tirsdag, oktober 02, 2007

Ingen ”autobahn” til misjonstjeneste


Det er visst ingen autobahn uten hindre når en skal ut til misjonstjeneste. Men slik skal det sikkert ikke være heller. I alle fall har vi fått erfare dette den siste halvannen uken.

Etter en flott dåpssøndag 23. september, der Simone Amalie ble døpt i Misjonshuset, endte vi på legevakten på kvelden. Elisabeth hadde kvelden før begynt å få utslett (elveblest) på kroppen og leddsmerter, og dette hadde forverret seg kraftig utover søndagen. Hun fikk voksne doser kortison og antihistamin for å slå tilbake det legen mente var en kraftig allergisk reaksjon.

Mandagen opplevdes litt bedre, men på kvelden var vi på legevakten igjen, med økt utslett som spredte seg over hele kroppen og hovne ledd. Det endte med innleggelse på Sørlandet Sykehus fram til fredag.

Legenes konklusjon er at dette må være en kraftig allergisk reaksjon på en av vaksinene som er tatt noen dager i forveien i forbindelse med utreisen. Vi har vært redde for at det skulle være hennes leddgiktproblemer som har blusset opp igjen, og den frykten delte fastlegen da vi var hos henne i går. Men utslettet har heldigvis sluppet helt taket nå.

Dermed ble det nytt sykehusbesøk i dag til sjekk hos revmatolog. De konkluderer nok en gang med at leddsmertene og stivheten hun kjenner på nå trolig ikke er revmatisk betinget, og at det er en del av en forbigående allergisk reaksjon. For oss ble dette foreløpig en lettelse å få bekreftet nok en gang. Så må vi heller lete etter kilden til elendigheten i en av vaksinene.

Vi stiller oss naturligvis et og annet spørsmål om hvorfor dette skjer når det bare er en måned igjen til utreise. Hvor er Gud og hva mener Han med dette? Konklusjonen på det har vi ikke, men en opplevelse som dette minner oss kraftig på hvor viktig det er å holde oss nært til Oppdragsgiveren og at det er hos Ham vi kan hente styrke og kraft når det røyner på. Kanskje var det dette vi trengte en påminnelse om?

Denne nye situasjonen medfører at vi nå utsetter utreisen til Mali med et par uker i første omgang. Vi er ved godt mot og håper, tror og ber om at det skal skje en rask bedring, og at vi skal komme fort til hektene igjen.

Men vi er likevel frimodige og ber om forbønn i en situasjon som oppleves utfordrende og krevende. Be om at Elisabeth må bli raskt frisk og at vi alle tre må få være ved god helse, og be om beskyttelse både i tiden framover her i Norge og etter at vi er kommet til Afrika.

Må Gud velsigne deg!

Jostein

3 kommentarer:

Anonym sa...

Hei! God bedring, hørtes ut som trasige greier det der...Skal huske på dere i bønn!

Anonym sa...

Skal huske på dere i bønn !!Flott at dere vil ut !
Hebr 13.20-21
Hilsen Herje i Indonesia

Jon Ivar sa...

Hei!

Vi vil overbring ynskje om god betring og Guds velsignelse i ventetida. Velkommen ut etter kvart, hugs at det det kjem nye dagar heile tida med oppgåver frå Gud.

Jon Ivar