fredag, oktober 24, 2008

Det komplette kaos

En liten beskrivelse av en lattermild trafikksituasjon i kveld:

Vi hadde vært og handlet på Leader Price (for dere som er kjent i området) og var på vei opp til Riviera 2-krysset. Klokka var rundt 18, med andre midt i rushtiden. Afrikansk rushtrafikk er på ingen måte godt organisert og displinert. Tre filer blir gjerne minst fem, kanskje seks.

Når vi nærmet oss krysset stod det biler bokstavelig talt på kryss og tvers. Noen skulle rett over veien, andre skulle snu 360 grader og begynte å rygge. Andre igjen lå i høyre fil og skulle til venstre, og noen kom mot oss vel så mye i vår fil som i sin egen.

Det korket seg først vel og lenge, men i god afrikansk ånd var vi frimodige både på å presse oss mest mulig fram og ikke minst i bruken av hornet. I grunnen så det ut som om ingen biler beveget seg i noen retninger. Da det endelig ble bevegelse rakk vi akkurat helt fram til krysset før vi ble stoppet av trafikkpolitiet.

Her fikk vi gjennom mer enn ti minutters venting førsteklasses utsikt til ypperlig trafikkdirigering. Vi ventet og ventet mens kryssende trafikk hadde fri bane. Etter hvert så begynte det å bli ganske fullt og flaksehals både her og der. Politifolkene prøvde å vise autoritet, men det ble ganske tydelig at de ikke hadde kontroll på hvordan de best skulle løse det hele. En av dem irettesatte en dame som hadde lagt seg helt i høyre fil, men skulle til venstre. Dermed sperret hun for alle som skulle til høyre og egentlig kunne hatt fri bane. Det endte med at hun kjeftet tilbake og ignorerte hele irettesettelsen. Etter hvert begynte en konstabel å vinke oss fram, en annen irettesatte ham, en tredje bevæpnet kom løpende mot de andre og etter hvert var det full diskusjon mellom trafikkonstablene, mens trafikken stod bom stille i alle retninger. Må innrømme at det vare et ganske komisk skue der de stod og veivet, kjeftet og diskuterte. Lite opptatt av å holde masken. Dermed måtte vi vente enda lenger.

Kanskje har vi et nytt bistandskonsept på gang: Opplæring av trafikkpolitiet i Abidjan. Tviler vel bare på at vi i misjonen besitter den beste kompetansen på det feltet.

Jeg er i alle fall glad at jeg ikke trenger å være del av rushtrafikken hver eneste ettermiddag. Da hadde jeg garantert ikke hatt mye tålmodighet igjen til alle de andre tålmodighetsprøvene som den afrikanske hverdagen byr på.

Jostein

2 kommentarer:

Kaisa Ruth sa...

Hei!

Kva adresse skal eg sende takkekortet til? Send ein mail med adressa :) (kaisaruth@gmail.com)

Gler oss til å sjå dykk i jula!

Klem, Kaisa Ruth

PS: Eg ventar barn i mai! :)

Inge sa...

Synes dette høres kjent ut ja!
Hadde en ikke helt ulik opplevelse i dag, på vei hjem fra kontoret. Vi brukte faktisk en time fra kontoret til Sebenikoro, og da stoppet vi kun 5 min på alimentation..! Værste jeg har opplevd så langt...