Bak murer og gjerder

Det tar ikke lang tid før vi merker at tilværelsen er ganske annerledes her i storbyen Abidjan enn på landsbygda på Sunnmøre der de ikke en gang gidder å låse verken bildør eller husdør.

Ikke bare bor vi bak murer med strømgjerde på toppen.

Men når vi nå kom hjem igjen hadde de også stengt store deler av kvartalet her vi bor, med store smijernsporter. Seks stykker totalt. En hovedport er bevoktet.

Nå er dette faktisk ganske vanlig her i Abidjan. Ofte stenges boligkvartaler med opptil flere porter. Vi har ikke inntrykk av at det er spesielt utrygt her vi bor, men man kan jo fort få det inntrykket. Det forteller oss i alle fall at det er lurt å tenke litt mer sikkerhet her enn hjemme. Spesielt merkes dette om natta her i Abidjan – da er det svært få som er ute i byen.

Men vi syns nok det gikk litt langt i dag da porten rett ved siden av vårt hus ble stengt og låst midt på dagen, uten vakt til stede. Dette har skapt irritasjon både hos våre arbeidere og andre i nabolaget. I løpet av dagen er det mange som bruker akkurat denne veien. Og som nærmeste nabo er det vi som får skylden for stengingen, selv om vi ikke har hatt noe som helst med det å gjøre.

Det er bra med sikkerhet, men vi må nok innrømme at vi har litt doble følelser overfor dette.

Et paradoks er jo at vi er ”innesperret” med to av de virkelig klassiske sektene; nemlig Jehovas Vitner (som har et forsamlingslokale rett overfor oss) og mormonerne (som er i ferd med å ferdigstille et teologisk seminar rett borti gaten).

Jostein