tirsdag, mai 20, 2008

Dramatisk ferieopplevelse

Jeg har ikke for vane å eksponere mine egne dumheter. Men i dette tilfellet gjør jeg det som et levende vitnesbyrd om at Guds gode kjærlighet og omsorg er så mye mye større enn våre dumheter.

Onsdag 14. mai var vår andre dag på feireturen i Ghana. Vi bodde på et sted som reklamerte med ”swimming beach”, og vi fikk forsikringer både første og andre dagen om at det var trygt å bade. Andre gjester hadde også fått høre ”100 per cent safe”. Badevakt skulle det også være. Og grunt var det langt ut.

Vi har gjennom tiden i Elfenbenskysten og turer til Grand Bassam forstått at Atlanterhavskysten her i Vest-Afrika er skummel, og at en bør være ytterst forsiktig på grunn av strømmene. Bølgene på feriestedet vårt var på ingen måte å sammenlikne med Grand Bassam, men det var noen brytninger som likevel gjorde meg litt skeptisk. Men jeg tok rådene for god fisk…


Idyllisk strand? Ja, men slett ikke ufarlig...

Grunt var det og ufarlig virket det i begynnelsen. Helt til jeg plutselig oppdaget at jeg var blitt dratt mye lenger ut enn jeg trodde. Fotfestet hadde jeg også mistet og bølgene begynte å skylle over meg. Det var nytteløst å svømme innover, for strømmene utover var like sterke som innover, og dermed befant jeg meg i et ”ingenmannsland” med bølger skyllende over meg. Og det var ikke mange sekundene jeg fikk til å puste mellom hver bølge.

Der og da begynte en kamp på liv og død, noe jeg aldri tidligere har opplevd.

Jeg signaliserte på hjelp og Elisabeth og Simone stod og bivånet det hele fra stranden. Ganske raskt kom det en ghaneser og en newzealander til unnsetning. Men ingen av dem hadde med seg noen redningsbøye. Dermed endte det med at de begge to fikk like store problemer som meg, og plutselig var vi tre stykker som kavet for livet i bølgene. Og jeg var sikker på at dersom ikke jeg selv druknet ville andre drukne på grunn av meg. Spesielt for ghaneseren så det en stund svært nær ut.

Et par ganger fikk vi fotfeste og nytt håp bare for i neste øyeblikk å kjenne strømmene dra oss ut igjen før neste bølge skylte over oss. Det var en utrolig fortvilt situasjon. Og jeg skal innrømme at jeg etter hvert begynte å se mørkt på utgangen av det hele. Normalt sett skulle jeg ha vært tom for krefter for lenge siden, men jeg opplevde at kreftene kom til meg. Og jeg ble heldigvis heller aldri dratt under, og klarte derfor såvidt å få de nødvendige pusterommene mellom bølgene. Begge deler er for meg vitnesbyrd om hjelp fra oven.

Omsider kom flere til unnsetning, og denne gangen heldigvis med redningsbøyer. Et par ganger var jeg nære på å få tak i en bare for å oppleve at en bølge skylte bøyen ti meter vekk. Svært fortvilende. Men til slutt fikk jeg heldigvis tak i en redningsbøye, og opplevde umiddelbart å bli dratt på land i sikkerhet. Ved Guds under fikk heldigvis begge de andre også tak i bøyene og alle kom i sikkerhet med livet i behold.

For min del var det likevel på nippet. Jeg har aldri i mitt liv vært så utkjørt, og jeg er overbevist om at jeg ikke hadde holdt ut i mange flere minutter. Det tok lang tid før jeg kom til hektene igjen. Og i dagene etter har jeg naturlig nok vært svært så mørbanket, og kjent stivhet i muskler som jeg knapt visste jeg hadde...

Det er med ydmykhet jeg deler denne historien med deg som et vitnesbyrd om Guds omsorg og kjærlighet. For jeg kjenner til liknende historier som ikke har fått den samme heldige utgangen. Men for vår del så ble denne opplevelsen en sterk påminnelse om at livets gave ikke er en selvfølgelighet, og at vår himmelske Far ser til oss i nødens stund.

På samme måten som vi deler spesielle bønneemner med dere, ønsker vi også å dele spesielle takkeemner med dere. Dette er også et bevis på at all forbønn for oss, bønn om beskyttelse, har en adressat og gjør sin virkning.

Derfor håper vi at dere vil være med og takke Gud for at Han gav meg livet i gave på nytt, og for at vi fremdeles er samlet som familie.

”Kall på meg på nødens dag, så vil jeg utfri deg, og du skal prise meg.”
Sal 50:15

Jostein

9 kommentarer:

habostads sa...

Oi..

Inge sa...

huff, for en historie... Takk og lov at dette gikk bra!!!

Reier sa...

Takk og pris!

Anonym sa...

Ja dette var nifst å lese om! Vi har takka og bedt heile tida. Må no Gud bevare dykk alle 3 vel tilbake til Bamako. Kanskje tryggaste der likevel?

Helsing frå dei gamle på Lillebø

To store sa...

Takk og lov at det gikk bra! Håper det er bra med dere alle - vi savner dere!

Anonym sa...

Ja bølgene i Ghana er skumle, d har eg sett! takk og pris d gikk bra!

-Astrid Synnøve

Anonym sa...

Huff, så skummelt.... Utrolig takknemlig for at alt gikk bra!
Torunn

Silje sa...

Herlighet... innom for å se hvordan det står til med dere og får helt vondt i magen her jeg sitter og leser. Takk og lov for at alt gikk bra!

Anonym sa...

Uff da - det var en skummel opplevelse. Vi er glade for at det gikk bra. Håper dere alle har det bra. Må Gud fortsatt velsigne dere rikt.
Stort klem fra Miriam, Kirsten og Hartvig