss som evangeliske kristne. Dette landet er i sannhet sekulært…

Det fikk jeg bekreftet også av den lutherske pastoren da jeg intervjuet ham for noen uker siden:

”Julen er en kommersiell høytid, spesielt rettet mot barna. Etter at Coca Cola og Julenissen kom til Frankrike er det disse tingene som blir forbundet med julen. Det er først og fremst en familiehøytid for franskmenn. Også for muslimene i Frankrike er julen en viktig høytid, selvsagt ikke religiøst sett, men familiært,” fortalte han.

(Dette kan kanskje høres ut som Norge, men tro oss: Situasjonen her i landet er langt verre enn i Norge. Kirkene, spesielt de ikke-katolske, oppfattes helst som sekter).


Nå kan vi selvsagt si mye om katolsk historie og tradisjon. Men at kristendommen har en dyp forankring i den franske kultur og historie er lett å merke. Enhver liten landsby vi besøkte i høstferien hadde minst én flott katedral. Og da sammenlikner vi mer med Nidarosdomen enn Domkirken i Kristiansand, for å si det slik. Sistnevnte framstår som svært så ordinær. (Bildet er forøvrig av katedralen i byen Tours).

Nå når julen nærmer seg og vi reflekterer over det store underet at Guds Sønn gjorde menneske av seg, for å vise oss veien tilbake til Gud, da er det trist å observere at det franske folk interesserer seg null og niks for akkurat det. Dette landet har forøvrig kun 2 % protestanter.

I Frankrike er det åpenbart at en har mistet sin historiske forankring på det religiøse planet. Det er også et paradoks for et folk som er så stolt av sin kultur og sin historie.

Jostein

mandag, desember 04, 2006

Julemessetid

Eit av mine gode barndomsminner er julemessa i Syvde. Kvar seinhaust i mange år (pappa: kor mange?) har ein flokk driftige damer stilt opp med ting dei har laga og ordna til gjennom eit langt år. Det er ikkje få gongar eg har sett og høyrt mamma site med eit eller anna handarbeid som er til julemessa.
Også i år vart det satt ny rekord når det gjaldt penger (igjen, pappa, kor mykje?). Eg beundrar stort mamma og resten av gjengen som stiller opp år etter år - og dei er jo med på å gjere det mulig for Jostein og meg å reise til Mali - tusen takk!

Den lutherske kyrkja hadde julemesse på laurdag. Med den gode barndomsfølelsen i magen gikk eg dei ti minutta til kyrkja for å oppleve fransk julemesse. Hm. Ikkje heilt det samme nei. Eit lite rom i kyrkja hadde tre langbord dekka med forskjellige saker. For det meste ting frå Madagaskar, nokre innkjøpte lys og lysestakar, og nokre få handlaga ting. Mademoiselle Braech (ei dame på 86 år) hadde laga ein haug med syltetøy og malt på lokka. Ingen loddsalg eller fellesskap. (ingen folk heller for den saks skuld)

Men igjen, eg berømmer dei som stiller opp og ynskjer å bidra til kyrkja si. Men, det er vel berre å innsjå det at Norsk misjons julemessetradisjon er noko heilt anna enn her.

Eit lite inntrykk av julemessa. Skikkelig dårlig bilete. Men dei fire damene du ser på biletet er ildsjelene bak dei heile og dei skjønnaste damene eg veit om her i Frankike (frå Kamerun, 2xMadagaskar og USA)...


Ps. Eg sit og gumler på Hockey-pulver. Hadde gløymt kor godt det var. Tusen takk til alle som har sendt salt snop. Eg er redda til langt ut i 2007. (meir konkret takk ligg på posten der eg syng ut mi nød....)