På bildet ser du den autentiske Sophie Scholl sammen med broren Hans, og Christopher Probst. Bildet er hentet fra WikipediaJeg har nettopp sett en sterk film om villigheten til å ofre livet for retten til frihet.
21 år gamle Sophie Scholl stod Hitles tredje rike midt imot. Hun talte Gestapos forhørere midt imot. Hun kjempet for det hun trodde på. Hun kjempet for retten til frihet. Og hun ofret livet for det.
Hva fikk en 21 år gammel ”jente” til å gjøre dette? Samvittigheten, var hennes eget svar. Hun trodde på en gudegitt samvittighet som kjempet for alle menneskers rett til frihet. Hun bad tapre bønner til Gud i cellen der hun satt og ventet på å få dommen fra Hitlers ”demoniske” styre.
Sophie Scholl er et forbilde selv 63 år etter sin død. Hun ofret livet sitt for retten til ”jordisk frihet” – men med en guddommelig drivkraft.
Mine tanker går til de rundt 200 millioner mennesker i verden som i dag forfølges på grunn av sin kristne tro. Mange mennesker har måttet bøte med livet fordi de kjemper for retten til å tro på – og formidle – budskapet om alle menneskers mulighet for å ta del i ”den evige frihet” hos Han som skapte oss alle i sitt bilde.
Dermed melder det nærgående, ekle – men uunngåelig spørsmålet seg: Hva ofrer jeg for verdenshistoriens desidert mest grensesprengende og frigjørende sannhet? Og hva er jeg egentlig villig til å ofre?
Ressursene har jeg, budskapet har jeg – og mulighetene har jeg.
Men har jeg offerviljen til Sophie Scholl og mine mange lidende trossøsken?
Jostein
(En opplysning til dere som var med på kino-turen: drakonisk = hard, streng, hentet fra ”Lille Norske Leksikon”).
2 kommentarer:
Takk for hjelpen, Jostein! Men hvorfor i all verden bruker de slike vanskelige ord? Prøver filmskaperne å brife? Hvis de prøver å virke proffe, er jo det litt komisk (med tanke på den latterlige mik'en...)
Sofias teori: Filmstripen har blitt forskøvet nedover (jfr originalteksten som nesten var utenfor rammen), og dermed ble mikrofonen synlig. Vet ikke om teorien er holdbar, men noe må jo forklare dette. I så fall burde man kanskje vurdere å få et nytt bånd tilsendt? Ikke vet jeg.
Uansett er det historien som blir stående for min del - og den traff veldig godt...
Legg inn en kommentar