søndag, februar 07, 2010

Helt og anti-helt

Jeg hadde kjørt norgesbesøket til flyplassen fredag kveld og var på vei tilbake sammen med Simone. Det var midt i rushtrafikken, og drivstofftanken fortalte meg at den trengte påfyll.

Dermed svingte jeg inn på Total-stasjonen litt før hovedbroa her i Abidjan. Men jeg oppdaget fort at jeg ikke var den eneste. Det viste seg at mang en bilist brukte bensinstasjonen som ekstrafil for å komme seg raskere fram. Jeg prøvde å finne en ledig pumpe, men ble beordret av pumpemannen til å rygge (mot rushtrafikken) og svinge mot en annen pumpe der jeg kunne fylle diesel.

Utfordringen nå var at det stod en stor tankbil og sperret veien foran pumpa, slik at jeg etter endt tanking nok en gang måtte rygge mot rushtrafikken for å kunne komme meg videre på hjemvei. Problemet var at en annen bilist i mellomtiden hadde stilt seg rett bak meg for å fylle sin tank, og etter han stod det en drosje. Pumpemannen beordret bilisten bak meg om å rygge, men denne var tydeligvis ikke oppmerksom på drosjen og rygget inn i denne. Dermed ble det en smule uenighet mellom disse to, før de begge rygget slik at jeg kunne ”komme meg løs”.

Neste utfordring ble å snike inn igjen i den ”ordinære” trafikken som fremdeles gikk mellom pumpene og deretter ut på motorveien. Det medførte lirking og snoing av bilen til jeg endelig fant et smutthull mellom en bensinpumpe og en bil.

Slike opplevelser som dette er noe av det som gjør tilværelsen her i Afrika alt annet enn kjedelig. Jeg fascineres av dette (selv om det også sterkt utfordrer min norske utålmodighet) og merker at jeg i stadig større grad blir en del av dette selv også. Hvordan skal det forresten gå når jeg kommer tilbake til den over-disiplinerte norske trafikken?

Som du skjønner var det lett kaos og jeg kunne ikke dy meg da en annen pumpemann kalte på min oppmerksomhet. Jeg rullet ned vinduet og tenkte jeg skulle si noe om at de kanskje burde tipse politiet om å hindre at motorveirushet ble lagt midt mellom bensinpumpene.

Men før jeg i det hele tatt kom så langt falt kommentaren fra pumpemannen: ”Monsieur, vous rassemblez vraiment à Jack Bauer!” Du likner virkelig på Jack Bauer! Og for deg som ikke vet hvem Jack Bauer er, så nevner jeg TV-serien 24 og helten som stadig redder USA mot terrorister og terroranslag. Med andre ord en virkelig helt, i en av de mest populære seriene som etter hvert er kjent over hele verden.

Jeg må innrømme at jeg umiddelbart ble litt målløs. Deretter holdt jeg på å svare: ”Ja, jeg er kommet for å redde dere.” Men det unngikk jeg heldigvis. Det hadde vel vært et dårlig vitnesbyrd av en misjonær å si noe slikt. Redningsmannen er nå vitterlig en helt annen.

Opplevelsen ble i alle fall en smule komisk for min del, og jeg forstår etter hvert at denne Jack Bauer er godt kjent også her i Abidjan. Det er nemlig ikke første gang jeg har blitt satt i sammenheng med ham. Til og med barn i fattige mahoubydeler skal visstnok ha lurt på om jeg er Jack Bauer.

Så er det vel slik at vi kanskje alle representerer både en helt og en anti-helt. For min del har jeg også blitt sagt å likne på Espen Eckbos utpregede anti-heltfigur Asbjørn Brekke. Og setter vi Jack Bauer opp mot Asbjørn Brekke da går vi vel sånn cirka i null og lander vel kanskje på Jostein igjen.

Fordelen min her i Abidjan er at alle har hørt om Jack Bauer og ingen har hørt om Asbjørn Brekke. Så da får jeg vel kanskje bare nyte heltestatusen?

Jostein

3 kommentarer:

Anne Birgitte sa...

Veldig godt skrive - og beskrive:) Ja, nyt heltestatusen du. Og kos dåkke på misjonærkonferanse!

Anonym sa...

Ha ha, dette var morsomt å lese. Ser for meg kaoset rundt pumpene og alt som følger med...
Hils alle kjente!
Kai Ove

tttollef@blogspot.com sa...

En litterær perle!