Prekært: Be for situasjonen i Abidjan

Vi oppfordrer til forbønn for en svært dramatisk situasjon som nå utspiller seg i Elfenbenskystens største by Abidjan.

De siste dagene har vært svært dramatiske i Elfenbenskysten. Den fire måneder lange krisen har nå kulminert med at opposisjonens presidentkandidat som også er anerkjent av det internasjonale samfunnet som vinner, Alassane Ouattara er i ferd med å ta makten med militære midler. Sittende president Laurent Gbagbo har hele tiden nektet å gi fra seg makten og selv om slaget nå i realiteten synes å være tapt nekter han å gå av. Flesteparten av hær, militære og politi har de siste dagene skiftet side, men fremdeles kjempes det med alle midler, melder internasjonale medier.

Natt til fredag og hele fredag har det vært voldsomme kamper i storbyen Abidjan med mer enn 4 millioner innbyggere. Både våre nasjonale medarbeidere og andre av våre samarbeidspartnere i byen melder om et voldsomt drama som nå utspiller seg.

”Det har vært voldsomme skuddvekslinger hele natten og ingen har sovet noe som helst,” sier flere.

”Radioen Livets Frekvens ble truffet av skuddvekslinger i går kveld, men sendingene går likevel fremdeles på lufta”, sier en av medarbeiderne til denne kristne lokalradioen der NLM og Norea kringkaster sine radioprogrammer på mahouspråket.

Folk blir tvunget til å holde seg innendørs og situasjonen er prekær. Det er innført portforbud hele helgen.

En av de største utfordringene i Abidjan nå er de lovløse tilstandene som herjer ettersom kampene fremdeles raser, og situasjonen er svært uoversiktlig. En rekke bydeler blir nå utsatt for ren plyndring. FN-styrkene forsøker å sikre de sivile, men har en svært vanskelig oppgave. Ingen vet hvordan situasjonen vil utvikle seg fra time til time.

Vi ber om forbønn for denne dramatiske situasjonen som våre ivorianske venner nå opplever. Be for folk og land, og be om at denne situasjonen ikke må vare lenge. Be om beskyttelse for de sivile og be om vilje til at et hardt prøvet folk i kjølvannet av denne krisen sammen kan starte et krevende forsoningsarbeid.

Svært spent situasjon i Elfenbenskysten

Situasjonen i Elfenbenskysten er svært spent og helt uavklart etter søndagens presidentvalg i landet.

Fristen for en offentliggjøring av valgresultatet gikk ut natt til torsdag, uten at Den Uavhengige Valgkommisjonen (CEI) hadde annonsert noe.

Grunnen er at presidentens leir mener det har vært valgfusk i noen nordlige regioner, og nekter å godta resultatene fra disse. Opposisjonen på sin side krever en umiddelbar offentliggjøring av resultatene. Det samme gjør mange av de internasjonale aktørene, blant annet FN og EU.

Hver kveld fra kl 19 til 6 har det de siste dagene vært portforbud i landet, og dette er nå utvidet fram til søndag.

Situasjonen er spent, men foreløpig er det ikke meldt om voldelige sammenstøt. Men mange frykter at den mangeårige konflikten nå vil kunne blusse opp igjen.

Våre nasjonale medarbeidere er ved godt mot, men holder seg hjemme og avventer en avklaring på valgresultatet.

Vi oppfordrer til å be for situasjonen i Elfenbenskysten!

En avgjørende uke for Elfenbenskysten

Elfenbenskysten går nå inn i en helt avgjørende uke med tanke på landets mangeårige politisk ustabile situasjon. Valget kommende søndag skaper stor spenning blant landets innbyggere.

Lørdag startet valgkampen foran den andre valgrunden av presidentvalget i Elfenbenskysten. De to kandidatene er sittende president Laurent Gbagbo (38 % av stemmene i første valgrunde) og tidligere statsminister Alassane Dramane Ouattara (32 % av stemmene i første valgrunde). Begge har i mer enn tre tiår vært bitre politiske rivaler, noe som også har vist seg tydelig i retorikken dem i mellom. Gjensidige beskyldninger om at motstanderen er ansvarlig for borgerkrigen som brøt ut i 2002, og den åtte år lange unntakstilstanden i årene etter, gjør at debattklimaet bekymrer mange.

Media melder om at det i Abidjan fredag kom til voldelige samstøt mellom studentgrupper som støtter hver sin kandidat, og mange frykter at det kan være forsmaken på hva som venter.

Ingen av NLMs misjonærer befinner seg i Elfenbenskysten for tiden, men vi holder oss oppdatert via våre nasjonale arbeidere. De melder om en økende spenning i befolkningen, og om rykter som florerer.

- Alle spør seg nå om hvordan valdagen og tiden etter valget blir, sier en.

Oppfordringen til oss som misjonsfolk og medkristne er klar: ”Be til Herren om at vi må slippe det verste!”

Vær med og omslutt Elfenbenskysten med bønn i dagene som kommer!

En historisk dag i Elfenbenskysten

I dag går våre ivorianske venner til valgurnene – ti år siden siste gangen. Åtte år siden det mislykkede kuppforsøket som delte landet i to og som første til en fryktelig borgerkrig. Seks år siden de fleste hvite borgere evakuerte landet etter at de ble direkte mål for opptøyer, deriblant våre misjonærer. Fem år og sju utsatte valgdatoer etter at forrige valg egentlig skulle vært avholdt.

Mange har nok nesten avskrevet at det virkelig skulle bli et legalt presidentvalg i Elfenbenskysten.

Men nå er dagen her. Dagen da ivorianerne skal få bestemme hvem som skal styre landet de neste fem årene. Forhåpentligvis betyr dette en ny start for et land som gjennom det siste tiåret har befunnet seg i en unntakstilstand.

Men det knytter seg også stor spenning til hvorvidt valgets tapere vil akseptere vinneren, og hvorvidt det vil komme beskyldninger om valgfusk.

Landet vil nok de neste par dagene holde pusten i frykt for ny uro. Det viser også det faktum at myndighetene har tatt forholdsregler. Blant annet hindrer de all SMS-aktivitet i landet fram til tirsdag, trolig for å hindre at eventuell uro sprer seg raskt. Sikkerhetsstyrken som er satt i beredskap er på 10 000 mann, og består i tillegg til lokalt politi og militær av FN-styrker og franske militærstyrker.

Den største spenningen knytter seg nok vel så mye til dagen derpå som til selve dagen i dag. Så i begynnelsen av uka vil vi kanskje få de første indikasjoner på om Elfenbenskysten nå kan legge bak seg en årelang politisk konflikt eller om landet må belage seg på ny uro og usikkerhet.

Befolkningen er krigstrette og ønsker seg først og fremst stabilitet og fred. Men når vi vet at for eksempel 4 millioner av landets ungdommer er arbeidsledige sier det seg selv at det ikke skal så mye til før det oppstår sosial uro.

Jostein

- Jeg lytter fast på programmene

Vi ruller forsiktig inn i bydelen Banco i distriktet Abobo. Dette er ett av de aller mest muslimske områdene i Abidjan by. Her bor det mange mahouer. Vi er på vei til å treffe en av radioens lyttergrupper. Misjonens bil med kors-logoen lyser opp sammen med oss hvite besøkende. Det er første gangen jeg besøker denne lyttergruppen. I tillegg har jeg også tatt med meg besøk fra Norge. Til sammen er vi en delegasjon på fem, tre nordmenn og våre to nasjonale programledere.

I det vi nærmer oss, blir det stadig tydeligere at her er det muslimene som holder til. Heldekkende burkaer omgir oss, og en stor moské kommer til syne. Her skal vi sette oss ned og lytte til et kristent radioprogram sammen med våre mahouvenner.

Vi blir som alltid tatt varmt imot. Vi blir vist inn i et stort rom og gitt de beste stolene. Rommet fylles opp av mahouer. Det er tydelig at dette oppleves som en ”happening”, trolig fordi vi som hvite er der for første gang. På ekte mahouvis blir vi tilbudt vann. Det er alltid slik.

Mahoutrommene lyder ut fra radioen, og Mahourøsten begynner som alltid presis kl 16.30. Praten stilner og mahouene spisser ørene. Det er deres morsmål som lyder på eteren, og det er svært uvanlig. For det finnes ingen andre radioprogrammer på mahouspråket. Nysgjerrigheten og interessen er stor.

Mens vi lytter legger jeg merke til et eldre muslimsk ektepar. De sitter med sine muslimske bønnekranser og gjør sine ritualer mens de lytter. Det slår meg at vi sitter midt i et muslimsk miljø og lytter sammen på kristent radioprogram! Vi bringer kirken (les: Ordet om Jesus) ut til mennesker som aldri selv ville ha oppsøkt den. Vi har en åpen dør!

Etter at vi har lyttet sammen åpner vi alltid for diskusjon og spørsmål. Som vanlig er det den sosiale delen av programmet det er lettest å diskutere. Det er ”ufarlig” på en måte. Verre er det å gi inntrykk av at man er interessert i det åndelige budskapet. Hvordan vil da de muslimske vennene rundt reagere? Diskusjonen går ivrig blant lytterne om mahouspråket, og hvorvidt vi bør snakke avansert eller enkel mahou på radioen. Meningene er mange og engasjementet er stort, som alltid hos mahouene. De er stolte av språket sitt og kulturen sin, og alle har en mening.

Så kommer med ett et ganske så nærgående spørsmål. En gammel mahou er ganske så direkte: ”Dere vet at vi er muslimer og dere er kristne. Vår kultur påbyr oss å ta vennlig imot dere. Men jeg lurer på hva som egentlig er målet deres med å lage disse programmene. Hva vil dere egentlig?”

Spørsmålet er utfordrende. Det blir litt stille i lokalet, og mange lurer nok på hva misjonæren vil svare.

”Vi har to mål med radioprogrammene”, svarer jeg. ”Det første er å sette fokus på ting som er viktige for mahoufolket. Å løfte fram historien, kulturen og språket deres, og å sette positivt fokus på mahouene. Dere er stolte av kulturen deres, og vi ønsker å bidra til å bevare mahoukulturen.”

Det nikkes anerkjennende. Det er enighet om at dette er viktig, og mahouene er takknemlige for at misjonen vil bidra til å sette fokus på deres kultur.

”Det andre målet”, fortsetter jeg. ”Det er at vi ønsker å fortelle mahouene om Guds kjærlighet på mahouspråket. Vi ønsker å fortelle at Guds kjærlighet også gjelder for mahouene.”

Igjen nikkes det anerkjennende. Svaret er godkjent, og det er kommer ingen flere kritiske spørsmål. Etter hvert er det oppbruddstid. Mahouene takker så mye for at vi kom på besøk. De er beæret, akkurat som vi selv er det.

I det vi er i ferd med å gå kommer en av mahouene forsiktig bort til meg for å fortelle at han er en av dem som lytter jevnlig. ”Når jeg ikke har anledning til å lytte sammen med de andre her, lytter jeg alene hjemme hos meg selv”, forteller han. Han er utrolig takknemlig for radioprogrammene og han syns det vi formidler om den kristne tro er veldig interessant.

For meg representerer denne mahouen lytteren som i det stille følger programmene våre. Lytteren som ikke nødvendigvis tør å stille seg opp foran alle for å si at han er interessert i høre om kristendommen, men som gjerne vil formidle dette til oss i det stille. Lytteren som har et åpent sinn og som ønsker å lære og å forstå mer av hva Bibelens budskap sier om Guds kjærlighet gjennom Jesus Kristus, et kjærlighetsbudskap som også gjelder mahouene. Lytteren som kanskje en gang vil forstå hvem Jesus Kristus virkelig er.

Lytterrespons fra radiolytter

Radiosendingene på mahouspråket i Elfenbenskysten når stadig lengre, og blir stadig mer kjent blant mahoufolket. Gledelig er det også at vi etter hvert begynner å få tilbakemeldinger både skriftlig og muntlig fra mahouer som lytter til programmene våre.

Her gjengir vi en av tilbakemeldingene som er kommet:

Kjære brødre! Vær velsignet i Jesus Kristus vår Herre for alt arbeidet dere gjør for å nå mahoufolket med evangeliet, og for at dere løfter mahoufolket fram i lyset. Må Herren i sin godhet gi dere masse nåde tilbake. Jeg kommer opprinnelig fra Kamassela, en landsby i Touba kommune. Jeg er veldig glad for radiosendingene dere har på Fréquence Vie (kristen lokalradio i Abidjan) og for internettsiden deres (www.mahouweb.net). Jeg har vært kristen siden januar 2005, og er jeg er bosatt i Abidjan. Tusen takk igjen og Gud velsigne dere!

"Midlertidig ute av drift"

I skrivende stund skulle vi ha sittet på Air France sin flygning AF703 på vei fra Paris og hjem til Abidjan. I stedet sitter jeg i internettkroken på loftet hjemme hos mine foreldre i Kristiansand og skriver disse linjer.

Denne høsten blir dessverre annerledes enn vi hadde forestilt oss. Vi må nå innstille oss på norsk høst og kulde i stedet for ivoriansk varme og sol.

Grunnen er at Elisabeth sine leddgiktproblemer har forverret seg, og at vi i løpet av sommeroppholdet her i Norge har fått klar beskjed fra legen om at hun må begynne på sterk medisinering. Dette er medisiner som krever nøye oppfølging fra lege de første månedene, og som dermed hindrer oss i å reise ut i høst. Gir medisineringen den ønskede effekten vil vi kunne reise sørover igjen til vinteren.

Vi har nå flyttet retur-billettene våre til 28. desember, og håper at vi er på plass hjemme i Abidjan når kalenderen flyttes til 2011.

Situasjonen nå medfører selvfølgelig mange praktiske utfordringer. Mange ting har lagt seg veldig godt til rette. Vi takker for lån av bil, barnehageplass for Simone og kontorplass til meg. Leid hus så ut til å være innflyttingsklart, men uforutsette omstendigheter gjør at innflytting dit blir minst en måned forsinket. Dersom det ikke dukker opp et annet alternativ.

Det er krevende å omstille seg, spesielt når vi så gjerne ønsker å gå i gang med spennende oppgaver som venter i Abidjan. Vi velger likevel å tro at vi får noen gode måneder her hjemme i nord, og vi opplever at jentene våre trives og har godt av å få være litt i norske omgivelser.

Det skal sies at overskriften ikke er helt talende. Jeg kommer nemlig til å jobbe med det jeg kan få gjort her fra Norge i disse månedene, fra lånt kontor hos Norea Mediemisjon.

Vi er frimodige og ber om forbønn i den situasjonen som er oppstått, både for oss selv og for de vi arbeider blant og med i Elfenbenskysten. Takk også for forbønn for Elisabeths helseutfordringer.

Elisabeth & Jostein