lørdag, mars 17, 2007

Klimaendring


FNs klimarapport har vel vært ett av de heteste medietemaene de siste månedene. Så også her i Frankrike. Konsekvensene av den globale oppvarmingen er stadig tema i nyhetssendingene.

Denne vinteren har vært den varmeste her i Paris så lenge folk kan huske. Og mange er oppriktig bekymret og ser med uro fram mot det som kan bli en rekordvarm sommer. Og det sier ikke så rent lite, for i fjor sommer nådde gradestokken 40 grader, og da er det farlig varmt i en by som Paris. For fire år siden døde 1 000 mennesker i den ekstreme heten.

Som det ble sagt her en dag: Dere nordmenn synes vel bare det er bra å få det varmere, men tenk på oss.

Og de som på sikt får det aller verst er som alltid de fattigste landene, der ørkenspredning og økende vannmangel er framtidsscenarier. Det tenker vi en del på, vi som skal til Mali der store deler av landet dekkes av verdens største ørken og som er ett av de aller fattigste landene i verden. Hvordan blir hverdagen for folk flest her om 10 år?

Noen har spådd dette: Om noen år vil prisen på vann være høyere enn oljeprisen, og kampen om vannressurser vil være utløsende for stadig flere kriger og konflikter.

Skremselspropaganda? Er ikke så sikker på det. For det er slett ingen selvfølge for alle å ha tilgang til rent vann. Og allerede i dag er dette elementet sentralt i en rekke konflikter i verden. Men i Norge er vi som vanlig blant de aller, aller mest privilegerte også på dette feltet.

Kanskje er det på tide å ta Bibelens tale om forvalteransvaret litt mer alvorlig?

Jostein

7 kommentarer:

Reier sa...

Hvis det kan være en trøst: Dette har vært den beste vinteren her i Arusha de siste ni årene hva været angår. Fuktig og frodig! Safi kabissa!
(hilser fra Joachim, forresten)

Jostein sa...

Det høres jo veldig bra ut :-)

Hils så mye til, Joakim og familien. Og gled deg til å bli kjent bedre kjent med dem :-)

Jostein

Anonym sa...

Broder! Vel talt! Dette er ein av dei enorme etiske fordringane vi som menneskehet i dag står over for, som ein som enkeltindivid lett mistar motivasjon for og tenker: "kva betyr så mitt bidrag" og kor vår falne natur og egosentrisme verkeleg slår gjennom. Likvel i den hegemoniske verdsorning av marknadsliberalisme med "svake" statar vert ansvaret/imperativet skyvd over nettopp på individplan, kor ein nettopp treng, meinar eg, politisk vilje og ikkje minst politisk styring og tiltak.

Broder, eg gler meg verkeleg til å koma til Paris for å løyse nokre verdsproblem saman med deg!

Øystein

Heidi Knoblauch sa...

Hei Elisabeth og Jostein

Superbra innlegg om klimaendringer.
Stortrives her på andre siden av dammen, men når det gjelder klimapolitikk / forvaltningsansvar
kan det av og til være vanskelig å forstå holdningene folk gir uttrykk for...ikke det aller mest glødende engasjementet kanskje? No big surprise. Noen mnd siden jeg kikka på bloggen deres nå, og er nok en gang slått av hvor reflektert dere skriver - knallbra!
Dere får kose dere masse videre med fransken, her går det mest i spansk nå.
Takk for at dere "passer på" mannen min i Paris forresten :-), og hils Alain og ellers alle kjente!
Stor klem fra Heidi i Chico, CA

Jostein sa...

Øystein: Kan tenke meg denne tematikken er viktig i "peace & conflicts"-studiene. Ser også ut som om problematikken tvinger seg mer og mer inn på den politiske arenaen - og det er jo bra. Ellers er du hjertelig velkommen til å være med og løse verdensproblemer i påsken :-) Gleder oss veldig til dere kommer.

Heidi: Så kjekt å høre fra deg! Du får engasjere amerikanerne som best du kan mens du er der :-) Veldig gøy at du trives, og kan tenke meg det blir spennende å på outreach etter hvert. Ellers hadde vi en herlig "kompefest" sammen med Jan Erik (eller Jean-Jacques som han vel kalles her) sist onsdag. Veldig koselig. Tror til og med kompene (eller "ball", "raspeball", "komle" - har visst tusen navn) falt i smak hos både amerikanere og nederlendere.
Lykke til med spansken, forresten!

Jostein

Jan Ove sa...

Her i nord merkar ein òg at det er varmare enn normalt. Men alt er jo relativt, så her merkar ein det på at isen på Karasjoka har gått i midten av april i staden for slutten av mnd. Lukke til i varmen!

Jostein sa...

Takk for det, Jan Ove.

Får i alle fall håpe at det er langt fram til Karasjok trues av ørkenspredning :-)

Guds velsignelse over liv og tjeneste i nord!

Jostein