søndag, mars 07, 2010

Onde åndsmakter

Bibelen forteller med stor tyngde om kampen mellom gode og onde åndsmakter i denne verden. Det burde ikke være tvil for den som leser Guds Ord, om at det også finnes onde åndsmakter som gjør alt de kan for å stjele menneskesjeler fra Han som skapte oss i sitt eget bilde og som mer enn noe ønsker et evig fellesskap med oss.

På ukens bønnemøte her i Abidjan leste vi denne søndagens tekst fra Luk 4, 31-37, om da Jesus drev ut en ond ånd i Kapernaum.

For oss som for tiden bor her i Elfenbenskysten og som har vårt daglige arbeid inn mot mahoufolket, så slår det oss hvor aktuell denne tematikken er akkurat her. Hjemme i Norge oppleves det ofte som svært teoretisk og litt uaktuelt, selv om det nok kunne vært et tema vi kunne ha diskutert noe mer.

Men her er det plutselig så nært. Ikke fordi vi selv har opplevd det på nært hold, eller fordi vi selv fokuserer så sterkt på det. For vår del som bor her i Abidjan, lever vi ikke så nært inn på mahoukulturen at vi opplever dette på nært hold. Men fordi det for mange av våre mahouvenner er et høyaktuelt tema som kommer opp i svært mange samtaler.

Senest fredag formiddag hadde jeg besøk av en på kontoret som fortale om sin fars førstekone, som døde for noen få måneder siden. Men han la ikke skjul på at hun var det vi på godt norsk vil kalle trollkvinne eller heks. Alle visste at hun drev med hekserier, og mahouen kunne fortelle meg at denne kvinnen selv hadde tatt livet av tre av sine barn på denne måten.

I forrige uke var det en annen mahou som fortalte hvordan en av søstrene hans døde på grunn av at hun hadde oppsøkt en trollkvinne i en av mahoulandsbyene i nord.

Dette er bare to av mange samtaler som dreier seg om denne tematikken. For oss rasjonalistiske nordmenn er dette gjerne problemstillinger som vi har litt vanskelig for å forholde oss til. Vi vil fort bortforklare det, eller ”psykiatrifisere” det. Ja, og det kan nok være tilfeller der det vil være rett å sette denne type fenomener inn i psykiatriske referanserammer.

Men så er det bare det at Bibelen med all tydelighet forteller oss at denne type åndsmakter eksisterer i denne verden. Og deler av mahoukulturen er nok sådan langt nærmere Jesu samtidskultur enn dagens norske kultur. Og trolig bruker den onde helt ulike arbeidsstrategier i disse vidt forskjellige kulturene: norsk kultur og mahoukultur.

Det som i alle tilfeller slår meg gang på gang er det fryktbaserte i den typen fenomen som vi snakker om her. Alt dreier seg om frykt. Og mange mahouers frykt for å bli offer for trolldom og hekserier er svært reell. Mange stiller seg spørsmålet om når det er deres tur til å bli offer for slikt. Og det er nok også en av flere grunner til at det for mange er svært vanskelig å tørre å ta steget ut av den tradisjonelle verdensanskuelsen og inn i den bibelske, der det faktisk går an å bli fri for den frykten som de onde åndsmaktene binder en med. Frykten binder dem til å bli værende i frykten framfor å søke det som frigjør.

For dette er en frykt som de kristne mahouene kan fri seg fra. Og begge de nevnte mahouene er eksempler på dette. De har selv opplevd forfølgelse på grunn av at de er blitt kristne. De har selv blitt utsatt for forbannelser og trolldom, uten at dette har kunnet skade dem. Og de er selv svært brennende etter å sette sin egen familie og sine egne ”landsmenn” i frihet, fordi de ikke er i tvil om det reelle i at disse åndsmaktene eksisterer og at de holder mennesker i et jerngrep der frykten er hovedvåpenet.

Evangeliet er frihetens budskap om å bevege seg fra mørket og over i lysets rike. Om å slippe å være bundet av den ondes lenker. Om å få sette sin lit til en redningsmann som selv er langt mektigere og sterkere enn alt som nevnes kan. Om Han som frelser og gir evig liv!

Dette er budskapet vi ønsker å forkynne for mahouene!

Jostein

1 kommentar:

Gjermund Kvam sa...

Sterkt lesestoff dette. Frykt er et kraftfullt våpen, og i sammenheng med religiøs overbevisning er det ofte ødeleggende. Jeg har ennå til gode å se en religion hvor det ikke brukes frykt på en eller annen måte for å binde medlemmene til fellesskapet. Med unntak av Evangelisk kristendom. Men også i kristendommen er det mye bruk av fryktskapende mekanismer - fordi menneskene ikke klamrer seg til det eneste som gir håp - troen på at Jesus har kjøpt oss fri. Så enkelt, så lettvint - men så fundamentalt anderledes enn alle former for religiøs egeninnsats. Lykke til i arbeidet, må Herren lede dere!

Gjermund