torsdag, november 19, 2009

Gledelig nytt

Helt siden i vinter har vi gledet oss over at radiosendingene på mahou når helt inn i Toubaområdet nord i Elfenbenskysten. Vi har fått bekreftet at sendingene har vært på lufta på torsdag og lørdag hver uke, og vi har visst at det er gode lytterforhold mange steder. Men vi har ikke fått tilbakemeldinger fra andre enn de vi selv har informert om sendingene.

Derfor var det svært gledelig da vi nylig fikk høre historien om en mahou i en landsby helt inn mot grensen til Guinea. En ettermiddag han hadde vært i dårlig form og stått over fotballkampen sammen med vennene i landsbyen hadde han satt seg ned i en stol for å slappe av. Dermed ble radioen slått på, og han begynte tilfeldig å søke etter et program som kunne være av interesse.

Med ett kommer en svært kjent lyd. Trommene. Som typisk brukes for å tilkalle mahouenes oppmerksomhet når noe viktig skal fortelles. Mahouen spisser ørene, og til sin store overraskelse hører han sitt eget morsmål på radioen. For aller første gang. Vanligvis er det fransk, eller andre dominerende lokalspråk som lyder på eteren. Aldri mahouspråket. Men denne ettermiddagen får mahouen høre sitt eget språk på sin egen radio hjemme i sin egen landsby.

Kanalen han ”tilfeldigvis” har funnet fram til er Radio Man FM. Tidspunktet han slo på radioen var ”tilfeldigvis” det tidspunktet hvor Mahourøsten lyder over eteren. Mahouen blir sittende spikret foran radioen de tretti minuttene programmet varer. Tretti minutter med hans eget språk på radioen. Tretti minutter der Guds Ord formidles på mahouspråket.

Tretti minutter som kan være med og forandre et menneske? Det vet vi selvsagt ikke. Men mahouen var i alle fall så begeistret over funnet av vårt program at han fortalte det til andre, og etter hvert fikk tak i nummeret til en av våre medarbeidere. Deretter tok han kontakt for å fortelle hvordan han hadde kommet over radioprogrammet.

For oss er dette en stor oppmuntring. Et konkret bevis på at vi når inn dit vi ønsker med programmene våre. Gledelig er det også at Mahourøsten nå blir sendt i Toubaregionen på to forskjellige radiokanaler, til sammen fire dager i uken.

Dermed er sjansen stor for at enda flere mahouer ”tilfeldigvis” søker seg inn på en av kanalene der Mahourøsten forteller dem om ”det evige håpet”.

Jostein

6 kommentarer:

Anonym sa...

Må vere ei stor oppmuntring for dykk å få ei slik tilbakemelding. Arbeidet skal ikkje vere fånyttes, heiter det i Guds ord!

Helsing frå oss på Lisjebøen - som stadig ser innom etter noko nytt på bloggen...

Anonym sa...

Vi gleder oss sammen med dere og takker Gud for denne åpne døren i mahouland! Vi er spent på fortsettelsen.
Irene og Jon Ivar

Kristin W M sa...

Så flotte nyheter! God bless you! Hilsen mediemisjonærkolleger i Tanzania :-)

Anonym sa...

Dette var oppmuntrende. Ja til radioen og Mahou-røsten. Vi fortsetter å be. Mor Åse

To store sa...

Så flott å lese! Håper dere har det bra!

Kjersti og Gjermund

Anonym sa...

Ah!! Dette var kjekt å lese! Det vil seie - Mainy hadde høglesing i sofaen i Os-heimen :o) Det er stas å høyre at vi stadig er inne i mahouland med vitnesbyrdet.
Elles tenkjer vi på dokke og ber for dokke. Va innom på Lisjebøen for litt oppdatering for ei stund sidan og sist laurdag var eg på julemessa på Vestborg og der dukka far Ole opp lagme Gunvor og Palmer. Eg kapra Ole med ein gong og fekk han for meg sjølv ei stund.

Smil frå oss i Ålesund. Hugs å ta på hue om kvelden, det er snart vinter! (Mainy prøver seg med oversetting her "hue på haudet"..)