Omtrent slik høyres eit kjent norsk uttrykk ut. Og denne bloggposten handlar – nei, ikkje om klaging over det eg ikkje har – men om det å vere takknemlig…
Eg vil gi deg to gode grunnar til å vere takknemlig over noko som du kanskje ikkje har tenkt på før.
1) Tenk deg at du må på do.
Tja, ikkje så vanskelig kanskje, det er jo en vanlig ting… Du går inn på ditt eige private do. Du lukker døra. Kanskje du har ei bunke med gamle vekeblad eller noko. Dine eigne private blad. Så, der kan du sitte i fred, når du vil, og så lenge du vil (tja, det er vel kanskje andre i familien/bofellesskapet som vil på do, men det er ei anna sak). Det er du som bestemmer kva for dopapir du vil ha, og som veit kvar du finn fleire rullar når det er tomt. Du slepp å sitte i mørket eit par sekund fordi lyset er tidsinnstilt, og du må famle etter lysbrytaren på veggen. Og vil du ta deg en dusj, finn du dine eigne såper og shampoar i dusjen. Du treng ikkje å ta dei med deg i ein plastpose, trakke på andre sitt håravfall og tusle ut i gangen etter ein meir eller mindre varm dusj. For all del: Dette fungerar heilt greitt, i alle fall for eitt år. Men: Eg skal love deg at eg i lange tider etter dette kjem til å vere takknemlig kvar gong eg kan gå inn på min eigen do, og ha min eigen heilt private dusj som ingen framande brukar, og kan stelle meg på mitt eige private bad…
2) Har du hatt middagskvilen din i dag? Eller slappa av foran TVen på sofaen? No er det to månader sidan eg sist låg på ein sofa. Før var sofa eit vanlig møbel som berre var der. Ingen stor grunn til takknemlighet kanskje. Men no: eg drømmer om å ha ein sofa. Stygg eller fin, stor eller liten har ingenting å sei. Så, kos deg på sofaen i kveld. Strekk deg godt ut under et pledd og tenk: Du og du kor heldig eg er. Eg har sofa….
Elisabeth
4 kommentarer:
Jeg vet hvordan det er, omtrent begge deler! Og jeg ER takknemlig for at jeg nå, etter et år med bad og i en annen bygning nå bor med innebygget bad og do i et kollektiv :)
Her har jeg dessverre ikke plass til sofa på rommet, og i mangel av en felles stue, blir det lite sofasitting. Det er et lite blikk av himmelsk fred å sitte i en sofa når jeg får muligheten :)
Jeg har sofa! Eller vi. Den er riktignok noe av det styggeste jeg har sett, og har noen kortere og noen lengre ben, men den er ny, og den er vår. Dessuten har jeg eget do. Det bruker jeg hver dag. Og selv om knappen til å skylle ut av doen med ikke virker lenger, slik at jeg alltid må løfte lokket på sisterna for å skylle ut av do etter at jeg har gjort mitt, og selv om doringen er løs og sprukket, så er det et do som er vårt. Og jeg har egen dusj. Eller vi da. Da betyr det mindre at det går med fire håndklær for å tørke opp etter lekkasjene som kommer hver gang jeg dusjer og at dusjkabinettet er laget for små kinesere på mellom 130 og 150 cm.
Jeg har egentlig alt jeg, og koser meg med det.
Gjermund
Hmm...
Ej he verken eget bad eller sofa..
- Fattigsligslig bebuer i Bergen
(Astrid)
Off off... Ja, eg ska takka møje for å ha eget bad! Og to sofaer:)
Legg inn en kommentar