Spennende bekjentskap

Vi har nå bodd i Sebenikoro i to uker, og har som fortalt gjennom tidligere bloggposter opplevd mye (synes vi i alle fall selv) allerede.

Som en kontrast til de muslimske bønneropene vi hører flere ganger om dagen, og opplevelsen Elisabeth hadde da hun skulle ta med seg Simone til markedet, fikk vi sist søndag oppleve en flott gudstjeneste i bambara-kirken i Sebenikoro. I forhold til antall mennesker i bydelen var nok ikke menigheten så voldsom stor, men den var slett ikke liten heller. To kor, et senior- og et juniorkor deltok med flott sang. Som de eneste hvite som var der var vi selvfølgelig mer synlige enn refleksvester i en norsk vinternatt, og ble ønsket velkommen etter at vi først hadde presentert oss kort. Med gudstjenestestart så tidlig som klokka ni var vi ferdig allerede halv tolv, og Simone oppførte seg faktisk veldig eksemplarisk. Vi regner med å gå en del i denne menigheten framover.



Det flotteste var kanskje at vi på dette møtet fikk hilse på en av naboene som bor vegg i vegg med oss. Det viste seg at han og kona var kristne, og at de begge er malinkéer. En stor oppmuntring for oss å vite at vi har noen rett utenfor kjøkkenvinduet som også har satt sin lit til Jesus Kristus som sin Frelser. Vi kaller dem Johannes og Sara.

Johannes kom allerede søndag ettermiddag til oss på en kopp te, og vi fikk blitt litt kjent med ham og høre noe av hans livshistorie. Siden har vi truffet dem begge et par ganger utenfor huset.

Be gjerne om at disse kan være noen vi kan bli godt kjent med og som kan lede oss inn i kultur og språk. Be også om at vi kan ha et godt åndelig fellesskap. Kanskje er disse noen Gud vil bruke i malinkéarbeidet i Sebenikoro?

Jostein