torsdag, februar 07, 2008

Hvor er det blitt av den lille babyen?

I går var det seks måneder siden vårt lille store vidunder kom til verden. Utrolig flotte måneder på alle måter, og ser man bort fra de tøffe startukene har det vært bare kos!
Simone er en stor, liten blond sjarmør som smelter alle hjerter på sin veg. Hun elsker å være med Madeleine barnepike og fryder seg i armene til Guindo, vakten på kontoret. Til og med voksne fremmede mannfolk på butikk vil holde og snakke med ”n terimuso” (venninna mi)

Men hvor er det blitt av den lille babyen? En knapp uke før hun ble tre måneder, snudde hun seg fra rygg til mage for først gang. Etter det har det ikke vært mulig å holde henne rolig på stellematta (som heldigvis ligger på gulvet…) Nå, seks måneder gammel, sitter hun selv, kryper rundt på gulvet, reiser seg dersom hun finner noe å støtte seg til (helst et bein eller et bord), og griner av sinne dersom hun må sitte på gulvet og ikke får stå og slå i bordet. Jenta er et eneste stort smil når hun får øve seg på å gå! Så hvor er den lille babyen som kunne kose på mammas fang? Aktivitetstrollet vårt vil helst ”turbe” rundt på gulvet og smake og bite i alt som hun får tak i. Sandaler med Bamako-støv er visst favoritten… Og på seksmånedersdagen oppdaget vi at nå var første tanna kommet fram slik at vi kan kjenne ”taggene”!
Den stolte mamma synes at en hel halvtårsdag er fin anledning til å gi litt Simone-skryte-bilder!








7 kommentarer:

YVVE & CHRIS sa...

Så utrolig skjønn ho er:)
Ser ut som dere koser dere godt!

Ruth, det er meg! sa...

Hei dere!

For ei nyyyyydelig jente dere har :-) Hun er til å spise opp! Skjønner godt at hun sjarmerer alle i senk!
Kos dere masse i tiden fremover, for hun vokser fort :-)

Klem fra Ruth

Bente sa...

Gratulerer lille vennen min!! Du er jammen ei nydelig jente! Blir like glad hver gang jeg får se nye bilder av deg... er så trist at dere er så langt unna....

Silje sa...

Gratulerer med halvtårsdagen Snuppa:) Syns jeg ser kjenner igjen den søte nesa de hos en anne liten Snuppelupp her hjemme hos oss (Leah altså...:))
Kan det ha noe med slekta å gjøre tro?

Silje sa...

Sneik seg inn mange skriveleifer der...
Sitter forøvrig og ser ut i en kald tåkeheim. Vinter... Herlig...:/

Anonym sa...

Ja, så skjønn!! Kan skrive under på at ting går fort, og dei blir fort store. Pass på å kose dåkke!
God helg!! klem Anne Birgitte

To store sa...

Ja, det var ei nydelig lita tulle! Og mora hennes er sikkert helt fornøyd med å studere språk og passe heim? Ingen tanker om at ho skulle "gjrt mer" håper jeg?
Og Jostein, det innlegget om hverdager... Jeg tror ikke det går an å si det bedre! Og det var nesten direkte trosstyrkende å lese det!

Gjermund