søndag, oktober 19, 2008

Ouaninou

Mitt første møte med Ouaninou ble på gudstjenesten i kirken. Inkludert alle barn og oss to misjonærer var vi 24 stykker på møtet.



Ellers inneholdt Ouaninou-oppholdet mange og lange samtaler med ansvarlig pastor, Pierre Any Sagara, som også er kjent for mange i Norge etter hans deltakelse på GF i 2006. Og han snakket varmt om Norgesbesøket. Spesielt gjorde det inntrykk på ham å se hvor mye eldre mennesker i Norge gav til misjonen. Han trakk også fram mange som sa at de ba jevnlig for ham. Selv ber han også for flere av dem han traff.



Pastoren fikk slag for i 2007, og har brukt mye tid på å trene se opp igjen. Fremdeles er han ikke helt rekonvalesert, men det går framover. Han takket for forbønn og sa at det betyr mye for ham.

I Ouaninou fikk vi også besøke misjonens tomter. Men bilder fikk vi ikke lov til å ta denne gangen. Rebellene som fremdeles har kontrollen over husene var likevel veldig vennlig innstilt og la ingen hindringer i veien. Det var vanskelig å forestille seg hvordan det en gang har vært. I husene traff vi stort sett kvinner og barn, familier av rebellene. Tomtene var overgrodde og husene var preget av svært manglende veldikehold, for å si det forsiktig. Men mye er likevel intakt, og det er slett ikke verst etter 6 år på helt fremmede hender.

Den såkalte ”Vatnedalen” var vel det som gjorde mest inntrykk på meg. Her kan jeg se for meg idyllen den gangen gresset ble klippet jevnlig, planter, trær og blomster ble stelt – og husene holdt vedlike. Potensialet ser jeg som aldri har vært der før. De gamle misjonærene har kanskje lettere for å se alt det som er ”ødelagt” og misligholdt.



Flott var det også å tusle en tur på byens marked på søndagen. Yrende folkeliv og et mangfold av salgsvarer. Knut ble gjenkjent både her og der, og det var mange som vil hilse på misjonæren og ønske velkommen tilbake.



Hva framtiden bringer for misjonen i denne landsbyen gjenstår å se. Utfordringene er i alle fall mange og store. Men det har vært sådd mye gjennom mange år. Og på tross av mange år med krig og unntakstilstand som blant annet har ført til nedgang i oppmøtet i kirken, skal vi få tro at Guds Ord virker blant mahouene i Ouaninou – og at det i Hans time vil føre til vekkelse blant mennesker som lever i åndelig ufrihet.

Jostein


Ingen kommentarer: