tirsdag, april 15, 2008

Guds Ord forvandler i maliske fengsler

- Det er et Guds mirakel at du har livets pust i deg. At du sitter her i denne fengselscellen nå. At du ikke er død. Det er på grunn av Guds kjærlighet til deg.

Slik forkynner fengselspastoren til de innsatte i fengselet som ligger noen mil her fra Bamako. Han forteller historien om Lasarus, og Marta og Marias sterke tiltro til Jesus. Om hvordan Guds Ord satte Lasarus fri og vekte han opp fra de døde. Pastoren er tydelig i sitt budskap:

- Du må omvende deg! Du må åpne hjertet ditt for Gud. Han elsker deg! Det er bare Jesus som kan sette deg i frihet, ikke slagene fra fengselsvaktene eller andre ting. Det er bare Jesus.

Vi sitter fem nordmenn innelåst sammen med de mer enn 30 fangene som befinner seg i denne ene av fire celler. To av de andre cellene er åpne, fordi fangene der ikke er så farlige. Disse vi sitter sammen med er de som har begått de mest alvorlige forbrytelsene.

Vi er de eneste som har en benk å sitte på. Vi sitter og ser rett inn på det eneste toalettet alle disse deler. Det er ingen dør inn i dit, bare et lite forheng og et hull i golvet. Etter en stund er det en som stenger forhenget slik at vi skal slippe å sjeneres av det. Cellen er skitten og det lukter ikke godt.

Fengselspastoren fortsetter å forkynne Guds kjærlighet til fangene. Guds Ord er det eneste som kan sette dem fri. Det eneste som kan hjelpe dem til å takle alle bekymringer. Til å takle det harde og vanskelige livet i fengselet. Til å takle savnet av familien, og skammen og sorgen over å ikke kunne forsørge dem.

De fleste fangene virker å følge nøye med. Noen nikker. Vi hører både amen og halleluja.

Vi får vite at det er de kristne som har ordnet med det meste for fangene her: Det ene toalettet de har på cellen, maten de får, alfabetisering, engelskundervisning, Bibelundervisning. Før de kristne kom ble fangene behandlet som dyr, forteller fengselspastoren. For de som sitter i fengsel og har begått alvorlige lovbrudd er ingenting verdt. De blir forkastet og utstøtt, sier han.

Men de kristne har fått innpass. Både til å forkynne det frigjørende budskapet om Guds kjærlighet og til å bedre soningsforholdene.

Åtte fanger er blitt døpt i fengselet. Vi fikk treffe fire av dem, og en femte som alle går på bibelundervisning innenfor murene.

- Kanskje blir de en gang fri, og kan fullføre bibelstudiene og bli pastor. Kanskje de blir fengselsprester eller kanskje de blir misjonærer i Europa, sier fengselspastoren.

Selv er han politisk flyktning fra Kongo Kinshasa der også han satt i fengsel, men klarte å rømme sammen med familien. I Mali traff han og kona misjonærer som gav dem opplæring og utdanning. I dag arbeider de begge med fengselsevangelisering her i Mali.

Det er en stor Gud vi tjener. En Gud som bryr seg om og elsker alle de vi traff i fengselet i dag.

Jostein

(Det var ikke lov å ta bilder i fengselet, derfor er dette innlegget dessverre uten bilder)

1 kommentar:

Asbjørn Kv sa...

Tusen takk for denne rapporten, som gjør sterkt inntrykk. Ja, så ved alle vann, noe skal bære frukt!
Beste hilsen Asbjørn K