søndag, september 03, 2006

The show has begun

Da er vi endelig på plass i Massy i Paris, en halv uke etter det som var den opprinnelige planen. Etter noen dagers sykdom var flyturen kanskje noe mer slitsom enn den vanligvis ville ha vært, men ellers uten noen som helst komplikasjoner. Litt strabasiøst var det dog å drasse på to store kofferter, to store sekker, en liten koffert og sekk, samt en PC-bag og en veske på t-banen midt i rushet. Det var nok en og annen passasjer som irriterte seg over alle de plassene vi opptok på metroen. Heldigvis gikk vi på den første stasjonen og av på den siste, så det ble ingen praktiske problemer ved på- og avstigning. Vi forestilte oss hvordan det skulle vært å gå av med 8 kolli på den meste trafikkerte stasjonen i Paris sentrum. Er et par hakk verre enn fulle t-baner i Oslo.

I det vi kom fram til språkskolen her på Les Cèdres ”kolliderte” vi og våre 8 kolli med et afrikansk bryllupsfølge som hadde leid baptistkirken her på bruket. Nydelig pyntede afrikanere – i møte med to svette og slitne nordmenn med 8 kolli bagasje. Natalie (for øvrig Josteins lærer) var svært så behjelpelig med å drasse en av våre tunge kofferter inn en trang bakvei for ikke å ødelegge for mye for brudefølget.

Vi har fått ”toppleiligheten” her på bruket, godt og luftig. Vi har to rom til disposisjon, ett soverom og et kombinert kjøkken og oppholdsrom. Helt topp. Elisabeth har allerede organisert en liten ommøblering, så etter at vi nå har flyttet og skjøvet ting litt hit og dit er vi fornøyde – så langt.

Ellers ble vi tatt strålende i mot av vår gode venner Gunhild og Torstein Habostad, og servert kveldsmat i går kveld. De er rutinerte Paris-boere i og med at de har vært her i 6 dager allerede. I tillegg til oss 4 er det også en annen norsk student. Utenom briter og amerikanere er vi nok den nasjonen som er best representert på skolen.

Allerede i morgen braker det løs med undervisning og læring her. Ingen veldig myk overgang, nei. Elisabeth er plassert i ”toppklassen”, men er nok noe redd for at det blir for vanskelig. Jostein er også plassert på et nivå han er usikker på om han egentlig behersker. Men noe må en strekke seg etter, og språklæringen er jo faktisk jobben vår dette året…

Vi vet det er mange som har bedt for oss disse dagene, og det er vi takknemlig for. Takk skal dere ha! Vi føler oss velsignet som er kommet så langt som vi er nå, og satser på en god start på vår nye tilværelse.

Hvis overskuddet er der regner vi med å ta oss vår første sentrum-tur til Paris i ettermiddag.

Au revoir!

E&J

5 kommentarer:

Gjermund sa...

Så godt at dere ha kommet frem! Nå må dere kose dere midt oppi alt stresset, og ikke brenne kruttet i startfasen. Hils våre venner Habostad så mye - vi er glad i dere alle.

Gjermund og Kjersti

Stavtjørn Alpin sa...

Bon chance me cherie :) Var det noe riktig? Uansett: Nå er dere i gang. Så spennende! AKkurat nå sitter dere vel i klassen og pugger franske gloser. Gleder meg til å besøke dere etterhvert. Legg gjerne ut bilder fra leilighet og nærmiljø og evt. afrikanske brudefølger!

Anonym sa...

Hei!
Godt å høre at dere er vel fremme. Ikveld er det IF og da husker vi spesielt på dere og Frankrike.


Egil

Anonym sa...

Godt dere endelig er vel framme!! Kan tilby ekte medfølelse for deres tur på metroen i rushtiden. Har ikke sett stort av Paris, men har vært en av seks personer som skviste seg inn på t-banen mitt i rushtiden med seks stykk store, norske, klumpete rygsekker og diverse bagger. Anbefales ikke:) Sikker på at noen sparket meg i leggen med vilje....

Anonym sa...

T-banen i Paris altså...:)