torsdag, november 30, 2006

Egoistisk jogging?

Helt siden videregående har jeg med jevne mellomrom prøvd å starte meg en ”joggekarriere” for å holde formen ved like. Når jeg nå har bikket 30 år er det blitt desto viktigere. Stort sett har ”karrierene” hatt kort levetid – dvs noen uker.

Etter høstferien i slutten av oktober har jeg derimot startet min første franske ”joggekarriere”. Hver mandag og torsdag kveld tar jeg turen, sammen med min engelske klassekompis Daniel, til den store parken rett i nærheten her. Vi nøyer oss med en halvtimes tid. Men du verden for en viktig halvtime…

I skrivende stund har jeg nettopp kommet tilbake etter kveldens tur – denne gangen med amerikansk joggeselskap. Men det er en ting som har undret meg litt:

Hver gang jeg har jogget får jeg den gode følelsen av at jeg har gjort noe svært fornuftig. Den samme følelsen en får når en har gjort noe godt og betydningsfullt mot noen. Men en joggetur må jo være noe av det mest egoistiske jeg kan gjøre. Jeg jogger jo helt og holdent for mitt eget ve og vel – ikke for andres.

Hvordan kan en slik ”egoistisk handling” gi en så god følelse?

Jostein

10 kommentarer:

Stavtjørn Alpin sa...

Det er da ikke egoistisk å ta vare på Guds skaperverk? Misjon& Mosjon, broder. Passer perfekt sammen.

Selv har jeg hatt meg én(!) joggetur i Ørsdalen, og nå har vi bodd her et halvt år. For dårlig. Men jeg har spilt litt fotball da.

Tenk forresten så spennende når du skal jogge på de afrikanske savannene da? Kanskje med en løve eller lignende i hælene. Da får du fort kondis:)

Elisabeth og Jostein Sæth sa...

Takk takk...

Men det blir vel ikke all verdens med løver i Mali - Vest-Afrika har dessverre ikke det samme dyrelivet som øst.

Men "Mali" betyr faktisk flodhest, så visst jeg skal se opp for noe dyr i hælene, så må det vel være disse store stygge beistene. Og de kan løpe fort :-)

Har ellers hørt at det er en gjeng fra det internasjonale miljøet i Bamako som jogger en gang i uken, og det er jo helt topp. Skjønt det kan bli en utfordring i 40 grader...

Jostein

Anonym sa...

endrofiner. punktum.

Elisabeth og Jostein Sæth sa...

Takk for en medisinsk innfallsvinkel.
Men filosofisk sett da?

Anonym sa...

Eg tenkjer med skrekk på kva konsekvensen kan bli dersom du held fram med denne tankegangen. Det å eta og drikka er jo også i bunn og grunn egoistisk. Å halda varmen i seg også.

Alternativet til å vera egoistisk er altså: Å døy.

Elisabeth og Jostein Sæth sa...

Du får et 1/2 poeng for det poenget, Reier.

Nå er det vel heller få mennesker som har hatt som ideal å glemme de basale behovene, det måtte være de gamle asketer og en og annen hinduist- og buddhistmunk...

Men du får liksom ikke den samme "godfølelsen" av å spise et par skalker og drikke et glass vann (eller et treretters fransk måltid for den saks skyld), som den du får etter en joggetur...
Eller?!?

:-)

Jostein

Anonym sa...

Aha! Så alt som føles godt er egoistisk? Hva da med "den største gleden du kan ha, det er å gjøre andre glad"?

Bak alt jeg gjør ligger en eller annen egoistisk tanke. Håper Gud kan bruke det likevel.

Søren, jeg skulle jo ikke bli seriøs.

Elisabeth og Jostein Sæth sa...

Endelig en seriøs Reier!!!

Amen...

Du er kvalifisert for tjeneste, broder...
:-)

J

Anonym sa...

en interessant artikkel :) og jeg hater å jogge, så det er uaktuelt! og du liker det vel heller ikke så kjempegodt, så det er vel derfor det føles godt. akkurat som å gjøre lekser; du liker det ikke, men det er til ditt eget beste å gjøre det. og når du har gjort det, så føles det bra, i denne sammenheng kanskje for hodet i stedet for kroppen. men det henger jo sammen, heldigvis... (kroppen og hodet, altså!) Keep up the good work. blir nok ikke så mye jogging her i mongolia, nei

Elisabeth og Jostein Sæth sa...

Nettopp, Silje - der satte du ord på det... :-)

Alltid et tiltak, men nettopp derfor blir en ekstra fornøyd med de gangene en tvinger seg ut.

Tok meg forresten en liten tur også i morges - en ekstra god start på dagen :-)

Silje - du får vel heller ta på deg skiene i Mongolia - det er jo god trening det også. Men jeg misunner deg ikke :-)

Jostein