tirsdag, oktober 30, 2007

TAKK

Et bevis på at vi ikke står alene


Sist søndag hadde vi en veldig flott opplevelse. Da ble det nemlig arrangert utreisefest for oss på Sylte bygdehus her i Vanylven.

Det ble en flott ettermiddag med fokus på misjon, og med forbønn for oss og hilsener til oss. Vi var imponert over hvor mange som hadde tatt turen denne ettermiddagen.

Det er utrolig godt å merke at vi ikke står alene når vi nå står på terskelen til å reise ut som misjonærer for aller første gang. Det merker vi også gjennom både telefoner og kort som er kommet den tiden vi har vært her på Sylte og i Kristiansand. Faktisk også fra folk vi ikke kjenner personlig. Det varmer oss så utrolig og vi føler oss veldig privilegerte.

Vi vil også benytte anledningen her og nå til å takke hver enkelt av dere som har kommet med gode og varme ord til oss de siste ukene. Enten gjennom e-post, brev, kort, telefon eller ”face-to-face”. Og tusen takk til dere som har løftet oss fram for Herren på bønnevinger gjennom noen utfordrende uker. Dere skal vite at dette er opplevelser vi tar med oss på ferden. Vi har merket og merker at folk ber for oss, og dette gir både ekstra trygghet og visshet i utfordrende dager og måneder som ligger foran. Vi trenger kraft og styrke og vi trenger forbønn.

Nå er for øvrig storbagasjen nesten ferdigpakket. Mandag blir den hentet her på Sylte. Og inni oss merker vi nå både gode og vonde følelser. Følelser av glede og spenning, men også følelser av vemod og sorg. For nå er det bare to små uker igjen til vi setter oss på flyet sørover.

Jostein

torsdag, oktober 25, 2007

Mahourøsten

Hver uke sendes et halvtimes langt radioprogram på mahouspråket i Elfenbenskysten. Programmet heter ”Mahourøsten”. Sendingene kringkastes på den kristne radiokanalen ”Livets Frekvens” i storbyen Abidjan. Norea Mediemisjons todelte visjon ”Håp for livet og evigheten” er også bærende for programprofilen til disse programmene. For de har både et klart og tydelig evangeliserende siktemål, samtidig som programmet også tar opp sosiale og kulturelle spørsmål som særlig angår mahoufolket.

Denne høsten sendes en programserie som har fått navnet ”Menneskeheten og dets skjebne”.
Neste uke, onsdag 31. oktober stilles spørsmålet: På hvilket grunnlag dømmer Gud? I ukene som kommer fokuseres det blant annet på disse temaene:

· De to kreftene som omgir oss; lysets krefter og mørkets krefter
· Hvordan Satan prøver å likestille mennesket med Gud
· Gleden som finnes hos Gud i Himmelen
· Guds Lam
· Hvorfor må vi feire jul?

Dette er sentrale kristne temaer som formidles inn i en sterk muslimsk kontekst, og vi ber om at Gud gjennom Den Hellige Ånd skal åpenbare evangeliet for disse. Formidlingen skjer blant annet gjennom dramatiseringer av konkrete bibeltekster.

Ellers har programlederne blant annet intervjuet ulike ledende eldste om tilblivelsen av deres respektive landsbyer. De snakker med lokale eksperter om hvordan man best mulig kan ta vare avlingen sin, hvordan en har klart å opprettholde driften av lokale skoler under de siste års krigstilstand i landet, spesielle særtrekk ved kaffeproduksjonen i mahouland etc. Kort og godt temaer og problemstillinger som berører og interesserer mahouer flest.

Vil du være med og be for dette arbeidet? Be om at Gud gjennom radiosendingene må møte mahouer med sin kjærlighet og sin livsforvandlende nåde. Be om at mahouene gjennom radiosendingene må oppleve sin egen kultur og historie som viktig, og at dette kan være med og gjøre dem stolte av å være mahouer på tross av den marginaliseringen de ofte føler i samfunnet.

Takk for at du står med oss i arbeidet!

Jostein

fredag, oktober 19, 2007

Huset vårt i Bamako

Tidligere denne uken fikk vi en e-post fra regionslederen i Vest-Afrika med bilder fra huset vårt i Bamako. Det ligger i bydelen Sebenikoro, et stykke fra selve sentrum, etter det vi har forstått. Dette er en malinké-bydel (malinkéene er befolkningsgruppen som NLMs arbeid i Mali retter seg mot), og vi er de første NLM-misjonærene som blir plassert her. Målet er at vi i tillegg til å studere språk skal opprette relasjoner og vennskap med malinkéer i nabolaget. På sikt ønsker NLM å starte opp med evangeliseringsarbeid i denne bydelen.

Vi gleder oss veldig til å flytte inn her og tl å ta fatt på spennende og utfordrende oppgaver.

Her er noen av bildene vi har fått:

Inngangspartiet til huset


Stua blir ferdigstilt


Trappa opp til taket


Flatt tak er vanlig i Mali, og her vil vi nok slå oss til når temperaturen bikker 40 grader.
Det skal for øvrig legges noe gress på taket her.


Utsikt til gaten utenfor huset


Vi får egen garasje til bilen som vi skal disponere


Her kommer vi garantert til å trives...

Jostein

mandag, oktober 15, 2007

Hvordan går det?

Tenkte det var på sin plass med en liten oppdatering på ståa... Det går stadig framover med meg, selv om det går sakte... Jeg har i følge legen en følgetilstand av den kraftige allergiske reaksjonen; "dermografisme", som gjør slik at huden tåler dårlig kontakt - jeg kan liksom tegne på huden min. Denne tilstanden går også i leddene - og dess mer jeg bruker et ledd, dess mer vann blir det i det leddet, noe som fører til smerter og stivhet.

Nå går jeg på antihistaminer (allergimedisin) som skal ta knekken på dette, i tillegg til ganske så store doser kortison. Det er ganske utrolig at en rabiesvaksine skulle ha en slik virkning, men det er iallefall godt at en vet at det er noe som går over, en må bare ta tiden til hjelp. Tusen takk til deg som har bedt og ber for oss. Det har vi merket.

En stor opplevelse var når det tikket inn en melding på svigermors mobil fra noen venner den dagen vi sendte forbønnsmail. De hadde allerede mandag etter barnedåpen (dagen jeg ble lagt inn på sykehus) blitt så veldig minnet på å be for oss, uten at de visste grunnen til det. Det er trosstyrkende, og veldig oppmuntrende.

Torsdag forrige uke reiste vi fra Sørlandet - etter nesten fire måneder under samme tak som svigers. Det var veldig trist å reise. Man kommer veldig tett inn på hverandre når en bor slik - jeg har noen fantastiske svigerforeldre! Men vi var klare nå. Vi fikk en hel dag i Oslo hos våre gode venner Øystein og Torunn, og fikk hilst på misjonssekretær Kjell Jaren på hovedkontoret.

Lørdags morgen satte vi kursen nordover, spente på hvordan det skulle gå å kjøre 11 timer med lille Simone. Og det gikk veldig fint... - og nå er vi på Sylte. Her får vi det godt!


Farmor og Simone sier "ha det" den dagen vi reiste

Elisabeth

tirsdag, oktober 02, 2007

Ingen ”autobahn” til misjonstjeneste


Det er visst ingen autobahn uten hindre når en skal ut til misjonstjeneste. Men slik skal det sikkert ikke være heller. I alle fall har vi fått erfare dette den siste halvannen uken.

Etter en flott dåpssøndag 23. september, der Simone Amalie ble døpt i Misjonshuset, endte vi på legevakten på kvelden. Elisabeth hadde kvelden før begynt å få utslett (elveblest) på kroppen og leddsmerter, og dette hadde forverret seg kraftig utover søndagen. Hun fikk voksne doser kortison og antihistamin for å slå tilbake det legen mente var en kraftig allergisk reaksjon.

Mandagen opplevdes litt bedre, men på kvelden var vi på legevakten igjen, med økt utslett som spredte seg over hele kroppen og hovne ledd. Det endte med innleggelse på Sørlandet Sykehus fram til fredag.

Legenes konklusjon er at dette må være en kraftig allergisk reaksjon på en av vaksinene som er tatt noen dager i forveien i forbindelse med utreisen. Vi har vært redde for at det skulle være hennes leddgiktproblemer som har blusset opp igjen, og den frykten delte fastlegen da vi var hos henne i går. Men utslettet har heldigvis sluppet helt taket nå.

Dermed ble det nytt sykehusbesøk i dag til sjekk hos revmatolog. De konkluderer nok en gang med at leddsmertene og stivheten hun kjenner på nå trolig ikke er revmatisk betinget, og at det er en del av en forbigående allergisk reaksjon. For oss ble dette foreløpig en lettelse å få bekreftet nok en gang. Så må vi heller lete etter kilden til elendigheten i en av vaksinene.

Vi stiller oss naturligvis et og annet spørsmål om hvorfor dette skjer når det bare er en måned igjen til utreise. Hvor er Gud og hva mener Han med dette? Konklusjonen på det har vi ikke, men en opplevelse som dette minner oss kraftig på hvor viktig det er å holde oss nært til Oppdragsgiveren og at det er hos Ham vi kan hente styrke og kraft når det røyner på. Kanskje var det dette vi trengte en påminnelse om?

Denne nye situasjonen medfører at vi nå utsetter utreisen til Mali med et par uker i første omgang. Vi er ved godt mot og håper, tror og ber om at det skal skje en rask bedring, og at vi skal komme fort til hektene igjen.

Men vi er likevel frimodige og ber om forbønn i en situasjon som oppleves utfordrende og krevende. Be om at Elisabeth må bli raskt frisk og at vi alle tre må få være ved god helse, og be om beskyttelse både i tiden framover her i Norge og etter at vi er kommet til Afrika.

Må Gud velsigne deg!

Jostein