lørdag, januar 12, 2008

Våre nye navn

Da er det vel på tide å presentere våre alias her i Mali; Nasera Keïta og Sagaba Konaté.

Ja for det er faktisk det vi heter her, selv om det ikke er alle som bruker disse navnene. Noen kjenner oss nok derimot kun som nettopp disse. Dette er en veldig fin skikk her i Mali. Når noen fremmede kommer på besøk eller bosetter seg her, ja da får de et malisk navn. På den måten gjør de ære på oss og på den måten ønsker de oss velkommen som en av dem.

Vi fikk navnene rett etter at vi kom til Mali. Det var ordføreren i Naréna som gav oss dem, og de er utpregede malinkénavn. Derfor vet alle vi presenterer oss for at vi er malinkéer her i Mali.

Og det er visst litt historisk sus over navnene, fordi de setter oss i direkte slektskap med malinkéenes store krigsherre, Sundjata Keïta, som nok også er den maliske nasjons aller største helt. Nasera (Elisabeths navn) er sågar navnet på Sundjatas aller første datter, slik vi har forstått det. Sagaba betyr ”Den store sauen”, og er visstnok navnet på sjefsjegeren blant malinkéene. Nå kan det nok stilles spørsmål ved hvorvidt jeg bærer det navnet med rette, jeg som knapt har tatt i en rifle og langt mindre tatt livet av noe dyr (dersom vi ser bort fra den lille hundevalpen jeg steinet til døde som 6-åring på Haydom). Men en stor ære er det i alle fall å få bære maliske navn, og det symboliserer også hvor stor gjestfriheten er i dette landet.

Og hva gjelder reaksjonen blant malierne når vi presenterer oss; Det skulle jeg gjerne ha latt deg få oppleve. De fleste får noe tilnærmet latterkrampe og storkoser seg. Dermed er kontakten etablert og grunnen lagt for en god samtale. Men noen påpeker at ”da er du min slave” med et stort smil om munnen. For i denne kulturen finnes det fra gammelt av klare rangordninger mellom de ulike familienavnene. I dag brukes nok det aller mest som en form for humor.

Men navnet ditt forteller i høyeste grad mye om hvem du er og ikke minst hvor du kommer fra…

Jostein

2 kommentarer:

Inge sa...

Gratulerer med nye navn! Det er stas å bli beæret med det!
I Uganda kalte de meg Odongo, noe som kunne ha en viss sammenheng med at jeg hadde en noe "militær gange" mens jeg var der, og at Odongo var hærsjefen i landet på den tiden... Uganderne hadde det iallefall utrolig festlig! (Jeg dro nemlig til Uganda rett etter at jeg var i Garden, noe som kan forklare noe av gangen..)

Astrid Synnøve sa...

Slik var det også i Ghana, alle fikk Ghanesiske navn. Ej kom sjøl aldri så langt, sjøl om folk alltid spurte; "what is your Ghana name?". For når de gav mej et, så var d gjerne så rart at ej glemte d m en gang..