mandag, januar 30, 2006

Ytringsfrihet?

Saudi-Arabia og Libya har i protest stengt sine ambassader i Danmark. I Saudi-Arabia og på Gaza-stripen brennes danske flagg offentlig. Og på Gazastripen fikk danske, svenske og norske borgere søndag kveld 48 timer på seg til å forlate områdene. Ellers vil de kunne bli angrepet av islamske fundamentalister. Mandag morgen har Norsk Folkehjelps representanter tatt trusselen på alvor, også etter råd fra norsk UD.

Grunnen til dette kaoset er at den danske Jyllandsposten har trykket noen lite fine karikaturer av profeten Muhammed. Senere har dessverre den kristne norske ukeavisen Magazinet gjort det samme. I islam er det forbudt å avbilde profeten, og karikaturene oppfattes derfor som dypt krenkende.

Personlig synes jeg det hele trist. Spesielt trist er det at det er et kristent magasin som har trykket disse tegningene. Bør ikke vi være de første til å respektere det som er hellig for andre religiøse mennesker?

Som kristen blir jeg krenket, såret og provosert når komikeren Otto Jespersen vanhelliger det som for oss kristne er hellig. Når han og andre komikere bruker kirkerommet, døpefont, kors etc til ”å gjøre narr av” det som for meg er det helligste i livet. Og hva er hans argumentasjon for å gjøre dette? Jo, ytringsfriheten. I ytringsfrihetens navn er det greit å vanhellige det hellige.

Hva er så begrunnelsen til Magazinets redaktør Vebjørn Selbekk? Jo, ytringsfriheten. Prinsippet om ytringsfriheten er så viktig at han mener at det var riktig å trykke karikaturtegningene.

Vi som krenkes av at andre i ytringsfrihetens navn vanhelliger det som er hellig for oss, bruker altså akkurat den samme begrunnelsen for å vanhellige andres tro. For meg blir dette for dumt.

Som journalistutdannet vil jeg selvsagt til fingerspissene forsvare prinsippene om ytringsfrihet. Likefullt mener jeg det er et godt prinsipp å tenke seg om to ganger før man ytrer seg i offentlighet. Kanskje burde vi noen ganger vente med å benytte oss av ytringsfriheten til en gang den er nødvendig?

Når dette er sagt, vil jeg presisere at jeg på ingen måte har noen illusjoner om islam som religion, og langt mindre om de islamistiske grupperingene som nå reagerer. Reaksjonene er helt uakseptable, og det er skremmende å se hvilke krefter som rører seg.

Men kanskje nettopp derfor bør vi som kristne også tenke oss om minst to ganger før vi ytrer oss om slike ting: Hva gagner det? Vil dette være krenkende?

Verdens muslimer er først og fremst enkeltmennesker elsket av Gud, akkurat slik jeg er det. Forskjellen er bare at de ikke vet om den fantastiske sannheten om Jesu død for alle. Det er vår oppgave å fortelle dem det, og det gjør vi aller best ved å vise dem respekt.

For oss som kristne er det viktig å være klar over vår plass som Kristi ambassadører i verden. Det forplikter oss blant annet til å elske våre fiender og velsigne dem som forbanner oss. Ikke til å spre hat. Jeg minner bare om nestekjærlighetsprinsippet: ”Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot dem.”

Kanskje burde Magazinet i motsetning til Otto Jespersen beklage sitt overtramp?

Jostein

13 kommentarer:

Sofia sa...

Amen

Indrebø sa...

Amen, amen, amen.

Øyvind Brennsæter sa...

Bra kommentar Jostein!
Har fulgt debattene med Selbekk på TV i kveld, og det kan virke som han ensidig er opptatt av ytringsfriheten i denne saken. Når det gjelder Islam og bilder av Muhammed, så er det blant Shia-muslimene reaksjonene har kommet. Blant Sunnimuslimer er det fullt ut akseptert med bilder av Muhammed. Likevel er dette et overtramp slik jeg ser det. Å avbilde Muhamed lenket til en bombe blir blant muslimer oppfattet at en knytter alt som har med Islam å gjøre til terror. Det blir for enkelt og dumt, og Selbekk burde kanskje se at det er like mange meninger og syn blant muslimer som blant kristne. Han forventer selv respekt for sine kristne verdier og standpunkt, og da burde han ha den samme respekt for andre mennesker med en annen religion. Skal vi som kristne ha noen muligheter til å nå muslimene med evangeliet må vi få deres tillit. Det Selbekk her har gjort gjennom Magazinet bidrar ikke akkurat til dette.

Elisabeth og Jostein sa...

Helt enig, Øyvind. Slike ting som dette skaper kun større avstand og styrkede fiendebilder. Det bør vi som kristne holde oss langt unna. Syns også det blir for tynt når Selbekk sier at de ikke ønsket å såre eller krenke - kun å forsvare ytringsfriheten. I beste fall har han ikke gjort hjemmeleksa si når han ikke kunne forutsi reaksjonene og de krenkede følelsene. Men jeg er nok redd at det handler mer om manglende respekt.

Blir spennende å følge saken framover. Dimensjonene når tydeligvis stadig nye høyder

Jostein

Anonym sa...

Amen nok en gang. Dere er så kloke!

Anonym sa...

Denne debatten må ikkje gå utover den gode nattesøvnen (ref siste innlegg til jostein)

Gjermund sa...

Jeg må innrømme at dette har jeg ikke fulgt ordentlig med på. Men når jeg efterhånden er gjort merksam (jeg sitter ved siden av Syfia på skolen, og kan ingenting for at jeg påvirkes) på disse problemene er jeg selvfølgelig enig med deg Jostein. Så enig er jeg, at jeg straks og med en gång skal logge meg inn på bloggen min og fjerne den tegningen av Muhammed som jeg publiserte der i forbindelse med eksamen før jul, jeg visste ikke da hva jeg nå vet.

Mor Åse sa...

Fullstendig enig. Er opprørt over at en redaktør i et kristent magasin kan være så respektløs. Oppfordrer deg til å sende et innlegg til avisene.

Elisabeth og Jostein sa...

Takk for innlegg, folkens. Interessant å se at denne saken engasjerer... I kveld har vi vært på møte på Sunnmøre og profilert radioprosjektet vårt. Skal være på møter her hele uken. Har derfor ikke oppdatert meg på siste nytt. Men det blir spennende å følge saken framover

Jostein

Anonym sa...

Tegningene er underordnet


Denne saken handler jo om ytringsfrihet, sier Magazinets redaktør, Vebjørn Selbekk, om Muhammed-saken.

Dag Nygård uttrykker i sin spalte i forrige ukes Korsets Seier at Magazinets redaktør bedriver dobbelmoral og uforstand i forbindelse med vår trykking av de omstridte Muhammed-tegningene. Det synes vi Nygård absolutt skal ha lov til å mene.

For denne saken handler jo om ytringsfrihet. Og den bør gjelde for Dag Nygård også. Til og med når han føler behov for å ytre seg om forstandsnivået hos Magazinets redaktør.

Heldigvis handler denne saken om viktigere og mer prinsipielle spørsmål enn vettet- eller det eventuelle fraværet av sådant - hos en bladstyrer.

Vi står nå nemlig overfor en situasjon der det etter hvert har blitt stadig farligere også i vår del av verden å debattere emner knyttet til islam og den politiske agendaen som kommer til uttrykk innenfor deler av denne religionen. Slik jeg ser det er møtet mellom et voksende - og tidvis også mer militant - islam og de vestlige demokratiske samfunn en av de viktigste kultur- og samfunnsdebatter i vår tid. Vi er i stort behov av å analysere og debattere hvilke følger en økende islamisering av vår egen verdensdel kan medføre.

Men stadig flere vegrer seg mot å ytre seg om slike spørsmål fordi de er redde for voldstrusler og voldsutøvelse. Den frykten har vi selv fått rikelig anledning til å forstå de siste ukene.

Vi er de første til å innrømme at det finnes gode grunner både for å trykke og for å la være å trykke Muhammed-tegningene. I likhet med Jyllandsposten har Magazinet flere ganger beklaget at muslimers religiøse følelser har blitt såret.

Det har ikke vært vår hensikt eller mening.

For oss er disse tegningene egentlig helt underordnet. Det vi imidlertid aldri kommer til å beklage, er at vi har reist en debatt om ytringsfrihetens kår i møte med muslimske voldstrusler. Det er en helt nødvendig debatt å ta. Hvis ikke kan vi alle snart våkne opp til en virkelighet vi ikke ønsker.

Ytringsfrihet er uansett et spørsmål som burde oppta oss kristne i økende grad. For også kristnes frihet til å ytre seg er i dag under økende press. Det er ikke lenger selvsagt at vi som troende ustraffet kan forkynne hele Guds ord, også de delene av det som kommer på alvorlig kollisjonskurs med tidsånden.

De to verdiene ytringsfrihet og trosfrihet hører nøye sammen. Ved å forsvare den ene, verner vi også den andre. Det skammer vi oss ikke over å være med på.

Anonym sa...

overstående referendum fra Magazinets Selbekk...

Øyvind Brennsæter sa...

Respekt for det som er Hellig

Ser i bloggen at en artikkel av Selbekk er referert av en anonym innsender.

Jeg har en kommentarer til i denne saken.
Vi må ikke blande respekten med det som anses som Hellig med ytringsfriheten. Som kristne blir vi såret når noen gjør narr av kristendommen eller behandler kristne symboler på en respektløs måte jfr. noen av Otto Jespersen sine handlinger.

Å forsvare tegningene av Muhammed med at muslimer angriper Israel og kristendommen slik noen gjør gir ikke oss som kristne noen grunn til å gå til "fysiske" motangrep. Om enkelte muslimer tyr til vold og herjinger som vi har sett de siste par dagene må ikke dette få oss som kristne til å miste hodet. Vår oppgave er å bringe evangeliet til muslimene ikke gå til "krig" mot dem.

Jeg vil oppfordre alle kristne til nå å be spesielt for de som driver misjonsarbeid blant muslimer. Det er forbønn de trenger ikke flere provokasjoner mot den muslimske verden. Det fører bare til at arbeidet deres blir enda vanskeligere og at sikkerheten deres forverres.

Elisabeth og Jostein sa...

Takker for fortsatte innspill i denne debatten. Har ikke hatt tilgang til nettet de siste dagene, og har derfor ikke fått respondert.

Saken er ikke blitt mindre aktuell ettersom den eskalerer i stadig nye spiraler.

At det har gått så til de grader politikk i dette, forteller oss mye om hvilken verden vi lever i, og hvilke krefter som rører seg både i vårt eget og i andre samfunn. Dette tror jeg skremmer oss alle.

Så et par kommentarer til Selbekk-referatet:

Vil si meg enig i Selbekks vurdering av at ”verdikampen” mellom islamsk ytterliggående ikke-demokratisk politikk og det vestlige demokratiet er blant de viktigste i vår tid. Likevel er det ikke så enkelt som noen synes å tro – nemlig at dette kun er en kamp mellom islam og kristendom. Da følger vi i gale historiske spor, som kun har ført vondt med seg. Vi må ikke være endimensjonale i et så viktig spørsmål som dette. Men selvfølgelig representerer siste ukes hendelser med all tydelighet en særdeles viktig verdikamp. Og ytringsfrihetens kår for oss som representerer minoritetsgrupper som ikke er politisk korrekte kan absolutt diskuteres, slik Selbekk gjør i dette innlegget. Denne verdikampen må vi kjempe, men vi må også være svært kloke i valg av virkemidler. Her er jeg fundamentalt uenig i Magazinets veivalg.

Ellers har jo Magazinet gang på gang beklaget at muslimer er blitt såret av tegningene. Det skal de i og for seg ha ros for. Men det blir litt for enkelt, etter min mening. Det burde vært mulig å se på forhånd at dette ville bli en konsekvens av trykkingen. Dermed har de sannsynligvis kalkulert med det, men likevel ment at det prinsipielle i forhold til ytringsfriheten har vært viktigere. Jeg for min del spør meg om ikke valg av tidspunkt og sak var lite klok som et brekkjern for en slik debatt. Spesielt for en kristen avis.

Det ligger så mye historie, kultur og politikk under en slik ting som dette, at vi bør være forsiktig med hva vi sier, hvordan vi sier det – og når vi sier det. Ikke fordi vi skal unnskylde oss våre meninger om islam eller andre ting. Men fordi vårt hovedmål må være å formidle evangeliet til mennesker i vår tid. Da må gjøre risikovurderinger ut fra denne målsettingen. Ikke minst i et spørsmål som dette.

Vi skal være salt og lys – og Kristi ambassadører. Men likevel ikke naive, selvsagt. Jeg skal være den første til å innrømme at dette er en svært vanskelig balansegang.

Et hovedspørsmål for meg som kommende muslim-misjonær: Hvordan kan jeg best fortelle muslimer om et frigjørende evangelium? Hvordan åpner jeg dører for evangeliet, og hvordan unngår jeg å stenge dem?

Kommer nok et nytt blogginnlegg fra meg på denne saken med det første. Temaet er mer enn stort nok.

Jostein