Ett år

I dag er det akkurat ett år siden vi kom til Vest-Afrika. Så er det faktisk også på dagen to måneder siden vi flyttet fra Bamako til Abidjan.

Det har vært et innholdsrikt år, 10 måneder i Mali og 2 måneder her i Elfenbenskysten. Vi har opplevd mye.

Jeg for min del er veldig takknemlig til Gud som har gitt oss muligheten til å få være i Hans tjeneste her, og som også har vist oss at Han er med oss gjennom både de gode og de onde dagene. Vi har fått oppleve at Hans løfter gjelder, og vi har fått føle oss under Hans beskyttelse. Vi er også veldig takknemlige for all forbønn vi vet at vi har vært til del.

Spesielt takknemlige er vi for at alt har gått så bra med Simone Amalie dette året. Hun har tilpasset seg veldig godt både i Bamako og her i Abidjan, og er nok den mest afrikanske av oss. Skjønt de siste tre ukene har hun jo vært i Norge og vist seg like tilpasningsdyktig der, så det blir spennende å se hvordan hun finner seg til rette når vi kommer ut igjen etter fødselen.

Vi var også spente på hvordan helsesituasjonen ville bli her ute, og har bedt spesielt om forbønn for dette. Også her har vi fått bønnesvar. Vi har stort sett fått være ved god helse alle mann. Det er et stort takkeemne.

Hva så med tjenesten?

Jeg må innrømme at jeg følte meg svært lite nyttig de første månedene under språkstudiet. Men slik er det vel for de fleste.

Jeg har derimot følt det langt mer meningsfullt etter at jeg fikk gå aktivt inn i arbeidet som leder for radioarbeidet. Spesielt oppmuntrende har det også vært etter at vi kom hit til Abidjan. Her har vi så mange flere muligheter til kontakt med målgruppen, og vi har helt andre muligheter til å realisere ønsker og drømmer for radioarbeidet. Vi opplever også at det er stor interesse blant mahouene for disse radioprogrammene, noe som gir oss stor inspirasjon i arbeidet.

Derfor er det med litt blandede følelser jeg nå snart skal reise hjem til Norge en tur. Jeg gleder meg selvsagt veldig til å treffe igjen Simone og Elisabeth. Hverdagen her er ganske så annerledes uten dem.

Men det er også så mange prosjekter jeg gjerne skulle videreført allerede nå. Men det får vente til vi kommer tilbake i slutten av februar.

Det er i alle fall med spenning og forventning at jeg tenker på fremtiden vår her i Elfenbenskysten. Og med takk til Gud for at Han har lovet å være med oss også i det som ligger foran.

3. desember setter jeg meg for øvrig på flyet hjem til Norge.

Jostein