søndag, juni 24, 2007

Berikende språkforvirring

En gang for lenge, lenge siden snakket alle folkeslag på jorden det samme språket. Men så skjedde det noe, sier Bibelen. Mennesket ønsket å bygge et tårn som skulle nå helt opp til himmelen, helt opp til Skaperen selv. Dette menneskelige ønsket om å bli som Gud fikk alvorlige konsekvenser. Med ett forstod ikke de ulike gruppene hverandre lenger. Språkforvirringen var total, og byggeprosjektet kollapset. Du kan lese om dette i 1 Mos 11.

Mange misjonærer har nok gjennom årenes løp tenkt med gremmelse og irritasjon på disse Babel-byggerne. Hvor mye lettere hadde vel ikke verdensmisjonen hatt det dersom alle snakket samme språk. Hvor mye billigere hadde det ikke vært for misjonsorganisasjonene som slapp å sende slike som oss på språkopphold i Frankrike, for eksempel. For ikke å snakke om behovet for bibeloversettelser. Slik kunne vi fortsatt tankespinnet rundt konsekvensene av tårnbyggernes overmot.

Men jeg for min del har oppdaget den store rikdommen i det å lære andre språk. Ikke bare rent kulturelt, eller fordi jeg har en generell språkinteresse. Men kanskje aller mest åndelig. Det å kunne lese Bibelen på et annet språk enn ditt eget er berikende. Og kanskje aller mest berikende er det når vi nå kan synge ”salmer, lovsanger og åndelige viser” (Kol 3:16) på fransk. Tidligere har jeg hatt den berikelsen på swahili, og det har gitt meg mye glede.

Etter at vi kom hjem til Norge har en fransk lovsangsplate blitt stående i CD-spilleren i bilen. Og gledet meg. Jeg kjenner den samme dype takknemligheten til Gud gjennom den franske sangen som gjennom den norske. Evangeliets grensesprengende kraft blir så tydelig når jeg kan synge de samme takkesangene på et fremmed språk som på mitt eget morsmål. Her finnes ingen grenser. Budskapet er det samme uansett folk og uansett tungemål.

Jeg gleder meg til jeg kan synge lovsanger på mahouspråket.

Jostein

3 kommentarer:

Anonym sa...

Salut Jostein et Elisabeth!

Parfois je regarde votre 'weblog' et apres avoir fait cela, vous me manquez... La vie aux Cedres me semble encore très agréable, d'après les photos! J'ai un peu compris tes remarques Jostein, sur les difficultés avec la langue. Comment vas-tu, Elisabeth? Ça croît visiblement!
Alors, bon courage les derniers jours en France. Que Dieu aille avec vous dans l'avenir.

Cordialement, Corieke

Anonym sa...

Hej!!!!!!!!!!!
Vill bara meddela att jag lever...
Flott att se Elisabeth med sa fin mage.
Jag har det bra, men datorn min ar borta, och kameran, och mobiltelefonen (men det har jag kopt en ny)... Men det ar ju varldsliga ting...
Ha det gott vanner! Vi ses! Kram

Elisabeth og Jostein Sæth sa...

Salut Corieke!

Merci beaucoup pour ton message ici,nous sommes très contents de recevoir un message de toi. J'espère que tout va bien. Nous sommes en Norvège depuis trois semaines maintenant, et tout va bien. Nous attondons avec impatience le bébé.. :-)


Kjære Sofia!

Så koselig med livstegn fra deg! Har du blitt ranet? Mye vi ikke vet iallefall. Håper du har det godt tross alt. Vi ses.
Klem tilbake